Krigsdagbok del 64 – 24. til 26. mai 2023

0

Dette er 64. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

24. mai

Det å innrømme at NATO/Norge er alliert med nazister i krigen mot Russland og at Russlands propaganda om dette dermed er sann, er nok tungt for Aftenposten, som i ny artikkel medgir at dette «passer godt inn i russisk propaganda».

«Det frivillige russiske korpset (RDK) (…) har tatt på seg ansvaret for lynangrepet mot russisk territorium mandag, som ifølge den lokale guvernøren fortsatt pågår tirsdag (…)

En av de sentrale personene i lynangrepet er russeren Denis Kapustin (…) Han betegnes som en av de farligste nynazistene i Europa. Kapustin leder en gruppe av etniske russere som kjemper på ukrainsk side av krigen. De ønsker et mindre Russland bestående av etniske russere». 


Det siste har de til felles med Alex Navalnyj og med USA/NATO/Ukrainas mål om splitte opp Russland ala Jugoslavia på 90-tallet.

Videre: «Kapustin har snakket negativt om Zelenskyj fordi han er jødisk og promoterer ‘de verste liberale verdiene’, skriver The Washington Post. De legger til at gruppen likevel hater Putin enda mer. Flere av de russiske nynazistene i gruppen hyllet terrorangrepene i Norge 22. juli 2011, viser en Bellingcat-analyse. Da ble 77 mennesker drept av høyreekstremisten Anders Behring Breivik».

Men hva skjedde sist lørdag? Da prøvde Klassekampen å klistre Putin til Breivik, sjøl om Putin fordømte Breiviks terror klart og tydelig, som andre statsledere. I virkeligheten er det altså Norge som sender våpen til ukrainske nazister, inkluderte russiske avhoppere/forrædere, med støtte fra Klassekampen og øvrige norske medier, regjeringen og Stortinget.

Mer: «Cæsar, som poserer sammen med nynazisten Kapustin 17. mai, er en kjent russisk høyreekstrem og tidligere medlem av den voldelige ekstremistgruppen Den russiske imperiale ligaen. Gruppen har tette bånd til nynazistiske grupper over hele Europa».

Kan man egentlig klandre russerne for at de ser på krigen som en eksistensiell trussel, som et deja vu fra historiens mørkeste avkroker?

«I Russland brukes angrepene dessuten som argument for å trappe opp krigen. De mest ivrige krigstilhengerne mener dette viser at Russland må innføre full mobilisering (…) Flere vestlige, russiske og ukrainske kilder mener det er liten tvil om at aksjonen ble godkjent av Ukraina, selv om det benektes offisielt». https://www.aftenposten.no/verden/i/9znBGw/caesar-og-rex-ryster-putin-krigen-maa-avsluttes-i-moskva

Seinere samme dag:

Jeg har hatt mye moro med den pompøse organisasjonen som kaller seg Den norske Helsingforskomiteen. Og pompøse har de blitt fordi de i nærmere 50 år har blitt dyrket som heltemodige forkjempere for menneskerettigheter, med en helt spesiell faglig og etisk integritet. Denne statusen har de fått, godt smurt av bevilgninger fra mørke krefter som USA, og med hjelp av medier som NRK, TV 2, Aftenposten og VG. Men i virkeligheten er de knapt opptatt av menneskerettigheter bortsett fra hvis de kan brukes i propagandakrigen mot Russland, og land som er mer eller mindre alliert med Russland, som Hviterussland.

I det siste har disse ‘menneskerettighetsforkjemperne’ bekymret seg over at sanksjonene mot Russland ikke virker. Mediene har som vanlig gitt dem god plass til å utgyte denne bekymringen. Dette utgjør bakgrunnen for at jeg kaller komiteen for en trollfabrikk. Jfr skjermdumpen nedenfor, som viser en side fra min siste bok Krig, som bestilt?

Mye moro med Helsingforskomiteen, som sagt, særlig på Twitter, der de får motstand. Noe de ikke får i norske medier. Så de er ikke vant til det og takler det dermed dårlig. Se gjerne denne tråden: https://twitter.com/nhc_no/status/1660690587287183360  

Seinere samme dag:

Åsmund Aukrust, medlem av utenriks og forsvarskomiteen, en mannlig kloning av Anniken Huitfeldt, som er en kloning av Killary Clinton, mener at alle er imponert over at verdens største krigsskip nå ligger i indre Oslofjord.

Snakk for deg sjøl, Aukrust. Store deler av det norske folk er mer skremt enn imponert av den militære machokulturen du lar deg imponere av. Denne mentaliteten blant norske politikere er ellers en typisk følge av NATO-medlemskapet og ligner mye på stoltheten russiske politikere viser overfor sine militærparader. Det er to sider av samme sak, men det skjønner neppe Aukrust, Huitfeldt, Stoltenberg og andre stoltenbergister.

NRK inviterte ikke til debatt om dette, men til et ekkokammer, der ‘Forsvarets’ Tom Røseth og Ole Martin Stormoen fra Norsk utenrikspolitisk institutt supplerte Aukrust. Det skal riktignok sies at NRKs Ugo Fermariello kom med noen innvendinger som førte til at det ikke ble 100 % enveiskjøring.

Krigsskipet frakter flere kampfly (75) enn Norge har til sammen, meldte Dagsrevyen. Ingvild Bryn var over seg av glede over dette.

25. mai

NATO-mediene og politikerne beskriver krigen i Ukraina, eller rettere sagt det at de lyktes med å framprovosere Russlands invasjon, som en suksess for NATO. Dette først og fremst fordi invasjonen førte til at Finland og Sverige ble skremt inn i NATO (av en krig som NATO framprovoserte). Tyrkia og Ungarn står imidlertid i veien for at Sverige faktisk blir medlem. I alle fall inntil videre.

Her bekrefter Jens Stoltenberg i virkeligheten det som mange andre har sagt: at krigen tvert imot kan bety slutten for NATO. For hva skal man med «historiens mektigste militærallianse» hvis den ikke klarer å stanse ETT land? Samtidig bekrefter han faktisk at NATO er i krig med Russland, for ellers ville han naturligvis ikke ha fryktet for at NATO skal tape krigen. Men han innrømmer naturligvis ikke det. Like lite som han innrømte at det var krig da han bomba Libya i 2011. 

Seinere samme dag:

Norges ‘forsvarsminister’ Bjørn Arild Gram presterte å si på NRKs Debatten at det «er ingen grunn til å tro» at det krigsskipet som USA har liggende i Oslofjorden har med seg atomvåpen. Tror han virkelig det eller juger han så han tror det sjøl? Jeg tror det mest sannsynlige er at han ikke bryr seg om det, at han ikke vil vite. For slik har norske politikere vært siden Norge ble med i NATO.

Jeg skrev det ovenforstående på impuls og rakk derfor ikke å få med meg ‘forsvarsministerens’ enda mer komiske uttalelse like etterpå. For da innrømte han at han ikke hadde spurt USA om skipet har atomvåpen med seg. Så da fikk vi bekreftet at Gram ikke vil vite. Deretter sa han at han det er «helt sikkert». Og hvorfor er det helt sikkert at skipet ikke har med atomvåpen, etter Grams mening? Jo, fordi det er NORSK POLITIKK at skip som legger til havn i Norge ikke skal ha atomvåpen, sa han. Norges stut av en ‘forsvarsminister’ tror altså at USA bryr seg om hva som er norsk politikk på dette området. Skal man le eller gråte? Dette er først og fremst tragisk, så da bør man gråte.

Men ‘forsvarsminister’ Gram ga seg ikke med det. «Russland har gått til angrep på en fredelig nabo», presterte han snart å si om Ukraina, et land hvis regime har bombet sin egen befolkning fra lufta siden 2014, samt at landets ledere like lenge har sagt at de fører krig mot Russland.

Gram ble supplert av gamle utslitte propagandafraser fra Christian Tybring-Gjedde og nok en utenrikspolitisk amatør, Venstres Sveinung Rotevatn, som presterte å si at krigen ikke har blitt trappet opp siden den startet.  Men det var tross alt oppløftende at Debatten denne gangen ga plass til opposisjon, ved Erling Borgen, Selma Flo-Munch, Mariette Lobo, Bård Wormdal, Bjørnar Moxnes og Tormod Heier. Det er ikke dagligvare hos NRK. Og det var morsomt at orlogskapten Tor Ivar Strømmen talte ‘forsvarsministeren’ midt imot om atomvåpnene. Atomvåpen er «standard» på sånne skip sa han.  Det var rosinen i pølsa for meg. 

USA er ingen venn, som Gram, Rotevatn og ‘Gjedda’ vil ha oss til å tro. For USA er Norge kun en base for overvåking av Russland og eventuell krig mot Russland, og andre land, som historien har vist oss.

26. mai

Sakharov-prisen, like korrumpert som ‘Fredsprisen’?

Jeg kjenner ikke historien til Sakharov-prisen så godt som historien til ‘Fredsprisen’. Men den er oppkalt etter en vinner av ‘Fredsprisen’ og den deles ut av en organisasjon som i høyeste grad er korrumpert: Den norske Helsingforskomiteen.

I år har komiteen gitt prisen til en organisasjon den sjøl er donor til, se skjermdump nedenfor. Den heter Truth Hounds, https://truth-hounds.org/en/about/  er fra Ukraina og hjelper Helsingforskomiteen med å finne bevis for russiske krigsforbrytelser i Ukraina. Ukrainas krigsforbrytelser, som har pågått siden 2014, er den ikke interessert i. I så fall hadde den ikke fått penger av Helsingforskomiteen og USA. Og da hadde den ikke kommet på norsk TV.

Truth Hounds har ellers noen av de samme donorene som Den norske Helsingforskomiteen, deriblant NED, som regnes som et CIA-organ, USAs utenriksdepartement og George Soros. Ja, komiteen gir altså noen av sine bevilgninger videre til Truth Hounds som den så gir Sakharov-prisen til. Komiteens Aage Borchgrevink sitter forøvrig i styret til Truth Hounds. Kanskje vi da kan anta at Helsingforskomiteen bevilger penger tilbake til ‘hundene’ som takk for hjelpen? Slikt samrøre lukter uansett av politisk korrupsjon.

Gi meg noe ekte, en organisasjon som IKKE er kjøpt og betalt av USA/NATO/EU/den norske staten. De finnes. Men de blir sjelden eller aldri dyrket av NRK, TV 2 og andre NATO-medier. For generøse bevilgninger fra USA/NATO/EU/den norske staten gir også god tilgang til norske medier. De som har mye fra før får mer mens de som har lite fra før ikke får noe.

Seinere samme dag:

«Ingen tvil om at medielandskapet har favorisert Erdogan, mener professor». I så fall på samme måte som vestlige medier favoriserer krigshissere som Joe Biden og Jens Stoltenberg, NRK.


Krigsdagbok del 63 – 20. til 23. mai 2023

Krigsdagbok del 62 – 12. til 19. mai 2023

Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023

Krigsdagbok del 60 – 30. april til 3. mai 2023

Krigsdagbok del 59 – 25. til 29. april 2023
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022  
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022  
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022  
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 
@Krigsdagbok

Forrige artikkelEuropas fall
Neste artikkelHar vi nasjonal styring over våre energiressurser?