oss 100 kroner!
Dette er 67. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
8. juni
Det har i månedsvis blitt snakket om at Polen vil utnytte krigen i Ukraina til å ta tilbake områder av Ukraina som ble fratatt Polen under andre verdenskrig. Noen mener at dette er en situasjon Russland kan komme til å utnytte, at Russland vil gi både Polen, Ungarn og Romania et tilbud de neppe vil si nei til, altså å få tilbake ukrainske landområder som tidligere var deres.
DET er ikke noe Russland eller Putin vil ha noe i mot. For han skal ha sagt at det var feil å legge disse områdene under Ukraina i sin tid. I alle fall har Russland en mulighet som vestlige ledere neppe så da de provoserte fram Russlands invasjon av Ukraina.
Nå advarer «tidligere Nato-sjef» Anders Fogh Rasmussen, ifølge INyheter. Skjønt jeg er usikker på om det virkelig er en advarsel. I alle fall kan vi stå overfor en situasjon der Russland blir ‘partners in crime’ med NATO-landene Polen, Ungarn og Romania. Hva blir i så fall tilbake av NATO? Og hva blir tilbake av NATO-propagandaen om at Russland er den eneste store, stygge ulven?
9. juni
Medienes dekning av Nord Stream-saken har forandret seg langt i retning av sannheten siden de første løgnene 26. september i fjor. Nå innrømmer de i det minste at USA visste at det skulle skje. Når vil de tørre å fortelle sannheten om demningen som ble sprengt?
Seinere samme dag:
«Annalena Baerbock (…) fremmer krigsindustriens og den globale finanskapitalens interesser etter beste evne. Det er bare det at Det globale sør ikke gidder å høre på henne» (Steigan.no).
Vestlige lederes hybris, deres kolonialistiske mentalitet, fører til at de spiller seg sjøl ut på sidelinjen i verdenssamfunnet, en etter en.
Seinere samme dag:
Noen ganger er jeg enig i hva en FRPer sier, andre ganger hva en APer eller kommunist sier.
«Din tanke er fri», heter det i en gammel sang. Men den er ikke fri hvis man alltid inntar det motsatte standpunktet av politiske motstandere, dvs at en på venstresida ikke kan være enig med noe som sies av en på høyresida eller omvendt. Da snakker vi snarere om tvangstanker.
Før trodde jeg at forskjellen mellom venstresida og høyresida nesten var som forskjellen mellom det gode og onde. Men venstresidas tilslutning til USA/NATOs kriger siden 2011 og mye annet som har skjedd siden da, har vist meg at dumskapen og ondskapen er rimelig jevnt fordelt på høyre og venstre side og at de dummeste, farligste og mest ekstreme befinner seg i det såkalte sentrum av politikken: sentrumsekstremistene i mediene og på Stortinget, fra Rødt til FRP.
USA/NATO med sine ubegrensede ressurser når det gjelder overvåking, infiltrering, ‘honningfeller’ etc har flust av metoder til å skvise ut de beste politikerne før de når til de høyeste posisjonene i Norge. Derfor gikk det samme veien med alle partiene på ‘venstresida’, i tur og orden ble de lydige lakeier for USAs militær-industrielle kompleks. Først AP, så SV og i år Rødt. Så nå er ingen av partiene på Stortinget aktuelle å stemme på for meg.
Kommentar: I Klassekampen dagen etter dette, 10. juni, finnes et innlegg av Per Velde som belyser det jeg skrev ovenfor:
«For mange år siden fortalte en mann i Tønsberg meg at han etter artium på midten av 1950-tallet var et år til sjøs. Da han gikk i land i New York, ble han tatt til side (trolig av CIA) og stilt et spørsmål: «Du gikk i fjor i klasse med XX på gymnaset i Tønsberg – kan du fortelle oss noe om han?»
Hvorfor fikk han så et slikt spørsmål? Jo, fordi XX var en kjent ungkommunist i Tønsberg, og det var det de ville vite mer om. Overvåkingen i Norge hadde altså registrert han og sendt både hans navn og hele klasselista til USA. Og nå var det altså dukket opp en fra lista som de tok fatt i!
Gutten fra Tønsberg hadde selvfølgelig ingenting å fortelle – ble bare himmelropende overrasket og sjokkert. Seinere følte han mer forbannelse når han tenkte over hvordan USA fikk lov å grave i enkeltpersoners liv i Norge.Arbeiderpartiets grisete historie som lakei for USA blir bare verre og verre jo mer som graves fram. Og ingen kan vel påstå at partiet på noen som helst måte er mindre lakei i dag».
Seinere samme dag:
I en artikkel fra 2020 forteller Forsvarets Tormod Heier om hvordan USA/NATO har takket nei til fred også tidligere. Det gjør at det er lettere å se at de provoserte fram krigen i Ukraina OG at det nesten bare er NATO-land som ønsker å fortsette krigen.
«Skandinaviske land eksporterer militærmakt som aldri før. Fra å være blant de to mest skeptiske NATO-medlemmene under den kalde krigen, har Norge og Danmark gått i front når det gjelder bidrag til utenlandsoperasjoner på 1990- og 2000-tallet. Likeledes har svenske styrker, som under den kalde krigen holdt seg unna NATO, vært dypt involvert i vestlig koallisjonskrigføring; dels gjennom NATOs Partnerskap for fred-program på begynnelsen av 1990-tallet, og dels gjennom Alliansens operasjoner i Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya. Siden Gulfkrigen i 1991 har dermed de skandinaviske landenes utenriks- og sikkerhetspolitikk vært preget av nesten 30 års sammenhengende krigføring. Hvordan kan vi forstå denne formen for militæraktivisme? (…)
I så vel Afghanistan (2001–2002) som i Irak (2003) og Libya (2011) fikk den amerikanske koalisjonsledelsen tilbud om våpenhvile og forhandlinger i krigenes innledende fase (…) tilbudene som amerikanske myndigheter fikk om forhandlinger ble avslått; massive luftangrep mot motpartens lederskap og samfunnskritisk infrastruktur ble gjennomført; og statenes politiske styringsevne kollapset, mens nye og mer lydhøre regimer ble innsatt».
10. juni
Erdogan kjøper ikke Stoltenberg, Huitfeldt, Skeie og Borchgrevinks løgn om at Russland sprengte demningen, og ønsker en uavhengig internasjonal granskning av saken. Det vil ikke Ukraina ha, noe som forteller mye. https://www.youtube.com/watch?v=8h7WLuFJswU
Seinere samme dag:
Norske medier vil ha oss til å tro at Ukraina, ved det vestlig-innsatte marionettregimet, kan vinne krigen ved å sende stadig flere og tyngre våpen til dem. Det er krigspropaganda, noe man må ha i bakhodet når man bruker norske medier, fra NRK til Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen.
Hva som er sant/usant om krigen vet vi i virkeligheten lite om. Men jeg kan ikke tenke meg at Ukraina kan vinne krigen ‘kun’ ved å sende våpen dit. Først hvis NATO-land begynner å sende (flere) soldater, jagerflygere etc vil det være en teoretisk mulighet. Jeg understreker teoretisk. For i så fall vil også land som Kina, India og Iran komme sterkere inn på Russlands side.
Hvis det finnes oppegående folk blant beslutningstagerne i USA/NATO vet de dette. Men de vil ikke at folk flest skal vite det. Og vil de ta hensyn til at de vet det? Det er et annet spørsmål, for krigen er også Vestens, dvs kolonimaktenes, siste sjanse til å beholde et verdenshegemoni som de taper mer og mer av. Kina har antagelig allerede mer innflytelse på verdenssamfunnet enn USA. Og det er en mer positiv form for innflytelse, noe som kanskje er den viktigste årsaken til at Kina vinner fram. For USA bruker bomber der Kina bygger broer, både i direkte og indirekte forstand.
Seinere samme dag:
«Gravejournalistikk» ala Klassekampen i 2023 går ut på å mistenkeliggjøre folk som vil ha fred (se bildet).
13. juni
«Taliban er i Norge for å delta på en fredskonferanse. – Vi har invitert tre personer fra embetsverket i Kabul til å delta på årets Oslo Forum. De er ikke fra den politiske ledelsen i Taliban. Det skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NRK».
Norge skal igjen megle ‘fred’, men sjølsagt ikke mellom Russland og Ukraina. For det får ikke regjeringen Støre lov til av USA. Men Norge får altså lov til å megle ‘fred’ i Afghanistan, så her lukter det ugler i mosen. Jeg tror Huitfeldts ‘fredsmegling’ går ut på å få med seg Taliban på krig mot Russland.
Seinere samme dag:
«Hvem ødela den ukrainske demningen», spurte NRKs Sverre Tom Radøy på Dagsnytt 18 i dag. En av ekspertene NRK hadde innkalt sa at det er for tidlig å si. Men Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt påsto at de visste at det var Russland allerede noen timer etter hendelsen 6. juni. Det viser hvor russofobe norske politikere er og dermed hvor farlige de er. NRKs Kari Skeie og Aage Borchgrevink fra Den Norske Helsingforskomite er like russofobe/farlige, da de sa det samme.
Husk i alle fall dette etter hvert som saken utvikler seg (kanskje på samme måte som utviklingen i Nord Stream-saken, der knapt noen lenger tør å hevde at det var Russland).
