Dette er 71. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
4. juli
NRK og TV 2 hadde i dag mye omtale av det at Jens Stoltenberg tar et år til som NATOs ‘sjef’, NRK både på Dagsnytt 18 og Dagsrevyen. Men ingen av dem klarte å finne fram til kommentatorer som er kritiske til Jens, NATO og/eller forlengelsen. Aftenposten var sjølsagt også positiv, men ga plass til noen kritiske refleksjoner:
«Ingen av ekspertene Aftenposten har snakket med, tror enda en forlengelse byr på problemer for alliansen. Men Skaluba peker på at enkelte medlemsland har argumentert for et bytte nå. Dette er argumentene:
1. Behovet for et nytt og friskt perspektiv. Stoltenberg har snart ledet alliansen i ti år, nest lengst av alle Natos generalsekretærer.
2. Et ønske om å gi andre deler av alliansen en større stemme. Spesielt land i Øst-Europa, hvor alliansen er blitt utvidet kraftig de siste årene. Hittil har det ikke vært en generalsekretær fra Øst-Europa.
3. Fordi Stoltenbergs stab har sittet så lenge, er de mer tilbøyelige til å ta beslutninger uten å be om innspill fra alle medlemsland, ifølge Skaluba. Han tror enkelte medlemmer håper at en ny generalsekretær ville gjøre det mulig å ta større del i beslutningsprosessene».
(Christopher Skaluba. Director, Transatlantic Security Initiative – Atlantic Council.)
Men det finnes andre grunner: stoltheten norske journalister og politikere føler over at Jens ble ‘sjef’ har ført til at Norges politikk har blitt enda mer USA og NATO-servil enn tidligere.
Ellers tror jeg det spiller liten rolle hvem som er NATOs generalsekretær, da USA og NATOs militære ledelse, som er USA, alltid vil finne en leder som tjener dem vel. Dvs tjener USA/NATOs kriger, sanksjoner, opprustning mm. Jens har knapt gjort annet enn å mase om opprustning siden han ble ‘sjef’ i 2014. Og hvis ikke hadde han blitt kastet allerede i 2015.
5. juli
Da Taliban styrte Afghanistan fra 1996-2001 klarte de å eliminere opium/heroin-produksjonen. Da USA/NATO okkuperte landet økte produksjonen til historiske høyder. Nå har Taliban lyktes igjen, ved i løpet av 14 måneder, å redusere produksjonen med 80%. Dette ifølge RT, som viser til hva britiske Telegraph har sagt.
Hva forteller det oss om USA/NATOs vilje til å bekjempe narkotikaproduksjon? I beste fall at de ikke har vilje til det. Sannsynligvis brukte de også fortjeneste fra produksjonen til å finansiere hemmelige operasjoner. Eller hemmelige kriger, som krigen mot Nicaragua på 80-tallet, som riktignok ikke var hemmelig så veldig lenge.
Dette er ellers ikke noe forsvar for Taliban. Men siden Afghanistan er blant verdens fattigste land har faktisk Taliban mer behov for pengene enn USA/NATO. USA har faktisk sagt at (den raske) reduksjonen i produksjonen er negativ for Afghanistan. Det jeg ikke skjønner er hvorfor Taliban ikke heller bruker opiumen til medisinsk bruk, også som eksportvare.
Seinere samme dag:
Hvorfor er det ingen norske politikere, redaktører og journalister som krever sanksjoner mot Israel og våpenforsendelser til Palestina i disse dager? Jeg sier ikke at de bør gjøre det, men spør hvorfor de ikke gjør det når de syns det er obligatorisk med sanksjoner mot Russland og våpen til Ukraina.
Seinere samme dag:
USA er verdens mest destruktive og krigerske land siden andre verdenskrig og USA har alltid hatt NATO-land med seg i sine kriger, i varierende grad. Til og med når Norge offisielt har avstått fra å delta i USAs kriger, som under Korea-krigen, fra 1950, og under krigen mot Irak fra 2003, har Norge deltatt. Også krigen i Ukraina er USA/NATO/Norge medansvarlige for.
Dette er fakta, som riktignok har vært vanskeligere å argumentere for etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor. Men nå har også Richard Haass sagt det. Han har nylig gått av som rådgiver for USAs mektigste tenketank, Council on Foreign Relations.
«Vår innenrikspolitiske situasjon er ikke bare en som andre ikke ønsker å etterligne,» sa han i et intervju i forkant av sin siste dag i Council on Foreign Relations. «Men jeg tror også at det har introdusert en grad av uforutsigbarhet og mangel på pålitelighet som er veldig giftig. For USAs evne til å fungere vellykket i verden, mener jeg, det gjør det veldig vanskelig for vennene våre å stole på oss.»
«Når jeg drar omkring og snakker om dette emnet, vet folk at det er noe galt med amerikansk demokrati,» sa han. «De vet at det er gått av sporet. Og vi er kanskje ikke nødvendigvis enige om hvordan vi skal fikse det. Men det er en reell åpenhet i samtalen.»
Uttalelsene til Haass forteller at det helt inn i de innerste sirklene i USAs maktapparat, langt ned i djupstaten, finnes en gryende erkjennelse av den en gang så allmektige supermakta råtner fra innsida».
Og det er altså akkurat dette regimet som norske politikere smisker for mens de skremmer oss med Russland. Ja, mens nærmest alle verdens land utenfor NATO og EU flykter fra dette synkende skipet, knytter norske politikere seg stadig tettere til det. Dette skjer med norske mediers hjelp. Bortsett fra steigan.no, som var først ute med denne saken, 3. juli. Dagbladet publiserte den noen timer seinere, Klassekampen, dagen etter, svært forkortet, som NTB-melding.
Seinere samme dag:
Russland tar til orde for en mer rettferdig verdensorden. Dette er naturligvis også til fordel for Russland, men viktigst er det at det er til fordel for fattige land.
FN skal være et organ som representerer hele verden. Men i virkeligheten er maktforholdene i FN en følge av at USA kom ut som verdens mektigste land etter andre verdenskrig. Derfor fikk NATO-landene USA, Frankrike og Storbritannia tre av de fem faste plassene i Sikkerhetsrådet, Russland og Kina de to andre.
I dag, når India aleine har omtrent tre ganger så mange innbyggere som de tre NATO-landene til sammen, er dette mer urettferdig enn noensinne. Tida er altså overmoden for reformer i form av at India og evt andre får fast plass i Sikkerhetsrådet. Russlands utenriksminister Lavrov sier at Sikkerhetsrådet bør gi bedre representasjon for land i i Asia, Afrika og Latin American «in order to break what he called Western domination of the world».
6. juli
Ukrainas myndigheter, folk fra det norske forsvaret og fra Helsingforskomiteen påstår at Russland har plassert eksplosiver ved atomkraftverket I Zaporizjzja.
Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi sier:
«Jeg var der, jeg har ikke sett noe av dette»
«Vi har folk inne som rapporterer hver dag»
«Vi ser ingenting av det Ukraina påstår»
Sjekk Forsvarets Karen Anna Eggen her:
Og Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink her:
Seinere samme dag:
«Enhver utsettelse av Sveriges medlemskap vil glede Putin, sa Stoltenberg».
Jeg krever ikke at Jens Stoltenberg skal glede Putin og forstår at han ikke vil gjøre det nå. Men problemet er at det var nettopp denne mentaliteten, som går ut på at man SKAL gjøre det motsatte av hva Putin og russerne ønsker, som førte til krig i 2014 og Russlands invasjon i fjor. Og nå fortsetter Jens og NATO i samme stil.
Personlig tror jeg Erdogan foretrekker å glede Putin, som reddet livet hans i 2016, mer enn Stoltenberg.
Seinere samme dag:
Hviterussland har opptatt meg en del fordi norske myndigheter er med på USA/NATO/EUs forsøk på å installere et marionettregime i landet, à la det de klarte i Ukraina i 2014. Det begynte i 2020 med Erna Solbergs regjering og fortsetter i dag med regjeringen til Jonas Gahr Støre, med full tilslutning fra mediene deres (kun steigan.no har meg bekjent kritisert denne politikken) og visse statsstøttede organisasjoner. Dette er farlig fordi det sannsynligvis vil føre til krig hvis det lykkes, som i Ukraina i 2014.
Norske politikere, journalister og redaktører bør være klar over denne krigsfaren, da den er så innlysende. På den andre siden har de jo gang på gang vist at de liker kriger.
«Fordelen» med å installere et marionettregime i Hviterussland er – slik USA, NATO og EU og mange norske politikere ser det – at de kan bruke Hviterussland til krig mot Russland på samme måte som de bruker Ukraina. Så enten deltar norske politikere, journalister og redaktører bevisst i noe som kan føre til nok en krig, eller så er de ‘bare’ nyttige idioter for politikken. Jeg har gjort dem oppmerksom på denne faren flere ganger. Så de er faktisk mer enn nyttige idioter.
Den viktigste og farligste av organisasjonene jeg sikter til er Den norske Helsingforskomité eller Norwegian Helsinki Committee. I dag påsto de på Twitter at Svjatlana Tsikhanowskaja er Hviterusslands «reelle folkevalgte», til tross for at hun kun fikk 10 % ved forrige presidentvalg, i 2020, og har vært helt ned på 4 % på målinger i ettertid.
Dette minner om hvordan NATO-regjeringer for noen år siden mente at Juan Guaido var den rette presidenten i Venezuela til tross for at han ikke en gang hadde vært kandidat ved noe valg. NRK var da ledende blant de norske mediene som propaganderte for Donald Trumps forsøk på å installere Guaido, med flere mislykkede forsøk på statskupp, blant annet et som inkluderte landsetting av soldater i Venezuela, som ble tatt til fange av Venezuelas myndigheter.
Det hører med til historien at USA stjal flere milliarder dollar av Venezuelas gullbeholdning for å finansiere kuppforsøkene. Dette registrerte norske medier og myndigheter uten så mye som EN kritisk innvending som jeg la merke til.
Jeg syns egentlig det gir seg sjøl at hviterusserne ikke vil ha en leder som Svjatlana Tsikhanowskaja, som oppfordrer til sabotasje og sanksjoner mot hjemlandet deres. Men dette skjønner ikke Helsingforskomiteen, eller de vil ikke skjønne det. Man kan kort og godt ikke forvente annet enn propaganda (løgner) fra denne NATO-finansierte ‘menneskerettighetsorganisasjonen’.
Edit: Helsingforskomiteen overgår seg sjøl med løgner. For noen timer etter at jeg skrev dette påsto de at Lukasjenko er ansvarlig for at USA/NATO/EU fører sanksjoner mot Hviterussland, i samme tråd.