Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022  

0

Av Lars Birkelund.

11. mars

«2. mars ble Russian Today og Sputnik stengt i EU. Nå sier Jonas Gahr Støre (Ap) at det er naturlig at Norge slutter seg til det», forteller VG, som samtidig fordømmer Støre ved å si: «Den norske regjeringen vurderer å blokkere russiske nettaviser i Norge. Det er en helt feil vei å gå.». 

Sensuren (eller hva man skal kalle det) i Norge er kraftig fra før. Eksempelvis rapporterer norske medier nesten utelukkende fra en side av krigssoner, enten det er i Ukraina, Syria, Libya eller andre land. Nå har altså Jonas Gahr Støre, Norges statsminister, varslet at sensuren kan bli nærmest total, fordi EU ønsker det. Og slik blir det mindre og mindre som skiller Norge fra diktaturer. Heldigvis protesterer både journalister, redaktører og andre, noe man slett ikke lenger kan ta for gitt (kommentar: og jeg har foreløpig ikke hørt mer om dette fra Støre). 

Seinere samme dag:  

«Som et resultat av den russiske invasjonen av Ukraina tillater vi inntil videre former for politiske ytringer som normalt vil bryte med våre regler om voldelig tale, som ‘død over de russiske inntrengerne’ (…) Det sosiale medieselskapet (Facebook) tillater også midlertidig innlegg som tar til orde for at Russlands president Vladimir Putin og den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko skal dø, ifølge interne e-poster». https://www.usnews.com/news/world/articles/2022-03-10/exclusive-facebook-and-instagram-to-temporarily-allow-calls-for-violence-against-russians 

Facebook instruerer oss altså i det gode hatet, hatet mot Russland, Hviterussland og russere.  

Seinere samme dag: 

Dette perspektivet mangler i NATO-medienes dekning av krigen.  

«Diesens forskningsområde er Russlands strategi for stor-Eurasia som en politisk økonomi, og han forteller at vi er i gang med en stygg skilsmisse som vil vare. Russland har nemlig en mer langsiktig plan. 

– De setter inn strategiske sanksjoner. Digitale kjemper i Russland er dominerende. Du har Yandex istedenfor Google, VK istedenfor Facebook og Telegram istedenfor Twitter. De har et eget internett som i verste fall kan kobles av det vestlige internettet, påpeker forskeren. 

– Dette er en gradvis prosess hvor målet er å skille seg fra disse digitale plattformene. Digitale midler skal ikke ligge i hendene på digitale fiender. De forbereder seg mer og mer på å lære seg å leve uten USA. Der de mangler kompetanse, ser de til Kina. 

– På E-commerce har de valgt å utvikle seg videre med Alibaba istedenfor å knytte tettere bånd til Amazon. Over tid ønsker Russland å skille seg gradvis vekk fra Europa på alle områder. Russland har forsøkt å finne en felles Europa i tretti år, men nå har de bestemt seg for at det ikke går, sier Diesen. 

– Vi er på vei mot en full skilsmisse nå innenfor alt fra teknologi, handel, medier og økonomi. Disse markedene kommer ikke tilbake igjen. Både Russland og Kina ser for seg Stor-Eurasia, legger han til. 

Det har derimot ikke alltid vært planen. Gjennom de siste århundrene har Russland hatt et dilemma. Skal de være med Europa eller Østen? Nå har situasjonen snudd seg helt. I 2014 dukket Kina opp som en stormakt. Jeg har jobbet i Moskva og følelsen da blant politiske stormakter var at Europa ble sett på som mer og mer stagnerende mens Asia ble sett på som et mer inkluderende og vennlig miljø med en god økonomisk dynamikk. 

– Tankegangen er at fremtiden ligger i Østen. Tyskland, som en viktig handelspartner, blir for eksempel byttet ut med Kina. 

Men faren er at Europa blir mindre relevant. 

– Det er synd for et Europa som forblir splittet vil bli mindre relevant. Det er synd for Europa som et kontinent. 30 år gikk uten at vi fant en løsning, avslutter han». 

Denne tjenesten tar av i Russland nå

Seinere samme dag: 

Det måtte sjølsagt komme. Nå prøver Dagbladet å lure oss til å tro at Russland har behov å bruke kjemiske våpen. Dette for å lure oss til å kjøpe blekka.   

12. mars 

Her kommer dumme, dumme, dumme dum. VG og Magnus Gamlem er «rystet» over at den russiske sjakkstjernen Sergej Karjakin hyller Russlands president og mener at han som følge av det bør være «ferdig på toppnivå». Men det er i virkeligheten ikke mer «rystende» enn at norske sjakkstjerner og idrettsfolk hyller norske ledere, de som bombet Libya og som fører krig mot Syria på 11. året.  

Dette viser at VG og Gamlem ikke skjønner at det er Karjakins egenskaper som sjakkspiller som avgjør på hvilket nivå han befinner seg som sjakkspiller og at hans politiske preferanser er like irrelevante som hvilken deodorant han bruker. 

Seinere samme dag: 

Til og med nå insisterer fanatikeren Jens Stoltenberg på at Ukraina skal bli med i NATO. Ja, når man ikke er villig til å inngå så mye som ETT lite kompromiss for å unngå krig og heller ikke for å stoppe krig er man en fanatiker. Da vil man ha krig, uansett om man sier noe annet, har pene manerer og dyrkes som en helt av NATOs medier (for det er oppgaven til disse mediene). Russland må sette seg ned ved forhandlingsbordet, sier Jens. Men han vil ikke forhandle han vil kun diktere, som diktatorer.   

Ase Marit Befring var flink mikrofonholder på Dagsrevyen i går. 

Seinere samme dag:  

Tucker Carlsson med flere bevis på at USA ønsket krigen og gjorde det de kunne for å få den i gang, med god hjelp av blant annet Jens Stoltenberg. 

https://www.facebook.com/watch/?v=703316067512401 

Seinere samme dag:  

Russlands invasjon av Ukraina skjer på bakgrunn av at USA/NATO/EU har ført en antirussisk politikk med ydmykelser og provokasjoner i 30 år (ja, før dette også). Og målet har for mange i Vesten vært å splitte opp Russland ala Jugoslavia på 1990-tallet. Det at USA støtta tsjetsjenske islamister som ønsket å bryte ut av den russiske føderasjonen var et utrykk for det. Vestens dyrkning av Alexej Navalnyj har antagelig samme årsak, da også han ønsker å skille ut Tsjetsjenia og andre republikker med muslimsk flertall. 

Denne politikken har USA/NATO/EU ført vel vitende om at den kunne føre til krig, i alle fall de siste ti åra. Det viser egentlig at de ønsket krigen. Krigen som brøt ut for åtte år siden ble forårsaket av et statskupp da USA/NATO/EU lyktes med å skaffe et regime som ønsker NATO og EU-medlemskap. Før dette var det kun ca 20 % av ukrainerne som ønske NATO-medlemskap, muligens flere som ønsket EU-medlemskap.  

Russland har skylda for invasjonen, ledende krefter i Vesten har skylda for at de førte en politikk som før eller seinere måtte få en stolt stormakt til å reagere. Og dessverre endte det med en invasjon 24. februar 2022.  

Jeg vet ikke om en annen russisk leder hadde gjort det samme. Men både Gorbatsjov, Jeltsin og Medvedev har oppfattet Vestens politikk på samme måte som Putin, som truende, provoserende og ydmykende, at Vesten utnyttet seg av at Russland var svakt i ca 15 år. Det samme med nær sagt en hvilken som helst annen russisk president. Og det samme ville en hvilken som helst USA-president ha gjort hvis andre land hadde oppført seg sånn overfor USA, bortsett fra at de ville ha gjort det allerede for mange år siden.  

Jeg vet svært lite om fotball og mye annet. Men dette kan jeg en del om, da det har interessert meg siden jeg var tenåring. Derfor er jeg overbevist om at framtidas historikere vil si omtrent det samme som jeg sier nå, at Vestens politikk overfor Russland framprovoserte Russlands invasjon av Ukraina (mange ‘nåtidshistorikere’ sier også det).  Dette på samme måte som dagens historikere er enige om at de strenge fredsvilkårene Tyskland ble pålagt etter første verdenskrig utgjorde bakgrunnen for Hitlers vekst og framgang.  

Men Putin er ikke Hitler. I så fall ville han ha invadert Ukraina for 20 år siden, samt en rekke andre land i nord, sør og vest.  Putin prøvde tvert imot å skaffe gode forbindelser til Vesten. Han spurte til og med om Russland kunne få bli med i NATO, men fikk bare flere provokasjoner tilbake.  

Seinere samme dag:  

«Ingen tror på Russland». Her juger Dagbladet om det at Russland hevder at det foregår «veldig farlige biologiske eksperimenter» i Ukraina. Sannheten er at Kina og flere andre land har sagt at dette må granskes og at USA har forsket på biologiske våpen i alle fall siden 1940-tallet. Sannsynligvis brukte de det også, mot Kina under Korea-krigen, da de også truet med atomvåpen.  

Dette vet store deler av verdens befolkning. Og i alle fall kineserne, som etter alt å dømme ble utsatt for det tidlig på 1950-tallet. Men i NATO-land som Norge er det få som kjenner til dette. Og av de som kjenner til det er det få som tør å si det.  

På bakgrunn av det vi vet er det også sannsynlig at denne forskningen har fortsatt i Ukraina de siste åra, etter at USA skaffet seg en marionett-regjering der. Konspirasjonsteorien om at Russland planlegger bruk av kjemiske/biologiske våpen i Ukraina er derfor også et røykteppe over dette. 

Det vi ser nå er at den antirussiske propagandaen som har preget Norge og Vesten i 75 år har nådd et nivå som den antageligvis ALDRI tidligere har hatt. Hvorfor? Fordi Russland har gjort det samme som USA har gjort en rekke ganger, som oftest med Norges hjelp.   

Seinere samme dag:  

Også EU innrømmer nå at Vesten har gjort feil overfor Russland: «EUs toppdiplomat Josep Borrell omtalte løftene om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia som feilgrep». 

https://www.rt.com/news/551690-eu-top-diplomat-admits-mistakes-russia-relations/

Seinere samme dag:  

Nå har det gått 8 år siden den FRIVILLIGE gjenforeningen mellom Russland og Krim, da over 95 % av beboerne der stemte for. Omstendighetene rundt hvordan det skjedde kan diskuteres. Men det skjedde FRIVILLIG. Allikevel er det mange i Norge som fortsatt tror at det skjedde med tvang, som nærmest en voldtekt av Krim. Det viser hvor effektiv hjernevasken i Norge er.  

13. mars  

Sveitseren Guy Mettan, som var journalist og redaktør for Tribune de Genevè, har fortalt at han under reportasjereise i Jugoslavia i 1993 oppdaget at han og andre vestlige journalister, tilsynelatende uten å være bevisst det, men fordi de ble «dirigert» i visse retninger, ble talerør for den bosniske presidenten, den NATO-allierte islamisten Izetbegovic. «Man gjorde oss til vapen i kriget när vi tvärt om borde ha fördömt mystifiseringen och lyssnat till alla parter utan at välja sida. Vi hade glömt bort at man för at sanningen ska komma fram först måste låta alla parters sanning komma fram» (side 10).  

Denne krigen ble også en oppvåkning for meg, da jeg etter hvert skjønte at jeg hadde blitt lurt av medier som støttet USA/NATO/EUs politikk for å splitte opp Jugoslavia. Det lyktes de som kjent med. Landet ble delt i seks og pr i dag er de fleste av dem medlemmer av NATO og/eller EU, noe som sjølsagt var hensikten med å støtte islamistene. 

Slik er det også når det gjelder krigen mellom Russland og Ukraina. Siden USA/NATO fører en evig ‘krig’ mot Russland, og siden Ukraina de siste åtte åra så og si har vært et av USA/NATOs våpen i denne krigen mot Russland, blir NATO-mediene (nesten alle vestlige medier) dirigert til nesten utelukkende å rapportere fra NATO/Ukrainas side av fronten. Mange vil si at det er forståelig etter Russlands invasjon 24. februar. Men det samme gjaldt de åtte åra før invasjonen. Dessuten: da Norge og andre NATO-land gikk til krig mot Libya og Syria i 2011 var det motsatt, da var det angriperne og deres allierte på bakken NATO-mediene følte sympati for, da var det de vi bli dirigert til å gråte for.   

Seinere samme dag:  

Aftenposten 21. mai 1994, med omtale av folkeavstemning på Krim, da beboerne der med stort flertall stemte for løsrivelse fra Ukraina. https://www.facebook.com/photo/?fbid=10158383036830952&set=a.406405765951  

Seinere samme dag:  

Melding fra Facebook-venn som kom inn for noen minutter siden: «Bror til kona mi bor ved Lughansk .. nazistene og myndighetene har slaktet folk der i 8 år.. omtrent som på slakteriet .. de stenger  vann, Internett, strøm og umulig å få medisiner .. det har vært et helvete på jord der siden 2014.. drittsekkene brenner kornet til russisk ættede mennesker og stjeler alt de kommer over.. jeg vet mye om dette.. men med fakta fra broren.. ingen media eller andre». 

Slike historier utgjør årsaken til at mange også i Norge støtter Russlands invasjon. Men de når aldri i gjennom til de store norske mediene, som på den måten hjernevasker det norske folk til kun å hate Russland og russere. Facebook-vennen sa til slutt: «Jeg forsvarer ikke krigen, men jeg tror ikke det var mulig å unngå den».  

15. mars 2022 

Kriger de sier at vi skal like: Norge/NATOs kriger.  

Kriger de sier at vi skal hate: Russlands invasjon av Ukraina. 

Hvorfor sier de ikke at vi skal hate alle kriger? Og hvem er ‘de’? Mønsteret jeg beskrev har vedvart i så mange år at det neppe kan være tilfeldig. Dwight D. Eisenhower, USAs president fra 1953 til 1961, advarte mot innflytelsen fra Det militær-industrielle kompleks, under sin avskjedsavtale 17. januar 1961: 

«Vi har nå kommet ti år over midten av et århundre som har sett fire store kriger mellom store nasjoner. Vårt eget land var involvert i tre av dem. Til tross for disse holocaustene er Amerika i dag det sterkeste, mest innflytelsesrike og mest produktive landet i verden. Det er forståelig at vi er stolte over denne overlegenheten. Men vi erkjenner at Amerikas lederskap og prestisje avhenger, ikke bare av vår suverene materielle framgang, våre rikdommer og vår militære styrke, men også av hvordan vi bruker vår makt til beste for verdensfreden og til det beste for menneskeheten».  

https://www.ourdocuments.gov/doc.php?flash=false&doc=90&page=transcript

Det er interessant at Eisenhower sa holocaust i flertallsform. I dag skrives ordet med stor forbokstav og betegner kun et av folkemordene. Men Eisenhower var også presidenten som tuktet Israel, Storbritania og Frankrike da de angrep Egypt i 1956.  

Så fortsatte han: «Tre og en halv million menn og kvinner er direkte engasjert i forsvars-etablissementet. Årlig bruker vi mer på militær sikkerhet enn netto-inntekten til alle USAs aksjeselskaper (United State corporations)». Dette er noe nytt i USAs historie, forteller han videre, før han advarer mot «utilbørlig innflytelse, ønsket eller uønsket, fra dette militær-industrielle komplekset. Potensialet for katastrofal vekst av maktmisbruk eksisterer og vil fortsette. Vi må aldri la vekten av alt dette føre til at våre friheter og våre demokratiske prosesser kommer i fare. Vi kan ikke ta noe for gitt». 

Gjentar: «Potensialet for katastrofal vekst av maktmisbruk eksisterer og vil fortsette» og: «Vi må aldri la vekten av alt dette føre til at våre friheter og våre demokratiske prosesser kommer i fare». I 2014 konkluderte en undersøkelse med at «USA er et oligarki, ikke et demokrati».  Undersøkelsen ble gjort av professorene Martin Gilens ved Princeton-universitetet og Benjamin Page ved Northwestern University i Illinois.  

Jeg er overbevist om at Eisenhower har enda mer rett i dag enn i 1961 og at vi i Det militær-industrielle kompleks, som omfatter mange medier, også finner nøkkelen til at utenriksdekningen, særlig når det gjelder Russland, er omtrent kliss lik i nesten alle de største norske/vestlige mediene. Undersøkelser har vist at utenriksdekningen til ledende USA-medier som New York Times allerede for mer enn 100 år siden gikk hånd i hanske med USAs politikk overfor Russland.  

Seinere samme dag:  

Kåre Willoch, skarp og klar så og si til det siste. Her med historisk foredrag der han kommer inn på forholdet NATO/Russland, fra ca 24 minutter, og før det blant annet om Kina.  

Seinere samme dag:  

Jens Stoltenberg og hans papegøyer i mediene og blant politikerne. 


Det beste man kan si om propagandaen som går ut på at land fritt skal kunne velge alliansepartnere er at den bygger på idealisme/liberalisme. Men idealisme av denne typen krever at alle oppfører seg ideelt, både lederne i NATO-landene og i Russland, at de holder sine løfter og avstår fra vold, trusler mm. I virkeligheten er de alle banditter, dessuten mer eller mindre uopplyste og ureflekterte banditter, til dels dirigert av enda høyere makter. 

 

Idealisme er farlig når den ikke er basert på realisme. Eller: veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, som det heter i gammelt ordtak. I virkeligheten vet vi ikke en gang hvilke intensjoner politikerne har. Vi vet bare hvilke intensjoner de sier at de har og at intensjonene dessuten varierer fra politiker til politiker. ‘Idealister’ som Stoltenberg (hvis vi skal tolke ham i beste mening) har derfor havnet i et lykkelig selskap med de aller verste, de som bruker NATO-utvidelsene i et forsøk på å uskadeliggjøre Russland, slik de også gjorde da de førte krig mot Russland under den såkalte borgerkrigen (1918-22) og under hele den første kalde krigen. De verstingene som lenge har ført denne politikken med NATO-utvidelser, USA-baser i Norge etc, med et ønske om at det skulle bryte ut krig, en krig som ender med oppsplitting av Russland ala oppsplittingen av Jugoslavia på 1990-tallet. Mange idealister er sånn sett nyttige idioter for de aller verste i verden.  


De første tiårene etter at NATO ble dannet i 1949 ble faktisk store deler av USAs militære hjelp til Storbritannia, Frankrike, Portugal og andre kolonimakter i NATO brukt på å beholde koloniene deres, inntil de gradvis måtte gi fra seg koloniene, etter kriger som tok livet av millioner. Det er sannheten om denne ‘forsvarsalliansen’ som også ble brukt til å ødelegge Jugoslavia og Libya, samt at NATO-land alltid medvirker mer eller mindre aktivt til USAs kriger. 


Jeg fordømmer igjen Russlands invasjon av Ukraina. Men den er en følge av USA/NATOs egen politikk. Noen har ført denne politikken fordi de er naive idealister med gode hensikter, andre har ført nøyaktig samme politikk fordi de er psykopater som ønsker å regjere over verden for enhver pris. Disse ytterpunktene befinner seg altså i en skinnhellig allianse med hverandre.  


Seinere samme dag:  

Grusomme bilder av Russlands bombing på Dagsrevyen i dag. Slike bilder fikk vi ikke se da Norge slapp 582 bomber på Libya. NATOs sensur hindret det.  

Forrige artikkelPentagon-finansiert tenketank simulerer krig med Kina på NBC
Neste artikkelRødt har sviktet