Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022

0
Nazisten Oleh Tyahnybok på talerstolen. Innfelt Tyahnybok med Victoria Nuland

Av Lars Birkelund.

7. mars

NRK glimter til iblant, som i en artikkel av 6. mars 2014 om den ukrainske fascist-regjeringen Erna Solbergs regjering begynte å støtte etter statskuppet 22. februar 2014. Sterke ord? Nei, ikke ifølge NRK:

«Mange av representantene Brende snakker om har bakgrunn fra de ytterste høyre og har vært med å etablere fascistiske og nazistiske organisasjoner (…)

– I Europeisk målestokk ligger Svoboda langt til høyre og lenger til høyre enn Jean Marie Le Pens franske Front National, sier seniorforsker Jakub Godzimirski ved NUPI til NRK.

Visestatsminister Oleksandr Sych, forsvarsminister Ihor Tenyukh, landbruksminister Igor Shvaika og miljøvernminister Andrej Moknyk er alle medlemmer av det tidligere nasjonalsosialistiske partiet. Partiet ble opprinnelig grunnlagt som det Nasjonalsosialistiske partiet SNPU i 1995 med klare referanse til Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske naziparti (…)

I 1999 etablererte de en paramilitær gruppe som kalte seg «Ukrainas patrioter» som blant annet hadde et svastikalignende symbol. Gruppen ble senere kastet ut av Svoboda i 2004 i forbindelse med reformeringen av partiet. Men fortsatt deltar mange av partiets medlemmer på arrangementene til «Ukrainas patrioter»». https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709

Ingen bør være forundret over at det ble krig i landet med sånne folk i regjering. Men hvordan kunne Solberg, regjeringen og Stortinget finne på å støtte disse, særlig på bakgrunn av at det allerede 2. desember 2013 ble kjent at statskuppet, som da var i gjæring, kunne føre til krig? Også det ble meldt av NRK, på Dagsrevyen.

Under lupen: Dagsrevyens Ukraina-dekning 2013/14 

Dmitro Jarosj i koseintervju med NRKs Hans Wilhelm Steinfeld dagen etter Odessa-massakren.

Vestlige ledere må enten ha ønsket krig eller ha vært svært skjødesløse når det gjaldt faren for at det kunne bli krig. Da Russland invaderte i forrige uke hadde det allerede blitt drept rundt 15 000 mennesker i denne krigen. Noen sier langt flere.

Seinere samme dag:

Tidligere har Norge forbudt å sende våpen og å tillate fremmedkrigere til land i krig.  Men nå er norske politikere i blodtåka, så da glemmer de slike forsiktighetsregler. Qasim Ali, samfunnsdebattant, skrev om konsekvensene i Klassekampen 7. mars:

«Hvor ansvarlig er det egentlig å sende våpen og tillate fremmedkrigere å krige i Ukraina? Å sende våpen er å kaste bensin på bålet. Det vil holde liv i en konflikt som egentlig allerede er avgjort. Russland er en militær overmakt og våpenleveranser kommer ikke til å endre dette. Ukraina sine militære styrker kommer til å falle.

For ti år siden i lokket krigen i Syria til seg islamister fra Europa. Krigen i Ukraina kan komme til å lokke til seg europeiske høyreekstreme. Vi har sett en økende radikalisering av både russere og ukrainere, som har formet væpnede militser som har kjempet i borgerkrigen siden 2014. Allerede har du fremmedkrigere fra en rekke land, med blant andre egne georgiske og serbiske militser alliert på hver sin side. En rekke norske høyreekstreme har dratt for å kjempe ved sine ukrainske «brødres» side de siste ti årene, og nå melder ambassaden om flere som ønsker å melde seg.

De som vil reise som fremmedkrigere er ikke nødvendigvis tilknyttet noen høyreekstreme grupper – men slikt endrer seg raskt i krig. Med tiden vil alternativene bli færre, og man blir nødt til bli del av den sterkeste brigaden. Slik europeiske fremmedkrigere gjorde i Syria, der de havnet hos IS.

Det ukrainerne mest sannsynlig vil ende opp med ved en russisk okkupasjon vil være en terrorstrategi; bomber, IED, angrep på den russiske minoriteten og russiske «symboler». Kanskje vil de dele ut våpen for å drive et opprør, men da vil du få ulike militser basert på etnisitet, religion og så videre som kjemper mot hverandre. Terskelen for etnisk vold er lav i Ukraina.

Er dette en situasjon vi ønsker? Ønsker vi et nytt Irak, et nytt Syria, et nytt Jugoslavia?

Organiserte kriminelle vet å tjene på krig, og når lov og orden bryter sammen gjør de fort industri av menneskesmugling, kidnapping, prostitusjon og våpensalg. I Syria så vi hvor fort våpen og penger kan komme på avveie. Ukraina er at av verdens mest korrupte land og hjem til noen av Europas mektigste mafiaklaner. Insentivene for krigføring kan fort bli større enn ønsket om fred.

Derfor bør ikke Norge sende våpen eller tillate fremmedkrigere i å delta, men heller øke den humanitære bistanden og ta imot flest mulig flyktninger. Det er slik vi kan hjelpe ukrainere flest». 

Les: Når krigen lokker

8. mars

“Biden in 1997 saying that the only thing that could provoke a ‘vigorous and hostile’ Russian response would be if NATO expanded as far as the Baltic states”. Dagens USA-president var altså klar over at NATO-utvidelsene kunne føre til krig allerede i 1997. Og dermed visste han hva han gjorde da han, før Russlands invasjon, heller ikke var villig til kompromisser når det gjelder Ukrainas NATO-medlemskap.  

Seinere samme dag:

På tide å minne om at Ukraina og USA var de eneste landene som stemte mot å fordømme nazisme i FNs generalforsamling: https://www.facebook.com/photo/?fbid=10158375857390952&set=a.406405765951

Seinere samme dag:

Ukrainerne har sjølsagt rett til å forsvare seg. Men den fascistiske Azov-bataljonen er del av Ukrainas hær, og det er altså disse fascistene norske og andre vestlige myndigheter har alliert seg med. Vestlige myndigheter handler altså like hodeløst nå som da de gikk til krig mot Afghanistan, Irak, Libya og Syria.

Les: Ukrainas beryktede regiment lokker høyreekstremister fra hele verden

Seinere samme dag: USA har i over 20 år prøvd å styrte Venezuelas regjeringer, med flere forsøk på statskupp, sabotasje og sanksjoner som har drept anslagsvis hundre tusen mennesker og drevet millioner på flukt. Sanksjonene har framfor alt blitt rettet mot Venezuelas viktigste inntektskilde, olje. Nå viser USA igjen sitt sanne ansikt, dvs at INTET av deres politikk dreier seg om menneskerettigheter, ALT om egeninteresser, dvs elitenes interesser. Ikke folket. For nå vil USA plutselig kjøpe olje av Venezuela i steden for av Russland. Så nå kan vi vente oss mer positiv omtale av Venezuela også i norske NATO-medier.

Seinere samme dag:

«Enten er dere med oss eller så er dere med terroristene», sa George Bush før han gikk til krig mot Afghanistan i 2001. Det ble han hånet og latterliggjort for. Men nå finnes samme mentalitet i (store) deler av det norske folk, som er i blodtåka fordi mediene og politikerne knapt forteller halve sannheten om krigen mellom Ukraina og Russland. De siste dagene har jeg til og med opplevd å få voldstrusler fordi jeg ikke er like fanatisk som George Bush: «Nevene mine har blitt magnetiske, de ønsker å lande midt i det stygge trynet ditt mange ganger, rasshøl»! Dette kun fordi jeg påpeker Norge/Vestens medansvar for det som har skjedd. Jeg vet at også andre har blitt truet med vold.

Denne polariseringen er en følge av den farlige og splittende politikken Norge fører fordi norske politikere har bundet Norge til USA/NATO/EU og det militær-industrielle kompleks. Og polariseringen er ikke ny, men den ble verre med Russlands invasjon, som jeg fordømmer på samme måte som jeg fordømmer USA/NATO/Norges farlige politikk gjennom mange år. Det er ille nok at det er krig mellom Russland og Ukraina om vi ikke også skal begynne å krige innbyrdes i Norge.

Nazisten Oleh Tyahnybok på talerstolen. Innfelt Tyahnybok med Victoria Nuland

Vestlige politikere visste at de førte en politikk som kunne føre til krig, allikevel fortsatte de med politikken. Og krigen begynte allerede i 2014, bare for å gjenta det. De vestlige politikerne som bomba og ødela Libya og Syria og som bidro til krig i Ukraina retter nå sine blodige pekefingre mot Russland. Det samme gjelder støttespillere for dette i norske medier og ellers i samfunnet.

Seinere samme dag:

«Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han er villig til å diskutere fremtidig status for Krim og Donbas-regionen med Russland» (NRK).

Forrige gang han prøvde å få til noe sånt (han ble valgt med hele 73 % av stemmene fordi han lovte fred) ble han drapstruet av ukrainske fascister, som ville at krigen (mot Russland) i Ukraina skulle fortsette. Og slik fikk de stoppet freden.

Seinere samme dag:

«Yara er en av verdens største gjødselprodusenter. Analytikere mener det ikke blir enkelt å erstatte russisk råstoff med import fra andre steder, og at det kan ta mange år. Det vil føre til høyere kostnader for bønder i hele verden og lavere produksjon, noe som igjen fører til dyrere mat» (Nationen).

Nå kommer regninga for at norske politikere ikke har sørget for høyere grad av sjølforsyning OG deres farlige og destruktive utenrikspolitikk. Sanksjonene mot Hviterussland ble innført i 2020. Sanksjoner mot Russland ble innført i 2014 og forsterket kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar. 

Seinere samme dag:

Nok en gang barnslig og provoserende symbolpolitikk som kan gjøre mer skade enn gavn. Denne gangen fra Frogners bydelsutvalg som har bestemt av plassen der Russland ambassade ligger skal omdøpes til Ukrainas Plass, dette som protest mot Russlands invasjon av Ukraina. De jublet og applauderte da Norge bomba Libya, nå dette.

Seinere samme dag:

«Det faktum at vi er villige til ikke å utplassere NATO-tropper øst for (beyond) Vest-Tyskland gir Sovjetunionen faste sikkerhetsgarantier».

Løftet om at NATO ikke skulle utvide østover står til og med på NATOs hjemmeside, med denne ordlyden, fra en tale NATOs generalsekretær Manfred Wörner holdt 17. mai 1990.  Allikevel er det mange som nekter for at løftet ble avgitt.

I dag kom jeg på at det er et annet aspekt ved denne formuleringen og det er at NATO da anerkjente at Sovjet-Russland hadde behov for sikkerhet og at NATO kunne gi dem det. 30 år etterpå, når Russland er langt mindre både når det gjelder størrelse, folketall, økonomi og militær slagkraft og etter at NATO hadde utvidet 14 ganger, helt inn til Russlands grense, mente altså NATO, NATO-mediene og politikere som Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide, Anniken Huitfeldt og Guri Melby at Russland ikke lenger trenger sikkerhet fra NATO.

Jeg oversatte «beyond» i originalteksten med «øst for», da det ikke kan bety noe annet i denne sammenhengen. «The very fact that we are ready not to deploy NATO troops beyond the territory of the Federal Republic gives the Soviet Union firm security guarantees».

Les: Address by Secretary General, Manfred Wörner to the Bremer Tabaks Collegium

9. mars

Gjennomsnittsprisen på strøm i Norge de siste åra har inntil i fjor høst vært på vel 30 øre pr kwh, etter hva jeg har skjønt. De siste månedene har den som kjent vært ca det tidobbelte. Men nå, grunnet sanksjonene mot Russland og at Russland kan gjengjelde dem, kan prisen bli opptil 10 kroner pr kwh, altså 30 ganger mer enn det som var normalt for et år siden, iflg Fredrik Solvang på NRKs Debatten.

Men det er norske politikere som har bundet Norges strømpris til EUs. Altså kan de også fjerne bindingen, hvis de vil, for eksempel ved å vedta en makspris på for eksempel 35 øre. Allikevel vil staten håve inn penger, da kostprisen for elektrisitetsforsyning i Norge er rundt 11 øre.

I går ble dette debattert på NRKs Debatten, da Terje Aasland, den nye olje og energiministeren, fossrodde seg bort fra Solvangs spørsmål. Og til slutt hadde han ikke noe bedre svar enn at regjeringen har oppnevnt en kommisjon. Alt dette for å kaste blår i øynene på folk, for å vinne tid, for at vi skal vende oss til høye strømpriser og for å kamuflere at Aasland og de fleste andre norske politikere har bundet Norges el-forsyning til EUs.

Aasland snakker om mangel på tillit mellom land som årsaken til den nye situasjonen. Men mangelen på tillit til politikere som skylder på Russland for at USA/Tyskland ikke ville åpne Nord Stream 2 vil han ikke snakke om. Nord Stream 2 kunne kanskje ha blitt åpnet allerede for et par år siden, hvis det ikke hadde vært for sanksjoner, trusler og andre hindringer som særlig USA la i veien. https://tv.nrk.no/serie/debatten/202203/NNFA51030822/avspiller

Seinere samme dag:

Jens Stoltenberg var over seg av stolthet og glede da han møtte massemordersken Madeleine Albright i 2015. Hun sa som kjent at det var OK å drepe en halv million irakiske barn fordi «det var verdt det».

Seinere samme dag:

Omtale av et møte jeg var på 10. mars 2015:

Var i kveld på møte om Ukraina i regi av Norges Fredsråd. To ukrainske parlamentarikere, Sergii Leshchenko og Mustafa Nayyem, var til stede. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at de hadde vært på Stortinget i dag, mottatt av Stortingspresident Olemic Tommesen.  Norge skal «bistå i arbeidet med den demokratiske utviklingen i Ukraina», iflg Tommesen.

Det trengs. For på spørsmål fra salen om russiske medier i Ukraina svarte den ene av parlamentarikerne rett og slett: de stenger vi. Måten publikum reagerte på (ca halvparten av en gruppe på rundt 100 var ukrainere) reagerte på, med latter, var heller ikke tillitvekkende. Lo gjorde de også til min oppfølgingskommentar om at hvis man virkelig er seriøst opptatt av demokrati må man også tillate et mangfold av meninger.

Jeg vet ikke hva den faktiske situasjonen er når det gjelder russiske medier i Ukraina, skjønt jeg har hørt at enkelte har blitt stengt. Men dette viser i alle fall at de ikke er tilstrekkelig å kalle seg demokrat. Man må vise det i praksis ved blant annet å være åpen for andres ytringer.

Men alt Norge har gjort ift Ukraina det siste året har dreid seg om å glatte over og bortforklare nettopp demokratimangelen. Så jeg er skeptisk og forberedt på mer av samme fra norske myndigheter, alt for å ramme Russland, sjølsagt.

Skepsisen min i 2015 viste seg å være berettiget.

10. mars

Ja, jeg støtter humanitær hjelp til Ukraina og fordømmer Russlands invasjon. Men jeg kan ikke se en eneste god grunn til å sende våpen til myndighetene der, noe som kun gjør krigen mer blodig og langvarig. Dessuten er myndighetene mer eller mindre fascistiske, eller i alle avhengig av fascisters støtte, noe som gjør saken enda verre. Noen bestrider dette, men kun en mistanke om at det er sånn bør være nok til at man lar være å støtte dem.

Dette er ikke Norges krig, det er en krig mellom Russland og Ukraina, eller egentlig en krig mellom Russland og USA/NATO/EU med Ukraina som slagmark. En proxy-krig. Og en ting til: Jeg bagatelliserer ikke Russlands angrep på Ukraina, men det er i prinsippet ikke verre enn USA/NATO/Norges tallrike kriger. Så hvorfor er reaksjonen så enormt mye sterkere nå?

Seinere samme dag:

Hvorfor er det mer sjokkerende at en russisk idrettsutøver støtter Russlands krigføring enn at en norsk idrettsutøver støtter Norges kriger?

Seinere samme dag:

Om mordbrannen i Odessa 2. mai 2014: Det at de som forårsaket denne mordbrannnen fortsatt, etter nesten 8 år, er ustraffet, sjøl om enkelte av dem ble filmet mens de gjorde det, forteller oss mye om hva slags myndigheter Ukraina har, uansett om man kaller dem fascistiske, nazistiske eller høyreekstreme. Det at norske/vestlige myndigheter fortsatt støtter myndighetene i Ukraina forteller oss mye om dem.

Seinere samme dag:

Hvorfor er det verre at Russlands LO støtter Russlands invasjon av Ukraina enn at norsk LO støtter Norges kriger, Espen Løken?  Kommentar: Løken er fagforeningsmann og styreleder for Manifest Tankesmie.

Seinere samme dag:

USA har som kjent prøvd å styrte Venezuelas regjeringer i over 20 år, der sanksjoner og sabotasje mot oljeindustrien har vært de viktigste ingrediensene. For noen dager siden ble det meldt at USA plutselig skal begynne å kjøpe olje av Venezuela som erstatning for russisk olje, som de nå boikotter. Da tenkte jeg: nå går det ikke lang tid før mediene begynner å prate penere om Venezuela. Og sannelig, nå skryter Bloomberg plutselig av Venezuela fordi de mener landet har omfavnet kapitalismen. 😅  


Les også:

Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022

Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 

Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022  

Forrige artikkelForfølgelsen av Julian Assange
Neste artikkelKoronatiltakene – forbrytelser mot menneskeheten?