Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni

0

Dette er 21. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

7. juni

No-platforming/kansellering eller utfrysning av visse personer og miljøer handler i mange tilfeller om å stenge ute de som kan mest om en sak, eller rettere sagt: for mye. Som da NRK lot seg skremme av folk i og rundt Helsingforskomiteen til å beklage et intervju med Glenn Diesen. Her kan du se intervjuet sjøl, fra ca 7:20.

Burde NRK ha beklaget? Jeg syns NRK tvert imot bør beklage at de ikke oftere intervjuer Diesen, som har en innsikt få andre i Norge har. Diesen sjøl om saken:

«Kanselleringskulturen i Norge når nye nivåer av dumhet: 

Jeg ble invitert av NRK for å diskutere Ukrainas tap av industri og havner (tilgang til Svartehavet) i denne krigen. Mitt hovedargument var at de økonomiske konsekvensene vil ytterligere øke lidelsene i Ukraina. Mens vi fortsetter å begrense ytringsfriheten trodde jeg dette ville være ukontroversielt og ikke resultere i sterkere innsats for kansellering og sensur. Jeg tok feil da statskringkasteren nå er skamfull i media for å ha invitert meg. For det første: Jeg har begått forbrytelsen med å snakke med russiske medier, og i det minste burde NRK ha informert seerne sine om at jeg har bidratt ofte i russiske medier. Tenk deg det, en professor i russisk politisk økonomi som engasjerer seg i russiske medier. For det andre: Jeg argumenterte for at konkurranse om kontroll over havner og sjøbaner er en sentral del av geopolitisk rivalisering. Vel, det viser seg at denne ukontroversielle og århundrelange konsensus blant historikere, politiske forskere, politikere og andre nå er en ‘konspirasjonsteori’ og en ‘eurasisk ideologi’. Forklarte avisen hvorfor dette plutselig er en konspirasjonsteori eller underbygger dens latterlige anklager mot meg? Nei, i stedet refererer de til en ‘konspirasjonsteoriekspert’. Et sted i Nord-Korea er det sannsynligvis nyhetsankere som rødmer over denne latterlige ‘journalistikken’».

På lignende vis lot NRK seg presse til å beklage etter at de hadde vist et innslag fra Kina som noen mente var for positivt. Og for noen uker siden ble de felt av PFU for at de for EN gangs skyld sendte russisk propaganda i steden for NATO-propaganda.

Seinere samme dag:

«Få kriger i verdenshistorien har vært tydeligere varslet enn Ukraina-krigen (..) Vi var veldig godt forberedt, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg» (Aftenposten i dag).  

Med andre ord forberedt på alt annet enn å inngå de små kompromissene som kunne ha forhindret krigen, både i 2014 og nå. 

«En av tingene jeg fortsatt jobber litt med å forstå, er hvordan Norge har kunnet samarbeide pragmatisk med Russland gjennom så mange tiår, inkludert under Den kalde krigen, mens det er umulig i andre deler av Europa. Der kan du ikke stole på russerne. Der holder de ikke avtaler. Der bryter de folkeretten. Der bruker de militærmakt».  

Stoltenberg skjønner altså ikke at dette skyldes 1. at Norge ligger utenfor Russlands interessesfære, en sfære som USA/NATO aksepterte under den kalde krigen, i alle fall i ord. NATOs 14 utvidelser etter dette har skjedd inn i denne sfæren. Russland oppfatter naturligvis dette som truende. 2. USA/NATO/EUs løftebrudd overfor Russland og at USA/NATO/EU har dyrket fram russofobe politikere i disse landene.  

«Et av hans store prosjekter i Nato har vært å prøve å forbedre dialogen med Russland. – Vi forsøkte det så sent som i vinter. Da hadde vi et møte i Nato-Russland-rådet for å forhindre krig. Men det viste seg at Russland overhodet ikke var der med ærlige hensikter. Det var et skalkeskjul». 

Uærlighet er nettopp hva som preger Stoltenberg, der han hevder at han vil ha dialog med Russland, men der han i praksis ikke er villig til å inngå det aller minste kompromiss.

Seinere samme dag:

Plutselig tillater USA at Venezuela kan selge olje til Europa, etter å forhindra det i mange år og slik skapt fattigdom, sult og annen nød i landet.

Seinere samme dag:

Bjørgulv Braanen begår i dagens Klassekampen samme feilslutning som haukene i USA/NATO, der han sidestiller motstand mot USA/NATO/Ukrainas krigføring mot Russland med at man ikke anerkjenner ukraineres rett til å kjempe for «uavhengighet og fortsatte eksistens». For det tror jeg nærmest alle anerkjenner. Men det betyr ikke at man skal hjelpe Ukraina/USA/NATO med å føre krig mot Russland.

8. juni

«Craig Murray har vore i Tyrkia. Og peikar på det opplagte: Mineleggjing av ukrainske hamner, som Ukraina sjølv har gjennomført, er hovudhindringa for eksport av ukrainsk korn» – Hans Olav Brendberg, som linker til denne artikkelen:

Biden Works to Prolong Ukraine War

Seinere samme dag:

I blant har folk spurt meg om hva jeg mener med begrepet NATO-mediene. Men kan det være noen tvil når man ser hvordan de oppfører seg? Norske medier gjør jo knapt annet å propagandere for å sende våpen til Ukraina, til USA/NATO/Norges krig mot Russland via Ukraina. Særlig gjelder dette NRK og TV 2, og det er alvorlig, da dette er medier som ‘alle’ bruker.

På Dagsnytt 18 i dag var det fire mennesker for å ‘diskutere’ nettopp dette. Men også denne gangen hadde NRK sikret seg mot å invitere noen som kunne stille visse helt opplagte spørsmål, som: hvorfor sende våpen for at Ukraina skal kunne forsvare seg når vi ikke sender våpen til Palestina og Syria for at de skal kunne forsvare seg? Og: hvorfor hjelpe et land som egentlig har seg sjøl å takke for at Russland invaderte? Dette som en spissformulering. Jeg mener ikke at Russland hadde rett til å invadere. Men invasjonen hadde sine årsaker.

Hvorfor risikere verdenskrig for et regime som oppfører seg så ansvarsløst som Ukrainas? Og hvorfor inviterer NRK og TV 2 aldri noen som stiller slike elementære spørsmål? Fordi de er NATOs medier. Og de er ikke de eneste. Det gjelder så og si alle vestlige medier av en viss betydning.

En meningsmåling viste at 8 av 10 nordmenn som følge av denne nyhetsdekningen støtter at Norge sender våpen til Ukraina. Så effektiv er propagandaen. For i andre tilfeller er det like selvfølgelig at Norge IKKE skal gjøre det.

Mediedekningen av krigene i Syria og Libya var også sånn, til støtte for USA/NATO/Norge kriger mot de to landene.

9. juni

I dag forteller NRK ved Silje Rognsvåg om gode grunner for at Ukraina ikke skal bli med i EU. Men slik viser de også gode grunner til at Norge ikke bør støtte landet militært, foruten en del andre grunner:

«1. UTBREITT KORRUPSJON

Det står verre til i Ukraina enn i dei mest korrupte landa i EU, sjølv om president Zelenskyj gjekk til val på kampen mot korrupsjon, ifølgje Holm-Hansen.

– Det er også snakk om nepotisme, at ein gir fordelar til dei ein kjennar. Bryt ein med det, blir ein ofte sett på som upåliteleg og ein slags svikar, seier forskaren.

Landet er nede på 32 av 100 poeng på korrupsjonsindeksen til Transparency International. Til samanlikning har Noreg 88 poeng, og Polen har 42.

2. Uferdig rettsstat og demokrati

Ukraina har problem med både rettsstaten, statsforvaltninga og demokratiet.

– Dei har større problem enn Polen og Ungarn, seier Holm-Hansen.

Landet gjer det dårleg på demokratiindeksen til The Economist Intelligence, og særleg ille står det til med korleis staten fungerer.

Heller ikkje pressefridomen er heilt på topp, ifølgje indeksen til Reportarar utan grenser (RSF).

– Ein må vere heilt sikker på at embetsverket kan fungere uavhengig av press frå interessegrupper i samfunnet som ønsker vedtak til sin fordel, seier Trondal.

3. Rikingar kontrollerer økonomi og politikk

Ukraina har kapitalisme, men ingen velfungerande marknadsøkonomi, slik EU krev.

– Oligarkane, dei store kapitaleigarane, har stor økonomisk og politisk kontroll, seier Holm-Hansen.

Han peikar på at konkurransevilkåra dermed ikkje blir like for alle.

– Det er grunn til å spørje om det er dei folkevalde eller oligarkane som bestemmer i Ukraina i fredstid.

4. Fattigdom, krig og nasjonalisme

Ukraina er eit fattig land med rundt 43 millionar innbyggarar. Det er låge løner og låg levestandard.

– Snittløna er på 14.000 Euro i året, som er halvparten av det dei får i det fattigaste landet i EU, Bulgaria, seier Holm-Hansen.

Grunna krigen med Russland kan nær ein av tre innbyggarar hamne under fattigdomsgrensa, ifølgje FN.

– EU og Noreg vil sikkert bruke enorme summar på å hjelpe Ukraina opp og stå att etter krigen, men spørsmålet er om ein skal ha dette inn i fellesskapet som eit permanent problem, Holm-Hansen.

Den ustabile situasjonen landet har hatt med Russland sidan 2014, og krigen no, er heller ikkje ein ønskesituasjon å få innanfor EUs yttergrenser.

– Eg vil seie det er ein politisk umoglegskap. Landet bør vere veletablert og trygt før ein melder det inn i ein organisasjon, elles får organisasjonen dette problemet, seier EU-ekspert Jarle Trondal.

Dessutan er han skeptisk til om Ukraina er heilt på linje med EUs dyrking av mangfald, toleranse og fellesskap mellom ulike folkegrupper.

5. Urettferdig å gi ein snarveg inn

Sjølv om EU først signaliserte at prosessen kunne bli forkorta, meiner mellom anna Tyskland at ein snarveg inn for Ukraina er urettferdig overfor land på Vest-Balkan.

Dei har i fleire år førebudd seg på å bli verdige medlemar.

Frankrike meiner det kan ta minst 15 år å handsame søknaden om medlemskap, ifølgje NTB.

Alle EU-landa må vere samde i å sleppe til nye medlemsland, og om det blir ein snarveg eller ikkje.

– Ukraina kan oppnå kandidatstatus, men må nok gjennom lange prosessar der ein går punkt for punkt for å tilfredsstille kriteria medlemskapen føreset, seier Trondal.

– Enten må Ukraina skjerpe seg kraftig, eller så må EU bli ein lausare samanslutning enn i dag, og gi avkall på det som har vore hovuddrivkrafta: tettare integrasjon, seier Holm-Hansen.

Skal ein vere optimistisk, peikar Ukraina-eksperten på at invasjonen kanskje kan føre til raske forbetringar.

– Kaoset som rår der no og samhaldet som invasjonen har ført til, kan bidra til at Ukraina gjer nokre byks framover og kan løyse nokre av dei djupt strukturelle og tankemessige utfordringane dei har slite med, seier forskaren.

Eit alternativ er om EU går inn for ein «lettare» type medlemskap, som foreslått av den franske presidenten Emmanuel Macron i mai: Eit europeisk politisk fellesskap der demokratiske land kan «samarbeide om politikk, sikkerheit, energi, transport, infrastruktur og migrasjon», ifølgje Euronews.

Det krev i så fall omfattande endringar av EU-systemet, som må bli akseptert av alle medlemslanda».

Seinere samme dag:

«Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har fått helveteseld, og må jobbe heimanfrå» (NRK).  Karma?

Seinere samme dag:

Det sies at Ukraina har vunnet PR-krigen mens Russland har gjort en dårlig PR-jobb. For det norske folk kan det nok se sånn ut, ja. Kanskje er det også sant. Men det er uansett en svært slett og snever analyse. For ‘våre’ medier avfeier Russlands PR som propaganda uansett hvor god den er, mens de stiller seg vid åpne for Ukrainas PR/propaganda. Og USA/NATO/EUs propaganda. 

12. juni

De som mener at det i Russland foregår en lederkultus av Putin og at Russland derfor er fascistisk, kan ikke ha tenkt over hvordan alle de største mediene i Norge/Vesten har dyrket Zelensky siden 24. februar. Forøvrig er heltedyrkningen av Jens Stoltenberg også et problem.

Seinere samme dag:

«Finland vil ikke gå inn i Nato uten Sverige».

Det er håp i hengende snøre.

14. juni

John Pilger:

“Propaganda is most effective when our consent is engineered by those with a fine education – Oxford, Cambridge, Harvard, Columbia — and with careers on the BBC, the Guardian, the New York Times, the Washington Post”.

I dag viser ABC Nyheter og andre til propaganda fra Yale-professor Timothy Snyder, nå med en konspirasjonsteori om at Russland «vil skape en verdensomspennende hungersnød». Dette mens Snyder aksepterer at USA/NATO faktisk bruker sult som våpen mot Syria og Venezuela. Hvis Norge hadde hatt våkne og kritiske journalister hadde de naturligvis pekt på dette istedenfor å bruke Snyder som en slags guru.

15. juni

Zelensky er avhengig av hjelp fra andre land. Er det da særlig lurt å skjelle ut lederne i nettopp de landene for at de yter for lite hjelp?


Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022

Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022

Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022

Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022

Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022

Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022

Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 

Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022

Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022

Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022 

Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022

Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022  

Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022  

Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022  

Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022

Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022

Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022

Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022

Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022

Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022

@Krigsdagbok

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.