Dette er 59. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
25. april
Den tragiske krigen om Ukraina har fått flere og flere land til å tørre å løsrive seg fra kolonimaktenes (USA/NATO/EU) klamme grep og søke seg mot BRICS (Brazil, Russland, India, China og Sør-Afrika). 19 land søker nå opptak i BRICS.
Seinere samme dag:
Medienes bruk av begrepet «fullskala invasjon» om Russlands invasjon av Ukraina, istedenfor kun «invasjon», er så systematisk at de må være pålagt å bruke det. Jeg er også i tvil om det er riktig å kalle invasjonen for fullskala. Men det er ikke poenget her.
Jeg la merke til det samme om NATO/Norges krig mot Syria. Da var bruken av begrep som «borgerkrig» like systematisk (motsatt med krigen om Ukraina, der borgerkrigsaspektet forties). Skjedde det for å kamuflere at Norge/NATO fører krig mot Syria? Det, kamuflasje, er i alle fall virkningen av begrepsbruken. Her fra et kapittel i Norges krig mot Syria (2020).
Jeg nevner også at det har kommet på moten å skrive Kyiv istedenfor Kiev, Krym istedenfor Krim og Belarus istedenfor Hviterussland. Noen gir ordre og mediene lystrer. I det siste tilfellet vet jeg at det var Svetlana Tikhanovskaja, NATO-medienes yndling, den hviterussiske opposisjonslederen, som de kaller henne, som ga beskjed til norske myndigheter, som ga beskjed til norske medier, som lystret.
Seinere samme dag:
Det er viktig å være klar over at det meste av norske mediers, NATO-medienes, dekning av krigen om Ukraina har til hensikt å få oss til å tro at ‘vi’ kan vinne krigen (de sa det samme om krigene i Vietnam, Afghanistan, Irak og Syria). Det er for eksempel mer enn et år siden de sa at Russland var i ferd med å gå tom for våpen. Nå bringer Russland en ny type tanks inn i krigen. Kan det tenkes at vestlige ledere nå begynner å angre på at de erta på seg Russland? Tenker de i det hele tatt?
26. april
Rødt igjen.
Vi vet alle at Norges våpenforsendelser til Ukraina skyldes at USA/NATO krever det. Spørsmålet ville ellers aldri ha blitt aktuelt. Derfor vet vi også at disse våpenforsendelsene vil stanse så snart USA gjør det.
Rødt hevder å opptre uavhengig av USA/NATO. Men hva gjør Rødt hvis USA plutselig bestemmer seg for å avslutte våpenstøtten, Bjørnar Moxnes? (Jfr hvor brått og uventet USA trakk seg ut av Afghanistan i 2021, uten å varsle allierte). Da vil som sagt også den norske regjeringen avslutte sin våpenstøtte. Vil ‘uavhengige’ Rødt da fortsatt kreve at Norge skal sende våpen til Ukraina?
Seinere samme dag:
Aftenposten og elefantene i rommet
Man ser stadig at norske medier ser bort fra de mest sannsynlige forklaringene eller årsakene til en sak. Ta Nord Stream-sabotasjen. Etter at de russiske gassrørledningene ble sprengt 26. september i fjor var det ingen norske medier (bortsett fra steigan.no, som vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke) som beskyldte andre enn Russland, til tross for at USA så å si hadde annonsert det på forhånd.
Nå som Tucker Carlson har fått sparken fra Fox TV ser vi det samme, med Aftenposten som en av de mest ekstreme. I en artikkel av 25. april lanserer Aftenposten tre teorier, men ingen av dem antyder den mest sannsynlige: at Carlson i en årrekke har kritisert USAs, og dermed Norge og Aftenpostens utenrikspolitikk. Det gjelder både krigføringen mot Syria og krigføringen mot Russland. For når det gjelder det sistnevnte henger Carlson bjella på katten, dvs at USA/NATO/EU bruker krigen om innflytelse på Ukraina for å svekke, splitte eventuelt gi Russland et banesår. Carlson kritiserte også CIA og FBI, viet seg til benådning for Julian Assange og protesterte mot regimeendringstiltak på Cuba og i Venezuela.
Det finnes en god grunn til, nemlig at Carlson i et intervju i fra midten av mars fortalte om hvor flau han er over at han ble lurt til å støtte USAs krig mot Irak (da for CNN). Deretter kom sjølve ‘rosinen i pølsa’, nemlig da han fortalte at han etter mange år i mediebransjen måtte erkjenne at mediene rett og slett er del av myndighetenes kontrollapparat.
Han har også kritisert Trump, stikk i strid med hva norske medier sier, og sa dessuten at ledelsen i Fox TV var uenig med ham i flere spørsmål, men at han fikk lov til å holde på grunnet høye seertall. Dvs inntil 24. april.
Det at norske medier i mer eller mindre grad, med Aftenposten som versting og steigan.no som unntak (det finnes noen få andre norske unntak enn steigan, men steigan er det eneste norske med daglige publikasjoner) presterer å se bort fra disse store elefantene i rommet viser at de villeder oss framfor å informere oss, og at Tucker Carlson i alle fall langt på vei hadde rett da han sa at mediene er del av myndighetenes kontrollapparat. I alle land, vil jeg tilføye. Hvordan skal de ellers få sine respektive befolkninger til å akseptere politikk som i mange tilfeller er mot deres interesser?
Her link til det omtalte intervjuet med Carlson: https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/516980367285758
Her link til Aftenpostens ‘granskning’: https://www.aftenposten.no/verden/i/mQyzyv/han-var-en-av-trumps-favoritter-plutselig-fikk-han-sparken-hvorfor-her-er-tre-teorier
27. april
NATO klarer ikke å presse medlemslandene til å ruste opp nok, så de vurderer å starte en bank med ETT formål: krig.
28. april
«Russisk spesialfartøy ved Nord Stream fire dagar før eksplosjonane» (NRK).
La oss si at dette stemmer, hadde ikke også NATO-land «spesialfartøy», i det som praktisk talt er NATO-hav, da? Sjølsagt har de det, til enhver tid. Men NATO-medienes oppgave er til enhver tid å kaste mistanker på Russland, for å dreie vår oppmerksomhet dit. Det er krigspropaganda. Sjelden eller aldri bevis, men en konstant strøm av anklager, mens de lukker øyne og ører for det NATO driver med. NATOs bombing av Jugoslavia og Libya har ALDRI blitt gransket av NATO-medier som NRK TV 2 Nyheter Aftenposten CNN og BBC.
29. april
Propaganda har mange former. Taushet, eller sensur, er kanskje den viktigste og vanligste formen. I går skrev NRK: «Russisk spesialfartøy ved Nord Stream fire dagar før eksplosjonane» (som ødela Nord Stream).
I dag kan Terje Sørensen fortelle at opplysninger om andre lands fartøy i farvannet fantes i en artikkel som NRK brukte som kilde for sin artikkel. Men NRK valgte altså å sensurere opplysningen. Sørensen skriver:
«Hadde NRK vært en institusjon opptatt av å formidle objektiv og ikke-hovedstrømsmediespyttslikkende myndighetsunderdanighet, burde kringkasteren ha fortalt at også andre lands enheter åpenbart og i det samme tidsrommet, hadde vært på det aktuelle sprengningsstedet. Dette gjelder især når NRKs kilde – Information – inneholder opplysninger om nettopp dét!»
Her NRKs kilde, danske Information: «Specialfartøjet SS-750 var et af i alt seks russiske flådefartøjer, der kan have været i området i dagene op til sprængningen af rørledningerne». Fartøyene KAN altså ha vært der. Men det er heller ikke bevis på at Russland sprengte NS, heller ikke om fartøyene var der. Opplysningene stammer fra bl.a. anonyme kilder (som Hershs opplysninger). Men så kommer rosinen i pølsa: «også amerikanske fartøjer (var) i nærheden, ligesom en amerikansk overvågningshelikopter». https://www.information.dk/indland/2023/04/forsvaret-bekraefter-rusland-specialfartoej-naer-nord-streams-spraengningspunkt
Information, som også er et NATO-organ, mener allikevel at det kun kan ha vært Russland som gjorde det, og ser bort fra at USA gjorde det sjøl om USA så og si annonserte det på forhånd OG uttrykte glede over det etterpå. Poenget her er allikevel at NRK sensurerte bort USA-fartøyene i sin ‘avslørende’ reportasje.
Seinere samme dag:
Robert McNamara var forsvarsminister under presidentene Kennedy og Johnson. «Krigens tåke» var uttrykket han senere brukte om tilstanden han og presidentene befant seg i særlig de første årene av Vietnamkrigen. En tilstand der det var viktig å framstå som sterk, sikker og handlekraftig midt i en økende forvirring av svak og motstridende etterretning, med umotiverte, deserterende eller narkomane soldater og overmodige generaler. En tilstand der rasistiske forestillinger og hybris førte til at det til å begynne med var helt umulig å tro på etterretning som pekte i retning av at en gjeng med «gulinger» (gooks), var i ferd med å slå verdens største og mest avanserte militærmakt.
Ønsketenkning trumfet derfor realiteter. Så USA pøste på med flere soldater og flere bomber. Til ingen nytte, skulle det vise seg i det lange løp, men med fryktelige virkninger for Vietnam: Flere millioner døde og enorme miljøødeleggelser blant annet på grunn av USAs kjemiske krigføring og millioner av miner, som dreper og lemlester vietnamesere den dag idag, 48 år etter krigens slutt. De 45 000 amerikanske soldatene som ble drept er bare småtteri til sammenligning, men også noe som USA bare kan takke seg selv for. Se denne utmerkede dokumentaren, som er basert på intervjuer med Robert McNamara.
https://www.imdb.com/title/tt0317910/
Vestlige ledere i dag har den samme hybris og de samme til dels rasistiske forestillinger om russere, mens de fører krig mot Russland med ukrainere som kanonføde og Ukraina som slaktoffer. Men det kan hende at de innerst inne (utad må de framstå som sikre og handlekraftige) er like forvirret som McNamara/Johnson (Kennedy sa at han ville trappe ned/avslutte krigen rett før han døde), eventuelt innser at slaget om Ukraina er tapt, eller at det vil bli for farlig å forsøke og vinne krigen. Men de håper på det beste og ingen tør å være den første som ‘kaster inn håndkleet’. Aller minst tør norske ‘ledere’ det. Så de fortsetter for så å kunne overlate skylda for nederlaget til sine etterkommere i politikken.
Dette er en teori. Jeg ser ikke bort fra at russiske ledere tenker noenlunde det samme og at Russland kan tape krigen. Men jeg finner det mindre sannsynlig, da russerne fører en eksistensiell krig, mens USA/NATO/EU ‘kun’ fører en krig for å bevare sitt verdensherredømme (som de ikke lenger har). Dessuten har USA/NATO/EU nå begått samme feil som Hitler i 1941, da han innførte en tofrontskrig, både mot Vesten og Russland. For USA/NATO/EU ypper som kjent også til krig mot Kina.
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
