Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai

0

Dette er 19. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

23. mai

Michael McFaul, tidligere USA-ambassadør til Ukraina, sa nylig at det å juge er vanlig praksis for USAs diplomater og at en av løgnene var at de i 2021 lovte at Ukraina skulle bli med i NATO. Dette, og det faktum at USA/NATO har væpnet og trent ukrainske soldater, førte naturligvis til at ukrainske ledere ble ‘tøffere’ mot Russland enn de ellers ville ha vært.

Innrømmelsen kom under en debatt mellom McFaul, Stephen Walt og John Mearsheimer i Canada 12. mai, ifølge russiske RT, som gjenga denne replikkvekslingen:

Walt: «Så diplomatene våre lyver?»

McFaul: «Ja! Ja, slik er den virkelige verden, folkens. Sånn er det bare» (latter fra publikum).

Walt: «Våre diplomater lyver hele tiden, men russerne bør stole på dem når de kommer med løfter» (applaus fra publikum).

Seinere samme dag:

I 2011 sa NATO-medier som Dagbladet at Assad ville falle i løpet av noen måneder. I dag er overskriften at «krigen er tapt» for Russland. Dagbladet bruker ellers NATO-finansierte Bellingcat som ‘eksperter’, for da får Dagbladet det svaret de ønsker seg.

Jeg lytter både til sånne som Dagbladet og NRK og uavhengige eksperter som Scott Ritter og Alexander Mercouris, som forteller en helt annen historie. Dessuten har som sagt NATO-medier som Dagbladet et dårlig rulleblad. Så jeg tror at Russland er i ferd med å overta Donbass. Men det betyr ikke at krigen vil være over, da USA/NATO åpenbart ønsker å fortsette den.

24. mai

«En russisk FN-topp trekker seg i protest mot krigen i Ukraina».  Russland har altså politikere og embedsmenn på høyt nivå som trekker seg i protest mot Russlands krig mot Ukraina. Slike politikere og embedsmenn finnes ikke i Norge, altså sånne som trekker seg i protest mot Norges kriger.

Seinere samme dag:

NATO-land er nå i samtaler med mål om å bryte Russlands blokade og danne en «beskyttende korridor» ut av Odessa.  Russlands blokade skyldes vel at de ønsker å hindre at NATO sender våpen til Ukraina, mens NATO later som om de er bekymret for matkrise?

Seinere samme dag:

«Krigen i Ukraina er ikke en internasjonal konflikt, hevder den indiske forfatteren Vijay Prashad: – Dette er et europeisk problem. Løs det» (Klassekampen i dag).

USA/NATOs politikk har siden starten vært å isolere Russland fra resten av verden i håp om å kunne ta kontroll over landet. Derfor kuppet i Ukraina i 2014 og krigføringen mot Russland via Ukraina i dag. Men nå som Kina, India og andre land har blitt så sterke kan det ende med det motsatte, at Europa og USA blir isolert.

Seinere samme dag:

«Sterk misnøye med den manglende suksessen i den russiske krigføringen i Ukraina skal ligge bak ønsket om å fjerne president Vladimir Putin».

Mange i Russland syns at Putin er for snill. Så ABC Nyheter bør være forsiktig med hva de ønsker seg.

Seinere samme dag:

Når jeg ser hvordan NRK og andre NATO-medier reklamerer for den nye Top Gun-filmen minnes jeg at den første Top Gun-filmen skal ha økt rekrutteringen til USAs flyvåpen med 500 %.  Jeg tviler dessuten på at de hadde gitt filmen så god omtale hvis den hadde kommet i 2013. For nå blåser ekstremt ‘patriotiske’ vinder over hele Vesten.

25. mai

«I Ukraina er homofile ekteskap ulovlig, og det er sosialt akseptabelt å være nazist. Allikevel forventes det at alle venstreorienterte i Vesten skal vifte med Ukrainas gulblå flagg» – Jake Shields på Twitter.

Seinere samme dag:

George Soros sier at tredje verdenskrig kan være i gang og sivilisasjonen kan gå under. Det har han rett i når man ser USA/NATOs opptrapping av det som er en krig mot Russland, foreløpig kun med hjelp av Ukraina.  Men hva er Soros svar om ikke mer av den samme galskapen: «Den beste og kanskje eneste måten å bevare sivilisasjonen vår på er ved å bekjempe Putin så fort som mulig» (NTB/ABC).

Seinere samme dag:

«Når, i Guds navn, skal vi stå opp mot våpenlobbyen», spurte Biden etter skoleskytingen i Uvalde i Texas i går kveld.

Biden er fortvilet etter nok en massakre av denne typen, med god god grunn. Men hvem skal klare å stå opp mot våpenlobbyen når ikke han som skal være verdens mektigste mann klarer det? For det har USA-presidenter prøvd i minst 20 år.

Sannheten er dessverre at det er våpenindustrien eller det militær-industrielle kompleks som styrer USA. Og Norge i nesten like stor grad, helt uavhengig av hvem som er president i USA og statsminister i Norge. Man kan forstå Bidens nødrop når det gjelder hjemlige massedrap. Men på det globale plan er er Biden, og tidligere presidenter, våpenindustriens beste agenter sammen med NATOs ‘sjef’. Det Biden vil ha slutt på er altså dreping i USA, mens drepingen kan fortsette i land USA ikke liker, med USA/NATOs hjelp.

Seinere samme dag:

I NATO-propagandaen oppgis det kun en grunn til at så mange land har blitt medlemmer av ‘forsvarsalliansen’, og det er at de frykter Russland. Men som jeg har påvist mange ganger er det ikke så enkelt. For i så fall hadde det ikke vært nødvendig å invitere landene inn, heller ikke å bruke press, bestikkelser og skremselspropaganda for å få landene til å søke medlemskap.

I dagens Klassekampen forteller Kai Eide at han som Norges ambassadør til NATO 2002–2006 reiste til Georgia og Ukraina for å reklamere for NATO. «Særlig i Ukraina drev vi reklame for Nato. Dette gjorde åpenbart russerne urolige». Dette var altså før det ble offisielt at USA/NATO ønsket disse landene inn.

I intervjuet er han ganske kritisk til USA/NATOs politikk overfor Russland og sier blant annet dette om det som har skjedd etter at Sovjetunionen brøt sammen: 

«Dialog med Moskva ble ikke lenger prioritert. Vi hadde gått fra en bipolar til en unipolar orden. Mange i Vesten mente at det ikke var grunn til å ha en dialog med russerne lenger. Russland var blitt uviktig. Men med Russlands historie, ressurser og landmasse burde vi ha visst at Russland ville ha ambisjoner om å bli en stormakt igjen. Likevel fortsatte vi å ignorere Russland som en relevant og stor partner (…).

Parallelt (med løfter om at Georgia og Ukraina skulle bli med i NATO) kom USAs ønske om å plassere missilforsvar-systemer i Polen og Tsjekkia i møte med kjernevåpen fra Iran.  Det styrket paranoiaen i Moskva. Russerne tenkte: ‘Hvorfor der? Nær grensa til Russland’? Amerikanerne hadde sitt rasjonale, men det er klart russerne var mistenksomme, og det var mange av oss andre også». 

Da at Eide sier sånt er nok til at han blir beskyldt for å løpe Putins ærend osv. Slik er dagens Norge hvor NATO er den helligste av alle kuer. 

26.  mai

Coronaen skilte klinten fra hveten, dvs mellom de som viste respekt for andres valg når det gjaldt å ta vaksinen eller ikke, og de som ble rasende fordi andre ikke valgte å gjøre det samme som de sjøl gjorde. Skjønt mange viste også respekt for andres valg.

På samme måte med debatten etter at Russland invaderte Ukraina, bortsett fra at den er enda styggere. Og mitt inntrykk er at de som var respektløse overfor folk som ikke tok vaksinen er minst like respektløse overfor de som bidrar til ‘ulovlige’ perspektiver på det som faktisk er en krig mellom Russland på den ene siden og USA/NATO/EU/Ukraina på den andre, altså ikke bare mellom Russland og Ukraina. Eller for å si det på en annen måte: de som er autoritetstro tror på hva myndighetene sier uansett hva de sier, uansett hva slags myndigheter og uansett at de samme myndighetene har begått en rekke katastrofale feil.

Bård Larsen (Civita) er en typisk eksponent for dette, der hans ‘logikk’ er omtrent som følger: Hvis man sier noe som ligner på hva russiske myndigheter sier, deriblant noe så elementært som at NATO-utvidelsene er en trussel mot Russland, så er man også en russisk agent. Og slike bør ikke få tilgang til norske medier, mener Larsen, i alle fall relatert til russiske Anna Jevsejeva to artikler i Aftenposten.

Hvis man skal man nærme seg sannheten om en konflikt, en krig, må man sjølsagt diskutere årsakene til den. Og da må man også akseptere pro-russiske stemmer som Jevsejeva, uansett hvilken bakgrunn de har. Og det var særlig henne Larsen, eller rettere sagt det at Aftenposten har publisert henne, som Larsen hisset seg opp over.

Det Bård Larsen tar til orde for er hjernevask, da det er resultatet hvis man kun lytter til hva antirussiske medier og kilder sier. Og slik hjernevask fører til det hatet som preger store deler av det norske folk nå. Og hat fører til at nødvendige kompromisser blir umulig, kompromisser som er nødvendig for at krigen i eller om Ukraina skal ta slutt. Bård Larsen oppfører seg som om Russland har angrepet Norge, ikke et land som har ført en antirussisk politikk i åtte år.

Seinere samme dag:

NRK og andre NATO-medier dekker villig demonstrasjoner mot russiske myndigheter og støtter opp om statskupp og kriger i andre land. Men de har vist liten interesse for det mystiske maktskiftet i Pakistan og demonstrasjonene som fulgte. Kan det skyldes at Pakistan nå har fått en regjering som USA/NATO ønsker å beholde og at skiftet skjedde med USA/NATOs hjelp fordi de vil ha en mer antirussisk og antikinesisk regjering i Pakistan? Den avsatte statsministeren Imran Khan mener det og har varslet en demonstrasjon av millioner om det ikke snart blir avholdt nytt valg.

28. mai

Krigen i Ukraina er som kjent ikke så enkel som NRK vil ha det til. I dagens Klassekampen møter vi tre ukrainere som definerer seg sjøl som del av den ukrainske venstresida, Volodymyr Tsjemerys, Taras Bilous og Serhyj Movchan. Tsjemerys sier på den ene siden at han og meningsfeller kjemper for uavhengighet fra Russland. På den andre siden er han enig med Putin i at Ukraina må denazifiseres. Han sier ellers at Ukraina «praktisk talt har mistet sin suverenitet» og i dag ligner mer på «en klassisk koloni for vestlig imperialisme», og at nynazistiske grupper har fått stor betydning i Ukraina etter statskuppet i 2014. «De høyreekstreme og åpenlyst nazistiske væpnede gruppene har som funksjon å beskytte den herskende klassen (…) som kom til makta etter Maidan 2014. Samt funksjonen med å undertrykke dissens og alle former for protest».

«Tsjemerys skriver at Russland er ‘en imperialistisk makt’, men også at Ukraina de siste åtte årene har vært offer for vestlig imperialisme. Bare ‘et nederlag for myndighetene i Kyiv og nazistene åpner en sjanse for demokratiske og sosiale forandringer i Ukraina og en mulighet til å gjøre slutt på den unipolare verden’ (…) Dette er ikke bare kontroversielt å mene i Ukraina, men også ulovlig. Tsjemerys sier selv at «tusenvis» av mennesker har blitt arrestert siden 24. februar for å ha uttrykket «meninger som ikke sammenfaller med den offisielle propagandaen til myndighetene i Kyiv». Flere av disse står tiltalt for høyforræderi og risikerer 12 til 15 år i fengsel. Tsjemerys kaller også staten «totalitær» og viser til at Zelenskyj i mars signerte et dekret som forbød elleve politiske partier. Han mener disse innstrammingene i den politiske friheten særlig rammer venstresida (…)

Han langer ut mot «dem som kaller seg ‘venstreside’» og som fortsatt støtter myndighetene i Kyiv. ‘De som ordrett gjengir retorikken til de høyreekstreme og nyliberale, som ignorerer undertrykkelsen av venstresida i Ukraina og til og med skriver offentlige anklager mot dem på venstresida som ikke har forandret meningene sine, har ingen moralsk rett til å bli kalt en ‘venstreside’».

Taras Bilous bekrefter at høyreekstremistene lyktes med å sabotere de såkalte Minsk-avtalene, som var ment å skulle løse konflikten i Donbass. «Ifølge Bilous bidro konflikten i øst til å forgifte hele det ukrainske samfunnet. Denne misnøyen var det som brakte Volodymyr Zelenskyj til makta i 2019. Han var en komiker som lovet å få en slutt på konflikten og inngå en avtale med russerne. Zelenskyj ble valgt med 73 prosent av stemmene.

«Serhyj Movchan var en av dem som var optimistiske til at Zelenskyj kunne utgjøre en forskjell. Han ble skuffet over resultatet. – Han begynte bra. Han var en politiker for hele folket og skulle få slutt på krigen. Men så fikk han en mer og mer patriotisk agenda, sier han.

Etter at Joe Biden ble valgt til president i USA høsten 2020, endret Zelenskyj fullstendig kurs. Han stengte ‘prorussiske’ tv-kanaler og arresterte flere av sine politiske motstandere. Samtidig forlot han kompromisslinja og begynte å lobbyere for ukrainsk Nato-medlemskap.

Dette har av mange blitt pekt på som den kanskje viktigste faktoren som ledet til den russiske invasjonen. Tsjemerys mener Zelenskyj ga etter for press fra krefter i det ukrainske samfunnet som ville at han skulle fortsette den politikken han hadde blitt valgt for å få en slutt på».

Seinere samme dag:

Finnes det lenger noe som er ekte blant alle de organisasjonene som sier at de er for fred og andre gode formål? En tommelfingerregel kan være: jo mer (‘positiv’) plass de får i mediene, jo mer korrumperte er de, da positiv medieeksponering ofte er tegn på at staten står bak på en eller annen måte. Dette i tråd med stortingsmelding nr 15 (2008-2009):

«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører».

Les også: Styringsdokument for norsk imperialisme

I dagens Klassekampen mener ‘fredsforsker’ Trygve Borgersen at våpenstøtte til Ukraina må til «for fredens skyld», til tross for at det kun bidrar til at krigen forlenges. Han er masterstudent ved UiO og Institutt for fredsforskning (Prio). Jeg gjentar: Institutt for fredsforskning.

Jeg har flere ganger tidligere omtalt PRIOs utvikling etter at Johan Galtung ble tuppet ut, som da de deltok på et arrangement som støttet opp om krigen mot Syria.

Seinere samme dag:

Det som er tabu i Russland er ikke nødvendigvis tabu i Norge, og omvendt. Altså kan man i russiske medier få vite en del av det som er ‘forbudt’ å si i Norge (og omvendt), bortsett fra at enkelte mindre, alternative medier sier det, medier vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke. I Russland som i Norge.

De fleste lar seg dessverre skremme (tidligere også jeg, for da jeg var ung var jeg redd for å vise meg offentlig med Klassekampen, som da ikke var stuerein som i dag). Dessuten er det for de fleste for vanskelig og krevende å følge med på både hva ‘lovlige’ og ‘ulovlige’ medier sier og mange foretrekker et enkelt og ukomplisert verdensbilde, med helter og skurker. Som i eventyrene. Dessuten risikerer man tap av både venner, karriere og annet hvis man våger å bryte med flokken. Derfor har da også øvrigheta og dens medier lett spill når det gjelder å forme hva vi skal tro, hva vi skal ‘vite’ og hva vi tør å si. I Norge som i Russland og andre land.


Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022

Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022

Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022

Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022

Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 

Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022

Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022

Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022 

Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022

Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022  

Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022  

Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022  

Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022

Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022

Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022

Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022

Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022

Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022

@Krigsdagbok

Forrige artikkelFastlege i Bergen fraråder vaksinene – FHI reagerer hardt
Neste artikkelGoldman Sachs og BRICS