Dette er 70. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
25. juni
«Å bli reddet av Lukasjenko, er en ydmykelse for Putin», sier NATO-trollet Aage Borchgrevink fra NATO-trollfabrikken Den norske Helsingforskomité. https://twitter.com/AageB/status/1672686786856861701
Men dette må først og fremst være en ydmykelse for Prigozhin, som gikk opp som en bjørn og ned som en skinnfell, og som nå later til å bli forvist til Hviterussland. Med mindre det var avtalt spill. «Professor Katarzyna Zysk sier det er flere ubesvarte spørsmål etter Wagnergruppens opprør i Russland . – Én teori er at Putin og Wagnergruppen har samarbeidet» (NRK).
Jeg tviler imidlertid på at det var avtalt, da Putin virket ekte fortvilet og engstelig under sin tale i går, alt annet enn avslappet. Jeg tror det var en impulsiv og temperamentsfull Prigozhin som feilberegnet.
«Herrefolket skal ikke behøve hjelp av kolkhosniker fra dusteland som Belarus», sier Borchgrevink videre. Slik viser han sitt sinne og sin skuffelse over at Prigozhin ikke lyktes med å få til borgerkrig i Russland, noe som er et effektivt middel til å splitte opp Russland, som har vært et mål for mange i Vesten siden 90-tallet.
24. juni 2023 ble en svært begivenhetsrik dag og man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner. Men det er åpenbart flere enn Borchgrevink som er skuffa. Blant dem er Mykhailo Podolyak, som er rådgiver for Zelenskyj og som «kritiserer leder av Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin, for å ha stanset opprøret» (NRK).
Zelensky har som kjent mange tilhengere i Norge. Særlig på Stortinget, i regjeringen og i redaksjonene. Og i diverse trollfabrikker. USA sa at opprøret representerte en mulighet for Ukraina.
Det russiske folks oppslutning om Putin og folkets forståelse for hans autoritære tiltak, som det nå antagelig vil bli flere av, vil nå bli større, tror jeg.
Seinere samme dag:
Oppstanden i Russland hadde nok en god virkning på ukrainernes motivasjon. Desto større var nok skuffelsen da opprøret ‘fislet ut’ etter noen timer. Men det hadde nok liten virkning på hva Russland gjorde på den ukrainske slagmarken. Over 800 ukrainske soldater drept på 24 timer, melder Hindustan Times.
Hvor lenge skal dette blodbadet pågå? For USA/NATO/EU med Norge er det åpenbart viktigere å skade Russland enn å berge Ukraina. Dessverre går det verst utover Ukraina og ukrainerne.
26. juni
«Russere elsker autoritære styresett». Dette er en typisk forestilling blant nordmenn. For vi blir alle indoktrinert med antirussisk propaganda, fra vugge til grav. Resultatet er i mange tilfeller, som forventet, russofobi.
Men hva med nordmenns hang til autoritære styresett? Under coronaen aksepterte nesten alle i Norge de autoritære tiltakene som myndighetene innførte. Jeg aksepterte dem også, sjøl om jeg ikke var fullt så lydig som de fleste andre. Jeg tok for eksempel ikke vaksinen, samt at jeg var ‘slapp’ med å bruke munnbind. Men jeg overholdt ellers tiltakene, av hensyn til de som var mer engstelige enn meg.
Videre: hvor mange nordmenn har protestert mot at norske myndigheter bedriver stadig mer overvåking? Skal vi tippe en prosent av det norske folk?
Hva vil jeg fram til? At mennesker flest, uansett ‘rase’, nasjonalitet, religion etc aksepterer inngrep i sine friheter så lenge myndighetene klarer å overbevise oss om at de har gode grunner til det (og at myndighetene klarer å overbevise oss om at de ikke har andre motiver enn de oppgir).
I går, etter forsøket på militærkupp i Russland, intervjuet NRKs Gro Holm flere russere på Dagsrevyen. Alle uttrykte full støtte til Putin mens en av dem helt uoppfordret sa at Putin nå bør få utvidede fullmakter. Jeg er overbevist om at de aller fleste nordmenn ville ha reagert på samme måte hvis noen hadde prøvd å begå militærkupp i Norge.
Hva er allikevel forskjellen på Russland og Norge? At Russland har farlige fiender som USA/NATO/EU, som også prøver å undergrave Russland innenifra. Dette vet russerne, så de aksepterer at myndighetene griper inn mot visse medier og organisasjoner, arresterer Alexej Navalnyj etc.
Men i Norge blir folk som Navalnyj, russiske vinnere av ‘fredsprisen’ etc markedsført som heltemodige forsvarere av menneskerettigheter, demokrati mm. Derfor er det i Norge liten forståelse for at Russland griper inn mot sånne folk og organisasjoner.
Jeg sier ikke at det er riktig av Russland å gjøre det, men at nordmenn flest hadde akseptert det hvis lignende hadde forekommet i Norge. Ja, jeg er overbevist om at de fleste i Norge hadde akseptert at for eksempel Pål Steigan hadde blitt satt i fengsel eller at Glenn Diesen hadde mistet sin jobb som professor hvis norske myndigheter hadde begrunnet det med at de fremmer russisk propaganda og/eller konspirasjonsteorier.
Men: det å reagere sånn er altså typisk menneskelig. Det å si at det kun er typisk for visse folkeslag eller ‘raser’ er i virkeligheten rasisme. Man kan på sett og viss si at ‘folk flest’ i verden faktisk tåler «så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv», som Arnulf Øverland sa.
Seinere samme dag:
Statistikk som viser at flere ukrainere, fra februar i fjor til mai i år, har flyktet til Russland enn til noe annet land. Nesten dobbelt så mange til Russland som til Polen, nr to på lista.
Estimated number of refugees from Ukraine recorded in Europe and Asia since February 2022 as of July 11, 2023, by selected country
28. juni
Halvsannheter.
I dagens Klassekampen viser ‘overredaktør’ Bjørgulv Braanen en sannsynlig årsak til at KK kom til feil konklusjon når det gjelder våpenstøtte til Ukraina. «Wagners stridsvogner og soldater ble i stedet møtt av applaus og blomster fra vanlige russere», da de inntok Rostov-na-Donu lørdag, sier han i dagens leder. Men det er jo bare halve sannheten, for de hyllet også Putin.
Det kan tenkes at Braanen baserer seg på NRK Dagsrevyens dekning av dette. For Dagsrevyen viste bare de som hyllet Wagner, mens andre kanaler viste at russere i Rostov hyllet både Wagnergruppa og Putin.
Braanen/KKs konklusjon om at Russland «slår sprekker» og at hendelsen i helga gir håp for den ukrainske «frigjøringskampen», er altså basert på en halvsannhet. Men en halv sannhet kan som kjent være en hel løgn, uten at jeg herved beskylder Braanen for å juge.
Jeg mistenker at lignende halvsannheter lå til grunn da KK, og andre norske medier, regjeringen og Stortinget og til slutt Rødt, gikk inn for å sende våpen til Ukraina. Altså det motsatte av det som hadde vært norsk sedvane siden 1959 og som tjente Norge vel inntil 24. februar i fjor.
Hvilke konsekvenser kuppforsøket (eller hva det var) vil få er vanskelig å si. Men når man baserer seg på halvsannheter eller ønsketenkning kan man fort komme til for optimistiske konklusjoner.
29. juni
Hva skal NATO gjøre når de ikke lenger har flere ukrainere de kan bruke som kanonføde?
«Problemet er at Ukraina vil gå tom for soldater før Russland, og dette er faktoren som til slutt vil avgjøre krigen». Viktor Orban sier det som det er mens norske medier og myndigheter følger et manus fra USA som går ut på at Ukraina kommer til å vinne krigen fordi Ukraina kommer til å vinne krigen.
Vi kan sjølsagt ikke se bort fra at det allerede er tusenvis av NATO-soldater i Ukraina og at flere kan bli satt inn. Men det er faktisk utenkelig at Ukraina kan vinne krigen kun med våpenstøtte.
Bortsett fra det så kan alt skje under krig, så man bør ikke se bort fra noe. Hvem hadde for en uke siden trodd at Wagner-gruppa skulle begå mytteri eller hva det var?
Neste gang kan det være ukrainske soldater som har fått nok. Eller noe helt annet kan skje, som at Ukraina gjennomfører et angrep på et atomkraftverk som Russland får skylda for, og som USA/NATO bruker som påskudd for atomangrep. To USA-senatorer, Lindsey Graham og Richard Blumenthal, tok nylig til orde for at Biden skal få fullmakt til det.
Ellers er det nok av dem som vil ha krig for krigens skyld, med andre ord evig krig. Som våpenindustrien, som ‘eier’ de fleste ledende politikere i USA gjennom kampanjebidrag som politikerne er avhengige av.