oss 100 kroner!
Dette er 22. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. juni
«Vestlige land bør sende Ukraina tyngre våpen slik at de kan kjempe mot den russiske offensiven øst i landet, sier Stoltenberg».
Fortsatt ikke annet enn provokasjoner fra Jens Stoltenberg. Aldri et lite hint om forhandlinger. I intervjuet sa han også at «man må være forberedt på at krigen mellom Ukraina og Russland vil vare lenge, og påføre Ukraina mye lidelse i lang tid». Det er hva man kaller en selvoppfyllende profeti. For det gir seg sjøl at krigen blir langvarig og med mye lidelser når den eneste strategien er å pøse mer våpen inn i den.
«Som anarkister flest avviser også Ilya og gjengen staten. Derfor er det viktig for dem å få frem at de ikke kjemper for den ukrainske regjeringen, men for det ukrainske samfunnet».
Dette skriver ABC Nyheter om «Anarkistene The Black Head Quarters», som sier at de kjemper mot Putin, men altså også mot den staten som USA/NATO/EU og norske medier har fremmet siden 2014. Så hvor samlet er det ukrainske folket?
Seinere samme dag:
NATO-mediene har i månedsvis spekulert i at Putin er sjuk, ja, dødssjuk. Nå hevder Dagbladet at han er hypokonder i steden for å innrømme at de tok feil da de sa han var sjuk.
Seinere samme dag.
«Jens Stoltenberg advarer Norge mot frihandel med Kina» (NTB). Hva pokker har han med det å gjøre i sin stilling som NATOs generalsekretær? Utsagnet er i virkeligheten bare nok et eksempel på at han opererer som agent for haukene i USA, i dette tilfellet mot Kina, og som vanlig med norske medier som villige formidlere av propagandaen.
«– Når et land går i krig mot et annet land, så mener jeg de definitivt ikke skal stille til start i skirenn, sa Johannes Høsflot Klæbo» (om russiske langrennsløpere).
Men det sa han ikke da Norge gikk til krig mot Libya og Syria. Så dette er nok et eksempel på at norske idrettsutøvere mer og mer blir pressa til å uttale seg til fordel for Norges utenrikspolitikk, og at de lar seg presse i saker de antagelig kun har overfladisk kunnskap om. Så Aleksandr Bolsjunov er ganske nær sannheten når han kommenterer at de kanskje er «tvunget til å si det».
Seinere samme dag.
«Xi Jinping lover Vladimir Putin støtte fra Kina» (NTB).
Det var få som trodde at Russland ville invadere Ukraina, rett og slett fordi de da ville få store deler av verden mot seg. Vi vet fortsatt ikke om Kina ble innviet i planen og om Kina var med på en konspirasjon mot Ukraina. Men det var i alle fall ingen grunn til å bli overrasket over at Kina inntok en tilsynelatende nøytral posisjon. Faktisk har land som til sammen representerer 85 % av verdens befolkning inntatt en nøytral posisjon.
Desto mer overrasket ble jeg da det viste seg at Jens Stoltenberg og andre syntes å være nærmest i sjokk over at Kina ikke ville bli med dem på USA/NATOs krigføring mot Russland, verken med sanksjoner, fordømmelser eller annet. Hadde de virkelig ikke tatt det i betraktning da de provoserte Russland til å invadere?
I alle fall har Kina kommet mer og mer ned på Russlands side samt at sanksjonskrigen mot Russland heller ikke virker slik USA/NATO/EU håpet på. Så hva baserer de egentlig sin politikk på? Ønskedrømmer?
Seinere samme dag.
«Paven i nytt intervju: Vesten kan ha provosert fram krigen i Ukraina. Ukraina-krigen handler ikke om de gode mot de onde (…) Russlands invasjon av Ukraina var «kanskje provosert fram».
16. juni
Robert Mood sier: «USA og NATO fører proxy-krig mot Russland og indirekte Kina i Ukraina. Det er i USA og NATOs egeninteresse å holde krigen gående for å svekke RUS så mye som mulig og dermed også aksen Kina- Russland. Pent nei, realpolitikk ja».
Seinere samme dag.
Jens Stoltenberg innrømmer nå at det, grunnet Tyrkias motstand, ikke er så lett å «hjelpe» Sverige og Finland inn i NATO som han håpet. Men målet står fast, sier han, samtidig som han også sier at «alliansen er innstilt på langvarig og omfattende støtte til Ukraina (…) i et omfang vi ikke har sett tidligere».
Jens stadfester altså at han er en av beste vennene Det militær-industrielle kompleks har. Det at han prøver å presse Sverige og Finland inn i NATO er et symptom på det samme og nok et bevis på at det er mye annet enn frykt for Russland som fører til at land blir medlemmer i NATO. Slik var det også da Norge ble medlem etter en kampanje av skremselspropaganda, løgner og andre skitne tricks.
18. juni
Petro Poroshenko, Ukrainas tidligere president, sa nylig det mange har hatt en anelse om, nemlig at det aldri var meningen å overholde Minsk-avtalene av 2014 og 2015. Hensikten med å inngå dem var fra ukrainske side å vinne tid til å ruste opp, har Poroshenko sagt til tyske DW News og andre. Og til det fikk de som kjent hjelp av USA/NATO. Det at USA/NATO heller ikke har presset Ukraina til å overholde avtalene viser at heller ikke de hadde ærlige hensikter med avtalene. https://www.youtube.com/watch?v=YgpZ9mQ8p18
Seinere samme dag:
NATO-kringkasteren NRK med nok et helteportrett av han som bomba Libya og seinere sa at han vil gjøre det igjen.
19. juni
Israel truet for snart en uke siden med å bombe presidentpalasset i Syria, men ikke et ord om dette i NATO-medier som NRK, TV 2 og Aftenposten. Morten Myksvoll, Bergens Tidende, oppfordret til dette i 2018, så han sitrer nok av forventning nå.
Seinere samme dag:
Det er vanligvis ikke smart å skjelle ut de man er avhengig av å få hjelp av. Så hvorfor gjør allikevel Volodymyr Zelenskyj og andre ukrainske ledere det, der de klager over at de får for lite våpen fra NATO-land og at vestlige ledere svikter dem? Jeg tror det er fordi de føler seg snytt. For USA har jo tidligere, i alle fall så tidlig som 2016, lovet dem all den hjelp de trenger i krigen mot Russland, mens andre NATO-land kan ha gitt dem grunn til å tro det samme. Zelensky & co spiller altså på vestlige lederes dårlige samvittighet (i den grad de har noe sånt). Jfr Jens Stoltenberg, som nylig sa at han syns det var «smertefullt å si nei til Zelenskyj». Det gjaldt Zelenskys ønske om flyforbudssone.
Patrick Sanders, den nye sjefen for den britiske hæren, synes imidlertid å være gal nok til å trappe opp krigen ytterligere, ved å si at det nå er «nødvendig å bygge en hær som er i stand til å kjempe ved siden av våre allierte og nedkjempe Russland i strid» (ABC-nyheter).
Hvorfor hjelpe et regime som langt på vei kan takke seg sjøl, USA, NATO og EU for at Russland invaderte? Ja, ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland mens de har indoktrinert sine barn til å hate russere, forbudt politiske partier og medier som vil ha bedre forbindelser til Russland mm. Og nylig sa Ukrainas tidligere president Petro Poroshenko at Ukraina aldri mente alvor med Minsk-avtalene fra 2014 og 2015, som tok sikte på å stanse voldshandlingene og å innføre selvstyre for visse områder i Donetsk og Luhansk, samt en desentraliseringsreform i hele Ukraina gjennom grunnlovsendring. Poroshenko sa at han inngikk avtalene for å vinne tid til å ruste opp mot Russland, noe USA/NATO/EU altså hjalp Ukraina med. Vi vet også at USA/NATO/EU kunne ha presset Ukraina til å implementere avtalene, men at heller ikke det ble gjort. De var heller ikke villige til andre kompromisser med Russland.
Og hvorfor sende våpen til Ukrainas kamp mot Russland når vi ikke sender våpen til Palestinas kamp mot Israel og Syrias kamp mot USA, Tyrkia og andre okkupanter?
Og hvor lenge vil europeiske velgere akseptere å betale med dårligere levekår for sine lederes uansvarlige og farlige politikk?
20. juni.
«Kinas import av råolje fra Russland var i mai 55 prosent høyere enn i samme måned i fjor, det skriver Reuters. Dette skjer samtidig som mange vestlige land har innført forbud mot import av russisk olje som følge av krigen i Ukraina» (NRK).
Det som skjer nå er, ifølge blant annet Alexander Mercorius og The Duran, at disse vestlige land kjøper russisk olje fra Kina, som naturligvis selger den med fortjeneste.
21. juni
«Flere eksperter peker på Tyskland som den store sinka».
Propagandaen for å styrke USA/NATO/Ukrainas krig mot Russland har mange former. Som Dagbladet i dag, der Marthe Lien og Jesper Nordahl på denne måten klandrer Tyskland for at de ikke sender nok våpen til Ukraina.
24. juni
Asles Toje er en snobb, men han han er også en realist og lite redd for å gå mot strømmen. I denne artikkelen kommer perlene som på en snor:
«En blanding av moralisme og selvskading kan koste Vesten det globale lederskapet».
«I mars skrev The Economist at bare sanksjonene var harde nok, ville de ‘knekke’ Russland. Russland ble så verdens mest sanksjonerte stat, mer enn Nord-Korea. I juni konkluderte The Economist, fårete, at den russiske økonomien var ‘back on track’ med rekordstort handelsoverskudd. Dette kommer, blant annet, av at mye av verden ikke slutter opp om sanksjonene. Russland tjener i dag mer på eksport av olje enn før krigen: De selger den til India og Kina med rabatt. Vesten har skapt en gigantisk subsidie av våre økonomiske konkurrenter».
«Det er noe galt med Vesten. Før kunne vi være brautende og uvørne, absolutt, men vi var sjelden dumme. Vesten ledes av politikere som vakler mellom maktesløshet og vidløftige visjoner om ‘å redde verden’. Få ønsker å bli fersket i å sette sine nasjonale interesser først».
«NGO-ene som den norske staten betaler for å drive lobbyvirksomhet mot seg selv, med mål å gjøre NGOens mål til norsk utenrikspolitikk».
«Lederen (i et ikke-vestlig land) sa det er null poeng å komme Vesten i møte på noe som helst, siden vi snart vil bryte avtalen fordi vi har funnet noe annet å kritisere».
Seinere samme dag:
I vinter sa provokatøren Jens Stoltenberg at han ville hjelpe Sverige og Finland inn i NATO og at det kun skulle ta et par uker fra det tidspunktet landene søkte, og i alle fall før NATO-toppmøtet 28. til 30. juni. «Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato, og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sa Stoltenberg i en uttalelse samme dag (18. mai) som Finlands president og statsminister sa ja til Nato» (NTB ved ABC-nyheter).
Nå, etter måneder, har det gått opp for ham at det blir vanskelig grunnet Tyrkias motstand. Men NATO-mediene kommer til å fortsette dyrkningen av ham også etter denne feiltagelsen.
26. juni
Ukraina vil ikke søke NATO-medlemskap, det har de sagt flere ganger i det siste. Så hvorfor kan ikke USA/NATO garantere at Ukraina ikke vil bli NATO-medlem? Svaret er nok desverre at USA/NATO prøver å lokke/lure/skremme/bestikke alle land inn i NATO. Alle bortsett fra Russland og Kina.
Seinere samme dag:
Putins tale 17 juni var viktig og bør sees/høres av alle som har interesse av hva som foregår i verden, UANSETT hva man mener om Putin, Russland og krigen i Ukraina. Den lange talen viser også at spekulasjoner om at Putin skal ha dårlige helse, som har florert i norske medier, neppe er annet enn propaganda. Det at NRK og TV 2 kun viste korte utdrag av talen, viser at de ikke ønsker at det norske folk skal se/høre den, kun deres kommentarer til talen. Norske medier opptrer altså som det norske folks formyndere.
Noe av det mest bemerkelsesverdige med talen, etter min mening, er hvordan Putin frir til utviklingslandene, både ved å erklære at den USA-ledede verdensordenen med dollarhegemoniet er over og ved å love at Russland, med sitt stadig større overskudd av korn, kan hjelpe utviklingslandene med det, og annet.
Seinere samme dag:
«Moskvas handlinger i Ukraina kan ikke rettferdiggjøres – men de er ikke uprovoserte, ifølge den tyrkiske presidentens talsmann.» (RT).
Erdogans talsmann Ibrahim Kalin sier som sant er, at Russlands invasjon ble provosert fram. Vil NATO-mediene gjengi dette?
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
