oss 100 kroner!
Dette er 45. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. januar
Noen sier at Russland har tapt Vesten. Men det er snarere Vesten som har tapt Russland, som nå prioriterer de områdene av verden der de fleste bor, nemlig Asia. Og Afrika. Og Latin Amerika.
Kina og India, til sammen nesten 3 milliarder mennesker, er blant de landene som handler mer med Russland enn noensinne. Dette mens EU har skutt seg sjøl i foten ved å nekte seg sjøl billig russisk gass og olje, for i steden å importere dyrt fra USA. Ja, faktisk også fra Russland (LNG-gass). Det er for tidlig for meg å trekke sikre konklusjoner, men det synes som EU-lederne har lagt til rette for at Europa nærmest blir et fattighus, uten betydning i verdenssamfunnet om noen år.
Det er sjølsagt tragisk at land tjener penger på krig. På den andre siden er det ikke verre at Russland gjør det enn at USA og Norge gjør det. Krigen i Ukraina er det dessuten NATO-land og Ukraina som har provosert fram, sjøl om det naturligvis er Russland som har skylda for invasjonen. Men hvis USA/NATO/EU/Ukraina hadde ønsket å unngå krig i 2014 og invasjon i 2022 hadde de rett og slett ført en annen politikk. Den politikken USA/NATO/EU fører nå bekrefter at beslutningstagerne i denne ‘treenigheten’ ønsket krigen. For ellers hadde de, som sagt, ført en annen politikk.
Norge klarer seg bra, foreløbig. Men det er noe jeg ikke blir klok på: er norske politikere mer enn nyttige idioter for krigspolitikken? Skjønner de hva de er med på, at krigen er USA/NATOs (lenge ønskede) krig mot Russland, med ukrainere som slaktoffere og kanonføde? Det varierer nok. Noen er nyttige idioter, andre bevisste medkonspiratører i en politikk som dypest sett går ut på å splitte opp Russland for å få kloa i naturressursene der.
“Putin beats West’s economic blitzkrieg, Russian economy doing much ‘better than expected”.
16. januar
Dette er hva som er tilbake av Jonas Bals ‘argumenter’ etter noen runder med ham på en av hans Facebook-tråder (noen dager seinere blokkerte han meg).
19. januar
De i Norge som er for å sende våpen til Ukraina skal vite at de er totalt i utakt med verdenssamfunnet, da det kun er NATO-land som sender våpen til Ukraina, og kanskje noen få til. For utenfor «NATO-bobla» vet folk at NATO/Ukraina er like skyldige i krigen som Russland. Dessuten er det økende motstand mot det i en del europeiske land. Sannsynligvis også i USA.
Ja, dette bør de vite. Men det er få som vet det, da norske medier tier om sånt.
Seinere samme dag:
Jeg er ikke leninist. Men Lenin trakk Russland ut av første verdenskrig fordi han ikke ville være med på europeiske lands, kapitalistlandenes/kolonimaktenes, kamp om landområder. Men hva førte det til? Det førte til at disse kolonimaktene samt USA, de som seinere dannet NATO, gikk til krig mot Russland under den såkalte borgerkrigen (1918-22). Men krigen mislyktes. Dette er det dessverre mange i Norge som ikke vet.
Men russerne vet det naturligvis, samt store deler av verden forøvrig. De vet også at kolonimaktene fortsatte med en mer fordekt krigføring også i mellomkrigstiden, blant annet ved å inngå avtaler med Hitler. Og de vet at kolonimaktene dannet NATO i håp om å ødelegge Sovjetunionen, noe de på sett og vis klarte. De jublet da Sovjet gikk i oppløsning. Ja, jeg jublet også da, da jeg ikke visste bedre.
Men de ga seg ikke med det. For NATO-utvidelsene etter den kalde krigen er en fortsettelse av samme politikk, som startet for mer enn 100 år siden: Ved å isolere Russland mest mulig, væpne nabolandene og ved å støtte separatistiske krefter inne i Russland håper de nok en gang på å kunne slå kloa i Russlands naturresurser. Og hvis de klarer det vil det bli lettere kunne ødelegge Kina på samme måte. Dette er det store spillet. Men det lærer vi INTET om i USA/NATOs Norge.
Ikke sånn å forstå at Sovjet var noe paradis. Men de var langt fra så krigerske som NATO-landene og de hemmet USA/NATOs krigslyst. Etter at Sovjet brøt sammen ble antallet av USA/NATOs militære intervensjoner flerdoblet.
Seinere samme dag:
Norske politikere hadde ikke levert så mye som en patron til bandittregimet i Ukraina hvis ikke USA hadde forlangt det. Nå ser det også ut som om også Rødt legger seg på ryggen for terrorstaten USA.
Seinere samme dag:
Hvorfor stilles det bare krav til Russland, aldri til NATO og Ukraina?
Dette skyldes neppe annet en imperialistisk tankegang, der ‘vi’ alltid skal bestemme over ‘de andre’. En mentalitet som blant annet går ut på at det er helt uhørt at Russland krever at det må bli slutt på NATO-utvidelsene, men helt i orden at NATO væpner Ukraina til krig mot Russland. Og når det blir krig som følge av dette, er det sjølsagt bare Russland som har skylda.
Det at slik mentalitet har blitt så vanlig i Norge kan neppe skyldes annet enn at Norge i mer enn 70 år har vært i allianse med kolonimakter. Og olja, da.
20. januar
Krigen i Ukraina er en stor tragedie, først og fremst for det ukrainske folk, som riktignok er splittet. Det er en av årsakene til krigen. Men for verden er det faktisk, tro det eller ei, viktigere ting på spill enn at Ukraina overlever som nasjon innenfor tidligere grenser, som å unngå verdenskrig. Og enda verre: atomkrig. Det ukrainske regimet har dessuten oppført seg så uansvarlig at det har kastet bort muligheten til å beholde Donbass og Krim.
Kineserne vet, og mange andre, at USA/NATO vil gå til krig mot dem hvis de klarer å knuse Russland. Det er sånne forhold som ligger til grunn for at storparten av verdens land ikke støtter USA/NATO/Ukrainas krigføring. Dessuten aksepterer de ikke, som Indias utenriksminister sa, at Europas problemer skal være verdens problemer, mens verdens problemer ikke skal være Europas problemer.
Seinere samme dag:
Debatten om våpenforsendelser til Ukraina river og sliter i Rødt. Den foreslåtte endringen i retning av å gå inn for å sende våpen dit skjer av hensyn til partiet, snarere enn av hensyn til det ukrainske folk, får man inntrykk av gjennom enkelte Rødt-folk. Som Lars Borgersrud under debatt på Dattera til Hagen onsdag 18. januar og som Arild Rønsen i KK 20. januar, der han mener at det er fare for at Rødt havner under sperregrensa hvis Rødt ikke blir som de andre partiene, dvs tilhengere av å sende våpen til Ukraina.
Rødt har, så vidt jeg vet, opprettholdt sin relativt høye oppslutning mens de har vært motstandere av å sende våpen til Ukraina. Dette, og annet, tyder på at denne saken er viktigere for de som er motstandere av å sende våpen enn for de som er for det. Hvis Rødt går inn for å skifte standpunkt vil motstanderne av å sende våpen kun ha ETT alternativ i den norske partifloraen, NKP, mens de som er for å sende våpen kan stemme på et hvilket som helst parti. Noen i Rødt har også luftet tanker om å stifte et nytt parti.
I alle fall vil Rødts eventuelle ‘faneflukt, bidra til folks følelse av maktesløshet, at ingenting nytter, at Stortinget ‘uniformerer’ politikerne, at politikere er karrierister mer enn idealister osv. Ja, til politikerforakt (publisert av Klassekampen publisert 24. januar).
Seinere samme dag:
Alle partiene på Stortinget kan egentlig slå seg sammen til Sentrumsekstremistene. I alle fall hvis også Rødt går inn for å sende våpen til Ukraina.
Seinere samme dag:
Eirik Løkke, Civita, mener at krigen i Ukraina er det Joe Biden har lyktes best med som president. Men så var det da også Joe Biden som, mer enn kanskje noen andre, sørget for at Russland invaderte Ukraina, ved å øke væpningen av Ukraina mm. Kan det være en sammenheng?
