Dette er 38. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. november
Et lite utvalg av misbrukte ord i Norge.
Uavhengig brukes om medier, organisasjoner og personer som er avhengige av offentlig/statlig støtte. Begrepet kritisk journalistikk brukes om ‘journalistikk’ som går ut på å kritisere andre land, mens Norges politikk overfor disse landene sjelden eller aldri kritiseres.
Hjelp brukes blant annet om Norges krigføring mot Syria. Forsvarsallianse om angrepsalliansen NATO. Fredsprisen gis til krigshissere og Stiftelsen Fritt Ord støtter prosjekter som bekjemper det frie ord, blant annet ved å bevilge penger til folk som nærmest ser det som sin livsoppgave å bekjempe det eneste mediet i Norge som bryter med ensrettingen på en del områder, nemlig Steigan.no.
Manifest Media får nå 1,5 millioner kroner av ‘Fritt ord’ for å «motvirke blogger som Steigan.no». «En av våre ambisjoner er å skille grunnløs konspirasjonsteori fra begrunnet systemkritikk, forklarer styreleder Magnus Engen Marsdal i Manifest Media». Jeg anbefaler ham å begynne med konspirasjonsteorien om at Russland sprengte sine egne gassrørledninger, fremmet av ‘uavhengige’ og ‘frie’ medier som NRK, TV 2, VG og Aftenposten. Deretter kan han for eksempel begynne med skikkelig systemkritikk, noe det er stor mangel på i de mediene han gjerne stiller opp for.
Steigan kommenterer: «Manifest, som fra før av har solgt seg til Kjell Inge Røkke for å propagandere for havvind, får nå store penger for å kjempe mot steigan.no.».
Les: En fantastisk æresbevisning fra Fritt Ord
Videre gir ‘Fritt ord’ penger til Klassekampen, som allerede får rundt 40 millioner kroner i årlig pressestøtte, mens Mediehuset Minerva får kr 85 000 for et prosjekt som heter “Russiske influensere i Norge”. Det som trengs i Norge er tvert imot undersøkelser av NATO-influensere i Norge, da det er et langt større problem. For de dominerer både norske regjeringer og storting, Forsvaret, nesten alle medier i Norge, samt en rekke såkalt uavhengige organisasjoner som Den norske Helsingforskomiteen. Og de juger oss stadig inn i kriger. Det er også noe du bør gripe tak i, Marsdal. Eller: hvorfor aksepterer du medier som stadig juger oss inn i kriger, men ikke det mediet i Norge som sterkest og klarest advarer mot kriger, samt avslører propagandaen krigene bygger på?
Seinere samme dag:
Medier, idrett og politikk
Hvis man skal håndplukke kriterier for utestengelse så finnes det ting som gjør at Norge også bør utestenges fra å avholde VM og OL. Det er derfor morsomt å registrere reaksjonene på det FIFA-sjef Gianni Infantino sa om vestlige mediers selektive politiske aktivisme. Fotballpresident Lise Klaveness mener at det var en «urovekkende tale». Men hun hadde ikke blitt uroet hvis hun på forhånd hadde kjent til hykleriet fra vestlige medier og myndigheter.
Infantino er «en av de siste som skal lekse opp for noen og enhver om moral og etikk», sa landslagssjef Ståle Solbakken. Men det er jo det som er Infantinos poeng, at de europeiske kolonimaktene (som dannet NATO og EU) bør være de siste til å moralisere over andre lands menneskerettighetsbrudd.
Dette handler ikke om at jeg forsvarer Qatars menneskerettighetsbrudd og heller ikke FIFA, som jeg ser på som en refleksjon av korrupsjonen i verdenssamfunnet. Det handler heller ikke om at jeg er interessert i fotball. Men jeg er interessert i hvordan idrett har blitt mer og mer politisert, også i Norge, hvordan norske idrettsledere og utøvere presses til å mene det som er ‘korrekt’ og til å gå inn for boikotter og utestengning av visse andre lands idrettsutøvere.
«Det å få en fotballpresident som inviterer til fest med å skjelle ut store deler av verden, det er ikke en god start på et idrettsarrangement, sier statsministeren til TV 2».
Hvis Fantini hadde skjelt ut Russland og Kina i steden for Vesten hadde Jonas Gahr Støre vært såre fornøyd. Vesten er forøvrig ikke «store deler av verden», kun 10-15% av verdens befolkning. Jeg la merke til at NRKs ‘idrettsekspert’, Jan Petter Saltvedt, mente at USA skulle ha fått fotball-VM i steden for Qatar. 😅
20. november
USA/NATO/Israel prøver å få til krig i Iran. Det har vært åpenbart for meg siden demonstrasjonene begynte. Denne gangen skyver de kvinner foran seg, da de gikk til krig mot Libya og Syria skjøv de barn foran seg. Det at Iran skulle ha beordret henrettelse av 15 000 demonstranter var naturligvis også en propagandaløgn, formidlet av blant annet Canadas statsminister. Men NATO-mediene likte løgnen, så de spredde den videre.
«Det ville ikke være første gang at iransk regimeskifte ble drevet fram av falske nyheter. I 1953 styrtet CIA regjeringen til statsminister Mohammad Mosaddegh i kjølvannet av hans nasjonalisering av iransk olje for å holde den utenfor hendene til vestlige multinasjonale selskaper. CIAs operasjon Mockingbird, som pågikk fra 1948 til 1976, infiltrerte pressa for å fremme desinformasjon og propaganda som smusslet for sine utenrikspolitiske mål – inkludert i Iran, som deklassifiserte dokumenter siden har avslørt».
21. november
Norges NATO-medlemskap ble vedtatt med udemokratiske metoder, som i Sverige og andre land. Nå viser de det seg at det, i Sverige, også har ført til at demokratiet, eller ytringsfriheten, innskrenkes ytterligere. For det har blitt vedtatt en lov som kriminaliserer journalistikk i tilfeller der svenske regjeringer anser at forholdet til andre land kan bli dårligere. Kun Vänsterpartiet og Miljøpartiet stemte mot. Partiet Liberalerna var først mot loven, men snudde da det kom i regjering.
Loven medfører at for eksempel Tyrkia kan sørge for at svenske journalister blir arrestert hvis de skulle finne på å avsløre noe om Tyrkias politikk eller Sveriges offisielle forbindelser til Tyrkia. Og når svenske journalister vet dette vil de sjølsagt være føre var, dvs sensurere seg sjøl.
«Et av eksemplene på en avsløring som nå kunne endt med en varsler i fengsel, eller å aldri se dagens lys, er Anders Kompass’ avsløring om hvordan franske FN-soldater i Den sentralafrikanske republikken i 2013 og 2014 begikk seksuelle overgrep mot barn.
– Jeg var forberedt på å betale prisen i FN, og det hadde ikke vært verre enn at jeg hadde fått sparken. Men om det handler om at man også skal få en fengselsdom (…) – I dag kan man jo også tenke seg at for eksempel Tyrkia ikke vil sette pris på visse avsløringer, påpeker Wetterling. Tyrkia har lagt sterkt press på Sverige etter at den tidligere, sosialdemokratiske regjeringen i vår søkte om svensk Nato-medlemskap»
Alle store, svenske medier har kritisert loven kraftig, men først nå i november. Kritikken kom først når det var for seint, som norske mediers kritikk av Norges krig mot Libya. Hvis de hadde vært kritiske før krigen kunne de ha hindret den. Åsa Linderborg er «nådeløs i kritikken av sine kolleger», ifølge Klassekampen
Så ille er det vel ikke i Norge? Vel, også i Norge er det mye norske journalister holder tett om av redsel for å få sparken, eventuelt bli satt i fengsel. Det holder at norske regjeringer sier «av hensyn til rikets sikkerhet».