Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli

0
Bakgrunnsbilde Shutterstock / n_defender

Dette er 26. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

21 juli

Lurer på hvem som får fredsprisen i år? De som kjemper for fred i Ukraina bør være de sterkeste kandidatene. Men hvem i så fall? For i Norge, hvor medier og myndigheter i årtier har skrytt av Norges rolle som fredsmeglere i mange land, kappes man om å sende flest og tyngst mulig våpen på kortest tid til Ukraina. Jeg har inntrykk av det er sånn i de fleste NATO-land.

Jeg tviler i alle fall på at fredspris-komiteen i USA/NATOs Norge kommer til å gi den til noen som krever at det må bli slutt på våpensendinger til Ukraina. Men russere som krever slutt på det samme fra Russland stiller nok sterkt. Skjønt i fjor var det også en russisk dissident som fikk prisen. Tør komiteen å gjøre det to år på rad? Lysten er der nok. Men tør de?

22. juli

Boris Johnson måtte gå, det samme med Mario Draghi. Hvor lenge vil Joe Biden vare? Volodymyr Zelenskyj synes også å være presset, blir han den neste? Og hva så i Ukraina? Er USA/NATO/EUs sanksjoner og krigføring mot Russland via Ukraina i ferd med å bli en katalysator for store endringer i Europa?

Harald Øystein Reppesgaard mener imidlertid at «EUs dramatiske lover om «det grønne skiftet»» er hovedårsaken. Men sanksjonene mot Russland har jo ført til mindre gass og olje til Europa, i en situasjon uten gode alternativer. 

23. juli

Finnes det så mye som en sak i hele verdenshistorien som har hatt mindre behov for folkefinansiering enn krigen mot Russland?  Terje Alnes kommenterer:

«USA, NATO og EU har allerede sprengt alle rekorder når det gjelder å bevilge penger til fortsatt krig i Ukraina. Det er vanskelig å finne eksakte tall for den totale militære støtten, men fra januar til midten av juni hadde USA alene bevilget 54 milliarder dollar. Det tilsvarer 130 millioner dollar i våpen hver eneste dag! At USA i årevis forut for krigsutbruddet pumpet masse våpen inn i Ukraina og drev opplæring av ukrainske styrker, kommer i tillegg. Selv ikke Afghanistan mottok noensinne sammenliknbare summer i løpet av de 20 årene USA og NATO drev sin håpløse krigføring til skade for det afghanske folket.

Sånn sett er en drone fra eller til en dråpe i den store sammenhengen.

Spleis-innsamlingen var derfor mest et misforstått ‘solidaritets’-stunt, der initiativtakerne bygger opp om myten om at Ukraina kan vinne en militær seier. Det eneste de i virkeligheten ville bidratt til er å forlenge krigen med noen minutter. Hadde de hatt virkelig omsorg for den ukrainske sivilbefolkningen ville de heller krevd våpenhvile, forhandlinger og fredsløsning.

Spartakus.no har fått følgende svar fra Spleis om hvorfor de har stanset innsamlingen:

‘Spleis skal ikke brukes til å samle inn penger til våpen. Vi tok tidlig kontakt med innsamler av denne spleisen for å be om dokumentasjon på at pengene kun skulle brukes til en overvåkningsdrone, som ikke skal bære våpen. Det har vi ikke mottatt, og vi får også bekreftet fra flere hold at det vil være tilnærmet umulig å gi en slik garanti. Derfor har vi besluttet å avslutte spleisen. I lys av denne hendelsen har vi eksplisitt valgt å unnta innsamlinger til våpen som har til hensikt å skade andre, i våre vilkår’».

Jeg tror det var folk i eller rundt Helsingforskomiteen som tok initiativet til innsamlingen. De promoterte den i alle fall.

25. juli

Da Jens Stoltenberg talte i EU-parlamentet 13. juli sa han at NATOs militære støtte til Ukraina siden 2014 hadde vært på et nivå «uten sidestykke» (unprecedented level) og at økningen etter Russland invasjon, som alle vet, har vært «betydelig» (significant). I nesten samme åndedrag sa Stoltenberg at NATO ikke er del av krigen!!! Denne mannen har en utspekulert måte å juge på og han slipper unna med det fordi mediene er så servile.

Scott Ritter, tidligere våpeninspektør for FN, sa før dette at NATOs opprustning av Ukraina hadde ført til at Ukraina har Europas sterkeste hær, eller i alle fall hadde det 24. februar 2022. Dette nevnt også til de som ‘mobber’ Ritter, som etter mitt syn er en varsler ala Julian Assange. Ritter varslet nemlig verden om at USAs påstand i 2003 om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen var løgn. Og slikt gjør man ikke ustraffet. Så Ritter har i likhet med Assange blitt trakassert av medier og myndigheter. 

Siden så mye tyder på at USA/NATO provoserte fram Russlands invasjon kan den sammenlignes med da Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan ved juletider 1979. I Afghanistan hadde det da et års tid pågått et islamistisk opprør, støttet av blant USA, noe som førte til at Afghanistans regjering ba Russland om hjelp, første gang i mars 1979. Russland svarte da nei fordi de fryktet konsekvensene, men ombestemte seg etter mordet på den afghanske lederen Nur Muhammad Taraki i oktober 1979. Zbigniew Brzeziński, som var sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter, sa seinere at de støtta islamistopprøret for å lure Sovjet inn i en felle. Og det lyktes som kjent over all forventning.

Dette fryktelige nederlaget for russerne var en av årsakene til at de fleste trodde at Russland ikke ville risikere noe slikt på nytt, i Ukraina. Men: det at Russland ventet så lenge med å invadere kan jo skyldes nettopp frykt for en ny hengemyr. US Army General Joseph Hilbert var tilsynelatende overrasket over at Russland  ventet så lenge. Den 4. mai fortalte han pressen i Pentagon: ‘Den største feilen russerne gjorde, var å gi oss åtte år til å forberede [krigen]’. Dette ifølge Ola Tunander. Jeg husker også at det i mars 2014 ble påstått eller spekulert i at Russland kom til å invadere Donbass. Men det tok altså ytterligere åtte år

Seinere samme dag:

«Rishi Sunak and Liz Truss try to ‘out-hawk’ each other». Ikke overraskende konkurrerer de to gjenstående kandidatene om å bli Boris Johnsons etterfølger konkurrerer om å være mest fiendtlige til Kina og Russland. Truss vinner nok, mener RT, da hun har vært «fanatisk i sin konfronterende tilnærming til diplomati mot både Kina og Russland».

Der altså ingen grunn til å tro at det vil gå bedre med Storbritannia etter dette. Den ene ignorante tullingen etterfølger den andre. Det eneste de har å by på skremselspropaganda. Slik graver nærmest hele Vesten sin egen grav. For, som RT sier:

«For Storbritannia som helhet er dette katastrofale nyheter, men få vil innse det. Til tross for snakk om ‘globalt Storbritannia’ og ‘frihandel’, vil den som  etterfølger Boris Johnson (og det vil trolig være Truss) sette Storbritannia på kollisjonskurs med verdens nest største økonomi, den største når det gjelder import og eksport (…) og selvfølgelig samtidig (…) fortsette en aggressiv proxy-krig i Ukraina, der Truss ønsker intet mindre enn den russiske statens nederlag. Man kan stoppe opp og spørre, hva i all verden har gått galt med britisk utenrikspolitikk? I lys av alt dette, og av Brexit, hvordan har den blitt så urealistisk og selvødeleggende? (…) ren galskap har tatt over den politiske hovedstrømmen (…). Hvis du trodde Boris Johnson var dårlig (…) er ting i ferd med å bli mye verre». https://www.rt.com/news/559592-rishi-sunak-liz-truss-candidates/

(På grunn av sensuren vil mange få problemer med denne lenken, red.)

26. juli

Så og si alle i Norge og hele Stortinget aksepterte at Jugoslavia ble splitta i seks og at de fleste av de seks landene som brøt ut fra Jugoslavia ble med i NATO og/eller EU. Så hvorfor aksepterer de ikke at Krim skiller seg fra Ukraina og blir med i Russland?

Det skyldes propaganda som lurer folk, og politikerne, til å tro at det ene er i orden, men ikke det andre. Det er NATO/EU-medienes og NATO/EU-politikernes propaganda.

De aksepterte også at Khrusjtsjov i 1954 ‘ga’ Krim til Ukraina uten å spørre folket på Krim hva de ville, men ikke at 96 % av befolkningen på Krim stemte for gjenforening med Russland i 2014.

27. juli

En stat er ikke det samme som en nasjon.

Dette kartet er illustrerende for hvilke problemer Ukraina slet med allerede da landet ble sjølstendig i 1991. Hvis man skal skape en nasjon av en sånn stat må man føre en politikk som er samlende. Men det har ikke politikerne klart, mye fordi USA/NATO hele tida har støtta russofobene i landet. Og i 2014 klarte de å få russofobene i regjering. Det førte til krig i løpet av noen måneder. Denne politikken har også Norge støttet. Norge har i sannhet farlige politikere.

Seinere samme dag:

Advokaten Bengt Erik Waldov ble rasende da Spleis satte foten ned for hans innsamling for å sende våpen til Ukraina. Ja, han gikk av skaftet og påsto at Spleis hadde valgt Russlands side i «folkemordet i Ukraina».

Det beklaget han riktignok i etterkant.  Men hans uttalelse er typisk for mentaliteten i USA/NATOs Norge. En mentalitet som alle mente var forkastelig for 20 år siden, da George Bush sa «enten er dere med oss eller så er dere med terroristene». En mentalitet som nå har blitt nesten obligatorisk under tyngden av propaganda.

Ja, Russlands invasjon av Ukraina er tragisk. Men den var ikke uprovosert som USA/NATO og Norges kriger, som har gått ut på å angripe land som aldri har angrepet oss. Men nå er mange så propagandiserte at de ikke er i stand til å se dette, eller om det er hukommelsen det er noe galt med. Skjønt det er nok heller slik at propagandaen trumfer hukommelsen. I alle fall har dette ført til at et nesten helt samlet storting igjen har kastet alle prinsipper på båten. Det som har vært forbudt siden 1959, å sende våpen til land i krig, ble plutselig obligatorisk kun fordi det var Russland som gikk til krig. Vanligvis er det NATO eller NATO-land.

Guri Melby er muligens den verste av alle. Da det for noen dager siden var 150 dager siden Russland invaderte anklaget hun regjeringen for ikke å være krigersk nok, akkurat lik hennes forgjenger Trine Schei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen før Norges bombing av Libya, da de var enda mer bombekåte enn regjeringen. I går skrev Melby at regjeringen «uthuler sanksjonene mot Russland» mens hun beklager at flertallet på Stortinget ikke er like krigshissig som henne. «Nå må våpenstøtten trappes opp», skriver hun videre. «Norge må støtte det ukrainske folket med det vi kan om krigen så skulle vare i 150 eller 1500 flere dager. Ukraina må vinne denne krigen», avsluttet hun.

Norge har i sannhet farlige politikere, der Melby skiller seg ut som en av de farligste. Skinnet, hennes ‘søte’ utseende, bedrar, med andre ord.

Det Russland gjør kan i høyeste grad kritiseres. Men det er ikke verre enn hva NATO/Norge gjorde i 2011, da de, helt uprovosert ødela Libya, hvor det fortsatt er krig. Og det med støtte fra HELE Stortinget, altså inkludert Melby. Og da har jeg bare nevnt EN av tallrike kriger Norge har vært mer eller mindre aktiv deltager i.

En dristig kommentar på tampen: Mye av kvinners ‘frigjøring’ har gått ut på å ‘herme’ etter det gale kun gutter og menn gjorde tidligere. Når det gjelder deres inntreden i forsvars- og utenrikspolitikken virker det nesten som om de ‘hermer’ litt ekstra for å vise at de er like tøffe som gutta. Og det kommer på toppen av at kvinner generelt vet mye mindre om sånt enn menn, grunnet andre tradisjoner og interesser. Hvordan kan det gå galt?

Seinere samme dag:

Det finnes ikke andre metoder enn folkeavstemning for å avgjøre om folket på Krim foretrekker Russland eller Ukraina. Det at norske/vestlige regjeringer og mediene deres aldri har kommet med et sånt krav, heller ikke når det gjelder Donbass i Øst-Ukraina viser 1. at de vet at folket der foretrekker Russland. 2. at de er lite demokratiske. 3. at de ikke ønsker noen løsning på krisen. Ingen løsning bortsett fra mer krig. 4. at de ikke ‘unner’ Russland noe som er bra for Russland, som at Krim er russisk, kun det som er dårlig.


Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli

Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli

Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022

Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022

Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni

Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022

Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022

Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022

Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022

Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022

Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022

Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 

Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022

Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022

Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022 

Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022

Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022  

Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022  

Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022  

Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022

Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022

Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022

Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022

Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022

Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022

@Krigsdagbok

Forrige artikkelHvorfor havnet Sigmund i høyrisikofengsel?
Neste artikkelJeffrey Sachs: – Stans stedfortrederkrigen i Ukraina eller opplev «Armageddon»