Dette er 18. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. mai
Tariq Ali i Klassekampen i dag:
«Hvorfor denne dobbeltmoralen? Om de store mediene presenterte det som skjer i Afrika, Jemen, Palestina på samme måte, ville folk vært veldig sinte. Krig er grusomt, men alle kriger er det, ikke bare denne.
Noen av reaksjonene på den russiske krigen i Ukraina kaller han «hysteri».
– Idioter som sier at Dostojevskijs bøker må fjernes, at man ikke skal undervise i russisk litteratur. Hvor kommer denne galskapen fra? Har noen sagt det samme om USA i Irak, Libya eller Syria? Nei. Og de som sier det mot Israel, BDS-kampanjen [Boycott, Divestment, Sanctions, red.anm.], blir konstant anklaget for å være antisemitter.
Dobbeltmoralen er del av måten vestlig ideologi blir brukt for å dominere opinionen, hevder Ali. Og han er nådeløs mot hovedstrømsmediene, som ifølge ham har fyret opp krigen.
– Vestlige medier jobber stort sett etter én felles linje. Man kunne sparket alle journalistene og kjørt samme artikkel på rotasjon overalt. I Tyskland pipler det tidvis ut en debatt, som i utsagnet fra Volkswagen-sjefen. Men i det store og hele er det en dårlig situasjon».
Seinere samme dag.
«Flere kilder hevder Putin driver detaljstyring i Ukraina. Statlig russisk TV ser mørkt på taktikken hans».
Norske medier kan ikke både si at det ikke finnes kritiske medier i Russland og stadig gjengi russiske medier, som dette, fra dagens Aftenposten. Mer her:
– Ærlig talt tror jeg situasjonen kommer til å bli langt verre for oss.
Ordende tilhørte Mikhail Khodaryonok. Han er tidligere oberst i den russiske hæren. Etter at han la marsjstøvlene på hyllen, har han hyppig dukket opp på TV og analysert Russlands militære strategi.
Mandag kveld snakket han om krigen i Ukraina. Nærmere bestemt at det ikke går spesielt bra i den russiske angrepskrigen mot nabolandet. Sjelden har analysen hans vært så krass.
– De bruker informasjon som beroligende midler. Dere må ikke svelge det, advarte han russiske TV-seere om (…)
Invasjonen har ikke hatt annet enn negative konsekvenser for Russland, ifølge Khodaryonok. Den har styrket samholdet blant USAs allierte i Europa, og fått Sverige og Finland til å ønske seg inn i Nato.
– Geopolitisk er vi helt isolerte. Og selv om vi ikke vil innrømme det selv, er mer eller mindre hele verden mot oss. Det er en situasjon vi må ut av, sa Khodaryonok».
Aftenposten sier også at dette er noe som skjer sjelden. Men jeg har mange ganger lagt merke til dette paradokset, altså at norske medier både påstår at det ikke finnes kritiske medier i Russland og siterer fra russiske medier som kritiserer myndighetene der. På den annen siden har det meg bekjent ALDRI skjedd tilsvarende i de store norske mediene, at de på samme måte har kritisert Norges kriger. Altså er det fristende å konkludere med at russiske medier er mer kritiske enn norske. Med statsmedier inkluderer jeg her Aftenposten, da de i mer enn 70 år har vært en flittig propagandist for Norges og dermed USA/NATOs utenrikspolitikk.
Seinere samme dag:
«Ukrainernes motstand er understøttet av en proukrainsk patriotisk fortelling – Tobias Sæther i Aftenposten i dag. Men han glemmer å si at denne ‘patriotismen’ har en mørk side, da den lefler med fascisme og ellers består av å indoktrinere russiske barn til å hate Russland og russere, forby politiske partier som ønsker bedre forbindelser til Russland mm. Skjønt han sier det indirekte: «Det er den russiske staten og Putin-regimet som i årene etter 2014 er blitt motpolen, den ‘konstituerende andre’, som ukrainerne definerer seg i motsetning til».
«President Volodymyr Zelenskyjs høye popularitetsrater reflekterer at politiske stridstemaer til en viss grad legges til side under krigen. Men det er særlig uttrykk for at ukrainerne står samlet mot Russlands krigføring». https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Jx9Bg8/derfor-lykkes-ukrainerne-saa-mye-bedre-enn-i-2014
Før Russlands invasjon var Zelenskyj nede på 20-tallet på meningsmålinger.
Seinere samme dag.
Det finnes ikke noe alternativ til NATO hevdes det nå både av SVere og ‘kommunister’. Men det mest soleklare alternativet kjenner de antageligvis ikke til: «Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (engelsk Non-Aligned Movement, NAM) er en internasjonal organisasjon av over 100 stater som anser seg nøytrale overfor de store maktblokkene».
Seinere samme dag.
Høyre foreslår i virkeligheten å utrede et sannhetsministerium og viser slik at de representerer krefter som er fiendtlige til ytringsfrihet, krefter vi ellers finner i «land vi ikke liker å sammenligne oss med». I en artikkel fra 15. mai, viser Tybring Gjedde at også FRP har livets rett.
«Forslaget viser at Høyres stortingsgruppe, inkludert landets tidligere statsminister Erna Solberg (H), tror at folk flest ikke evner å skille mellom russisk propaganda og faktabasert nyhetsformidling. Det viser også at begeistringen for EU er så stor at partiet potensielt er villig til å overlate prinsipielle beslutninger til dekreter fremsatt av en union der vi ikke engang er medlem.
I forslaget heter det: ‘Høyre ønsker en gjennomgang, på tvers av sektorer, av de ulike etatenes mandater, organisering og ressurser, med sikte på å oppnå bedre samhandling og koordinering og dermed mer effektiv og rettidig respons.’ Eller sagt på en annen måte, en tilrettelegging for mer statlig sensur og informasjonskontroll (…)
Historien har lært oss at kontroll eller forbud mot ytringer er enhver autoritær leders fremste våpen. Det er oppsiktsvekkende at Høyre ønsker å åpne diktatorenes verktøykasse med mål om å bekjempe usann informasjon de ikke liker. Fremskrittspartiet ønsker ikke en debatt på slike premisser. Vi vil derfor avvise forslaget fra Høyre».
Seinere samme dag.
FN sier at Russland (Hviterussland og Ukraina) kan løse verdens problemer med matvareforsyning, vel og merke hvis USA/NATO/EU avslutter sanksjonene mot Russland og Hviterussland. Men det vil de som kjent ikke. Russisk kilde, RT:com.
20. mai
Bård Standal hevder i en artikkel for Nettavisen at jeg har sagt at Putin er en frigjører. Det er blank løgn, men et typisk eksempel på hva som er i orden å si i det nåværende debattklimaet, også i en nettavis som krever å bli tatt på alvor.
Seinere samme dag.
«Steigan.no sitt politiske prosjekt er i motstrid til Rødts vedtatte politikk, heter det en uttalelse fra Rødts landsstyre fredag» (NRK).
Det at Rødt og Bjørnar Moxnes ikke har sagt noe slikt om NATO-medienes politiske prosjekter må vel da bety at de støtter deres politiske prosjekter? I Aftenpostens portrettintervju sa Steigan at hans politiske prosjekt var å hindre ny verdenskrig. Er Rødt mot det også?
«Rødts landsstyre stiller seg dermed bak partiledelsens kritikk mot steigan.no og oppfordrer tillitsvalgte i Rødt til å ta initiativ til å kvitte seg med aksjer».
Men det å ha aksjer i våpenindustrien og NATO-medier som TV 2, Aftenposten og VG er altså greit for ‘Rødt’. Dette partiet oser nå av feighet. Nå tar de avstand fra Norges beste medie, Steigan.no, på det som, i alle fall inntil nylig, var en kjernesak for partiet, nemlig anti-imperialisme og NATO-motstand. Dette for å berge den respektabiliteten de har oppnådd ved å komme på Stortinget.
21. mai
«Russland militære sier at de har ødelagt en stor forsendelse av vestlige våpen til Ukraina (…) – Høypresisjons, sjøbaserte langdistanse-missiler av typen Kalibr ødela et stort parti med våpen og militært utstyr levert fra USA og europeiske land nær Malin jernbanestasjon i Zhytomyr-regionen, heter det i en uttalelse fra Russlands forsvarsdepartement» (NRK).
Det er god grunn til å tro at dette stemmer. Alexander Mercouris og Scott Ritter og andre har varslet om det i et par måneder, samt at også NATO-medier har omtalt det iblant. I alle fall blir det vanskelig å opprettholde en motstandskamp når våpnene ikke når fram og det blir færre og færre soldater igjen til å betjene dem. Men våpenindustrien gleder seg uansett. For dette betyr nye våpenforsendelser til Ukraina, som med sannsynlighet også vil bli ødelagt.
Seinere samme dag:
Her mer om hva slags krefter Norge støtter i Ukraina:
«Parlamentet i Ukraina skal stemme over arbeidslivslover som ‘setter fagbevegelsen tilbake til 1800-tallet’ (…) I mars vedtok det ukrainske parlamentet krigstidslovgivning som sterkt begrenset fagforeningenes mulighet til å representere medlemmene sine, innførte ‘suspensjon av ansettelse’ (som betyr at ansatte ikke får sparken, men at deres arbeid og lønn er suspendert) og ga arbeidsgivere rett til ensidig å suspendere tariffavtaler».
Les: Ukrainas nye lover for arbeidslivet «åpner en Pandoras eske» for arbeiderne
Seinere samme dag:
«Budanov hevder videre at et kupp for å fjerne Putin fra makta allerede er i gang, og vil være umulig å stoppe» – ABC-nyheter for åtte dager siden. Vi venter fortsatt.
«Putin er alvorlig syk og i veldig dårlig psykisk og fysisk tilstand». Dette har NATO-mediene sagt i mye lenger tid enn åtte dager. Er det mer enn propaganda og ønsketenkning?
Seinere samme dag:
I 2008 sa Dmitro Jarosj at Ukraina før eller seinere er dømt til (doomed to) å føre krig mot Russland.
29. april 2015 meldte Thomas Vermes / ABC Nyheter at «den norske regjeringen ser på innlemmelsen av høyreekstreme Dmitro Jarosj i Ukrainas overkommando og militshæren inn i det offisielle forsvaret i Ukraina, som skritt i oppfyllelsen av fredsavtalen fra Minsk (min kursiv). Dette til tross for at Jarosj hadde forkastet fredsavtalen. https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/04/29/223040/norge-viktig-at-hoyreekstrem-militsleder-er-tatt-inn-i-ukrainas-forsvar?fbclid=IwAR2tyAeeAddjMkFhCOIGeJWZxbBGhoqitS-qJV-9SlNIJl-07GKhmaOg-P4
15. juni 2015 meldte Vermes/ABC Nyheter at «republikanere og Demokrater (i USA er) enige om å utelukke det de ser som den nynazistiske Azov-bataljonen i Ukrainas offisielle nasjonalgarde, fra amerikansk opplæring». I år har vi sett norske mediers nærmest febrilske forsøk på å hvitvaske Azov-bataljonen.
Les: Beskylder Ukrainas nasjonalgarde for å være nazifisert: Kongressen stopper støtte til Azov-bataljonen i Ukraina
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok