oss 100 kroner!
Dette er 25. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
12. juli
Kontraster.
«We are the world», det så faktisk ut som om NATO-lands ledere mente dette da de sang det i kor for noen år siden. I så fall lider de av vrangforestillinger basert på hybris og egen propaganda. For NATO-landene utgjør kun rundt 10 % av verdens befolkning. Det at Sverige og Finland eventuelt blir med forandrer ikke mye på det.
Hvem snakker vi egentlig om når vi snakker om vestlige ledere? Vi snakker i stor grad om representanter for kolonimakter. Dette er et faktum som bevisst nedtones fordi det ødelegger glansbildet av at Vesten med NATO, EU og Norge representer de gode kreftene i verden.
For afrikanerne, asiatene, og de som bor i Latin-Amerika, tilsammen rundt 85 % av verdens befolkning, er krigen i Ukraina bare nok en krig. Så de gidder knapt å høre på hva Zelenzky sier, mens vestlige medier og ledere gjentatte ganger har lagt ut den røde løperen for ham. Ja, vi har faktisk sett en heltedyrkning uten like i verdenshistorien. Men afrikanerne er, i motsetning til vestlige ledere, opptatt av at det må bli fred, forteller Vijay Prashad, indisk historiker, forfatter og journalist i Klassekampen i dag. Og i motsetning til vestlige ledere ser de at USA/NATO/EU er like skyldige i krigen som Russland. Altså skjønner de også, i motsetning til vestlige ledere, at det må inngås kompromisser. Også av hensyn til Vesten.
Når skal vestlige ledere begynne å orientere seg mot realitetene, at de kun representerer en liten del av verdens befolkning og at deres tid som koloniherrer er forbi?
«Den 20. juni talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Den afrikanske union (AU), til nesten ingen deltakere. ‘Vi var ikke særlig interessert i å arrangere dette møtet’, sa en statsembetsmann fra AU til meg på privaten. De 55 statslederne i AUs medlemsland var invitert til å overvære Zelenskyjs ti minutter lange videotale. Bare to logget seg på fra eget kontor: Denis Sassou-Nguesso (Republikken Kongo) og Alassane Ouattara (Elfenbenskysten) (…)
I begynnelsen av juni dro AUs leder Macky Sall (Senegal) og kommisjonsformann Moussa Faki Mahamat (Tsjad) til Sotsji i Russland for å møte president Vladimir Putin. Der diskuterte de problemene som Vestens sanksjoner mot Russland skaper for Afrika. Etter videomøtet med Zelenskyj senere i juni understreket både Sall og Faki at det er «et presserende behov for dialog for få en slutt på konflikten», og at det trengs «en fredelig løsning og en gjenopprettelse av fri handel». Verken Sall eller Faki sluttet opp om Vestens narrativ om konflikten i Ukraina, men oppfordret til dialog, en slutt på krigen og at forsendelsene med korn og kunstgjødsel fra Russland og Ukraina skulle gjenopptas.
I mars forklarte Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa regjeringens posisjon i konflikten for landets nasjonalforsamling. ‘Krigen kunne ha vært unngått’, sa Ramaphosa, ‘hvis Nato hadde lyttet til advarslene fra sine egne ledere og embetsmenn gjennom årene om at utvidelsen østover ville føre til mer, ikke mindre, ustabilitet i regionen’ (…)
Ramaphosa uttrykte også at Sør-Afrika godt kan tenke seg å mekle mellom Russland og Ukraina. Det finnes ingen forhandlingsvilje i Nato-landenes regjeringer, og de ivrer etter det den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin beskrev som å ‘vekke Russland’.
I de fleste afrikanske stater er den generelle oppfatningen at verken Russland eller Kina kan svekkes uten at det blir en katastrofe for det globale samfunnet. Hvis folk bekymrer seg for inflasjon nå, blir de rammet i enda større grad hvis USA trapper opp konflikten med rakettangrep mot russisk territorium.
De afrikanske statene har gjort det klart at de ikke vil tvinges til å velge side, siden dette ikke er deres konflikt. Ved avstemningen i april, som førte til at Russland ble suspendert fra FNs menneskerettighetsråd, avsto de fleste afrikanske statene fra å stemme – eller de stemte imot».
Seinere samme dag:
«Ukrainsk helsearbeider forteller om livet i russisk fangenskap: – Et helvete».
Hvis hun hadde sagt at hun ble pent behandlet ville ikke NRK ha fortalt det.
13. juli
Bedre seint enn aldri.
NATOs Aftenposten forteller i dag om ukrainere som gleder seg over at Russland tar over Donbass. Det kostet dem nok mye, for hittil har propagandaen gått ut på ukrainerne er et forent folk.
Seinere samme dag:
«Hungary declares energy emergency. Budapest will ban exports and boost domestic production ahead of possible winter shortages” https://www.rt.com/news/558914-hungary-declares-energy-emergency/
14. juli
«Som en som har hjulpet til med å planlegge statskupp, ikke her, men, du vet, andre steder: Det krever mye arbeid. Og det var ikke det han gjorde. Det var bare rusling rundt omkring, fra en idé til en annen. Til slutt slapp han opprørerne løs ved Capitol.»
John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver og USAs ambassadør til FN, om Donald Trump og kongresstormingen, til CNN 12. juni, sitert fra fra Klassekampen i dag. Bolton sa ikke om det inkluderte planlegging av statskuppet i Ukraina i 2014. Men han støtta det helt sikkert.
Seinere samme dag:
«EUs avgjørelse om å heve blokaden av Kaliningrad kan tolkes som en seier for Vladimir Putin, mener professor» (ABC-nyheter).
Denne retretten er en av flere og et av stadig flere tegn på at vestlige ledere ikke vet hva de gjør eller handler uten å tenke på konsekvenser. Andre retretter: EU ga etter for Russlands krav om å betale gass med rubler. Norge ga etter da Russland protesterte mot russisk transport via norske landeveier på Svalbard.
Seinere samme dag:
NATO-mediene jubler for hvert land som blir med i NATO, men tier om at Tyrkia, Egypt og Saudi Arabia kan bli med i BRICS (Brazil, Russland, India, Kina, og Sør-Afrika). Det betyr at de misliker det.
15. juli
Ungarn vurderer militære tiltak mot Ukraina for å beskytte ungarere der:
«Forholdet mellom de to nasjonene tok en vending til det verre i 2017, etter at Kiev vedtok en lov som innførte et veikart for å fjerne minoritetsspråk fra ukrainske skoler. Budapest sa at det var diskriminerende mot etniske ungarere og lovet å stå i veien for Ukrainas planer om å bli med i NATO og EU med mindre loven blir skrinlagt» (RT).
Seinere samme dag:
Som jeg og andre har sagt gjentatte ganger, så ønsker en stor del av øst-ukrainerne å være del av Russland, mens andre er mer eller mindre nøytrale til spørsmålet. Nå sier omsider NRK det også:
«Frykter ikke russisk okkupasjon.
Den ukrainske hæren kjemper en innbitt kamp for å slå tilbake russiske styrker fra Donbas i Øst-Ukraina. Men noen er ikke så bekymret for om russerne skulle komme. Ihor er en av dem. Han møter oss ved hageporten og viser stolt frem grønnsakene, druene og urtene som gror godt i bakgården. Vi er litt utenfor Kramatorsk i et boligområde på en høyde over byen.
– Hvorfor skulle jeg ha lyst til å forlate dette, spør han retorisk.
Han vil ikke kjempe for den ukrainske hæren. Derfor forlater han heller ikke hjemmet. Frykten er at han blir stoppet på et av de mange kontrollpunktene og at de vil tvinge ham til å bli soldat. Nettopp derfor, og fordi meningene hans er kontroversielle i Ukraina, vil han ikke vise ansiktet. NRK kjenner identiteten hans».
Dette er altså det forente folket NATO-mediene har snakket om fram til nå.
18. juli
«Putin er Breivik med masseødeleggelsesvåpen» – Ivar Dale fra den ‘nøytrale’ og ‘uavhengige’ Helsingforskomiteen.
Seinere samme dag:
Hvem tror Zelensky at han er, der han skjeller og smeller mot alle som ikke hjelper ham så mye som han ønsker: Canada, Tyskland, Ungarn osv?
Seinere samme dag:
«Britisk militærsjef: Våre spesialstyrker skal drive skjulte oppdrag mot Russland og Kina (…) De vil også bruke teknologi som undervannsdroner og kunstig intelligens, og utføre ‘falsk flag’»-operasjoner med falske signaler eller avledningsstyrker for å forvirre en fiende (…) The Guardian skriver at britiske spesialstyrker har vært aktive i Syria, Irak og Afghanistan, ‘men det militære synes det er på tide å gå videre’».
Dette ble meldt for et år siden, altså 7 måneder før Russlands invasjon av Ukraina.
19. juli
En hendelse som var viktig, om ikke avgjørende for at Krim ble gjenforent med Russland. Allikevel har den aldri meg bekjent blitt omtalt av noen av de større mediene i Norge, sjøl om det dreier seg om det man nesten må kalle en massakre:
Åtte busser med tilsammen 400 Krim-beboere var 20. februar 2014 på vei hjem fra Kiev i Ukraina til Krim da de ble stoppet og angrepet av en fascistisk/rasistisk ukrainsk mobb med skytevåpen og annet. 7 ble drept, andre slapp så vidt unna med livet i behold, men med varige skader.
Denne hendelsen skal ha vært avgjørende for at nasjonalforsamlingen på Krim ba Russland om beskyttelse og om hjelp til å avholde en folkeavstemning med sikte på gjenforening med Russland. Over 90 % av beboerne på Krim stemte for gjenforening. Denne gjenforeningen kaller norske medier og myndigheter vekselvis for okkupasjon eller anneksjon.
https://www.youtube.com/watch?v=loKajkXoTBU
20. juli
«Biden-administrasjonen prøver å presse Russland til å frigjøre Griner, som er varetektsfengslet i Russland for besittelse av cannabis. Så vil Biden/Harris bruke sin makt til å løslate de utallige amerikanerne som blir holdt i våre egne fengsler for besittelse av cannabis? Selvfølgelig ikke. Hykleri».
Det Tulsi Gabbard viser her er ikke bare hykleri, men om også en av mange former for propaganda fra USAs side.
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
