Krigsdagbok del 71 – 4. til 6. juli 2023

0

Dette er 71. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

4. juli

NRK og TV 2 hadde i dag mye omtale av det at Jens Stoltenberg tar et år til som NATOs ‘sjef’, NRK både på Dagsnytt 18 og Dagsrevyen. Men ingen av dem klarte å finne fram til kommentatorer som er kritiske til Jens, NATO og/eller forlengelsen. Aftenposten var sjølsagt også positiv, men ga plass til noen kritiske refleksjoner:

«Ingen av ekspertene Aftenposten har snakket med, tror enda en forlengelse byr på problemer for alliansen. Men Skaluba peker på at enkelte medlemsland har argumentert for et bytte nå. Dette er argumentene:

1. Behovet for et nytt og friskt perspektiv. Stoltenberg har snart ledet alliansen i ti år, nest lengst av alle Natos generalsekretærer.

2. Et ønske om å gi andre deler av alliansen en større stemme. Spesielt land i Øst-Europa, hvor alliansen er blitt utvidet kraftig de siste årene. Hittil har det ikke vært en generalsekretær fra Øst-Europa.

3. Fordi Stoltenbergs stab har sittet så lenge, er de mer tilbøyelige til å ta beslutninger uten å be om innspill fra alle medlemsland, ifølge Skaluba. Han tror enkelte medlemmer håper at en ny generalsekretær ville gjøre det mulig å ta større del i beslutningsprosessene».

(Christopher Skaluba. Director, Transatlantic Security Initiative – Atlantic Council.)

Men det finnes andre grunner: stoltheten norske journalister og politikere føler over at Jens ble ‘sjef’ har ført til at Norges politikk har blitt enda mer USA og NATO-servil enn tidligere.

Ellers tror jeg det spiller liten rolle hvem som er NATOs generalsekretær, da USA og NATOs militære ledelse, som er USA, alltid vil finne en leder som tjener dem vel. Dvs tjener USA/NATOs kriger, sanksjoner, opprustning mm. Jens har knapt gjort annet enn å mase om opprustning siden han ble ‘sjef’ i 2014. Og hvis ikke hadde han blitt kastet allerede i 2015.

5. juli

Da Taliban styrte Afghanistan fra 1996-2001 klarte de å eliminere opium/heroin-produksjonen. Da USA/NATO okkuperte landet økte produksjonen til historiske høyder. Nå har Taliban lyktes igjen, ved i løpet av 14 måneder, å redusere produksjonen med 80%. Dette ifølge RT, som viser til hva britiske Telegraph har sagt.

Hva forteller det oss om USA/NATOs vilje til å bekjempe narkotikaproduksjon? I beste fall at de ikke har vilje til det. Sannsynligvis brukte de også fortjeneste fra produksjonen til å finansiere hemmelige operasjoner. Eller hemmelige kriger, som krigen mot Nicaragua på 80-tallet, som riktignok ikke var hemmelig så veldig lenge.

Dette er ellers ikke noe forsvar for Taliban. Men siden Afghanistan er blant verdens fattigste land har faktisk Taliban mer behov for pengene enn USA/NATO. USA har faktisk sagt at (den raske) reduksjonen i produksjonen er negativ for Afghanistan. Det jeg ikke skjønner er hvorfor Taliban ikke heller bruker opiumen til medisinsk bruk, også som eksportvare.

Seinere samme dag:

Hvorfor er det ingen norske politikere, redaktører og journalister som krever sanksjoner mot Israel og våpenforsendelser til Palestina i disse dager? Jeg sier ikke at de bør gjøre det, men spør hvorfor de ikke gjør det når de syns det er obligatorisk med sanksjoner mot Russland og våpen til Ukraina.

Seinere samme dag:

USA er verdens mest destruktive og krigerske land siden andre verdenskrig og USA har alltid hatt NATO-land med seg i sine kriger, i varierende grad. Til og med når Norge offisielt har avstått fra å delta i USAs kriger, som under Korea-krigen, fra 1950, og under krigen mot Irak fra 2003, har Norge deltatt. Også krigen i Ukraina er USA/NATO/Norge medansvarlige for.

Dette er fakta, som riktignok har vært vanskeligere å argumentere for etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor. Men nå har også Richard Haass sagt det. Han har nylig gått av som rådgiver for USAs mektigste tenketank, Council on Foreign Relations.

«Vår innenrikspolitiske situasjon er ikke bare en som andre ikke ønsker å etterligne,» sa han i et intervju i forkant av sin siste dag i Council on Foreign Relations. «Men jeg tror også at det har introdusert en grad av uforutsigbarhet og mangel på pålitelighet som er veldig giftig. For USAs evne til å fungere vellykket i verden, mener jeg, det gjør det veldig vanskelig for vennene våre å stole på oss.»

«Når jeg drar omkring og snakker om dette emnet, vet folk at det er noe galt med amerikansk demokrati,» sa han. «De vet at det er gått av sporet. Og vi er kanskje ikke nødvendigvis enige om hvordan vi skal fikse det. Men det er en reell åpenhet i samtalen.»

Uttalelsene til Haass forteller at det helt inn i de innerste sirklene i USAs maktapparat, langt ned i djupstaten, finnes en gryende erkjennelse av den en gang så allmektige supermakta råtner fra innsida».

Og det er altså akkurat dette regimet som norske politikere smisker for mens de skremmer oss med Russland. Ja, mens nærmest alle verdens land utenfor NATO og EU flykter fra dette synkende skipet, knytter norske politikere seg stadig tettere til det. Dette skjer med norske mediers hjelp. Bortsett fra steigan.no, som var først ute med denne saken, 3. juli. Dagbladet publiserte den noen timer seinere, Klassekampen, dagen etter, svært forkortet, som NTB-melding.

Seinere samme dag:

Russland tar til orde for en mer rettferdig verdensorden. Dette er naturligvis også til fordel for Russland, men viktigst er det at det er til fordel for fattige land.

FN skal være et organ som representerer hele verden. Men i virkeligheten er maktforholdene i FN en følge av at USA kom ut som verdens mektigste land etter andre verdenskrig. Derfor fikk NATO-landene USA, Frankrike og Storbritannia tre av de fem faste plassene i Sikkerhetsrådet, Russland og Kina de to andre.

I dag, når India aleine har omtrent tre ganger så mange innbyggere som de tre NATO-landene til sammen, er dette mer urettferdig enn noensinne. Tida er altså overmoden for reformer i form av at India og evt andre får fast plass i Sikkerhetsrådet. Russlands utenriksminister Lavrov sier at Sikkerhetsrådet bør gi bedre representasjon for land i i Asia, Afrika og Latin American «in order to break what he called Western domination of the world».

6. juli

Ukrainas myndigheter, folk fra det norske forsvaret og fra Helsingforskomiteen påstår at Russland har plassert eksplosiver ved atomkraftverket I Zaporizjzja.

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi sier:

«Jeg var der, jeg har ikke sett noe av dette»

«Vi har folk inne som rapporterer hver dag»

«Vi ser ingenting av det Ukraina påstår»

Sjekk Forsvarets Karen Anna Eggen her:

Og Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink her:

Seinere samme dag:

«Enhver utsettelse av Sveriges medlemskap vil glede Putin, sa Stoltenberg».

Jeg krever ikke at Jens Stoltenberg skal glede Putin og forstår at han ikke vil gjøre det nå. Men problemet er at det var nettopp denne mentaliteten, som går ut på at man SKAL gjøre det motsatte av hva Putin og russerne ønsker, som førte til krig i 2014 og Russlands invasjon i fjor. Og nå fortsetter Jens og NATO i samme stil.

Personlig tror jeg Erdogan foretrekker å glede Putin, som reddet livet hans i 2016, mer enn Stoltenberg.

Seinere samme dag:

Hviterussland har opptatt meg en del fordi norske myndigheter er med på USA/NATO/EUs forsøk på å installere et marionettregime i landet, à la det de klarte i Ukraina i 2014. Det begynte i 2020 med Erna Solbergs regjering og fortsetter i dag med regjeringen til Jonas Gahr Støre, med full tilslutning fra mediene deres (kun steigan.no har meg bekjent kritisert denne politikken) og visse statsstøttede organisasjoner. Dette er farlig fordi det sannsynligvis vil føre til krig hvis det lykkes, som i Ukraina i 2014.

Norske politikere, journalister og redaktører bør være klar over denne krigsfaren, da den er så innlysende. På den andre siden har de jo gang på gang vist at de liker kriger.

«Fordelen» med å installere et marionettregime i Hviterussland er – slik USA, NATO og EU og mange norske politikere ser det – at de kan bruke Hviterussland til krig mot Russland på samme måte som de bruker Ukraina. Så enten deltar norske politikere, journalister og redaktører bevisst i noe som kan føre til nok en krig, eller så er de ‘bare’ nyttige idioter for politikken. Jeg har gjort dem oppmerksom på denne faren flere ganger. Så de er faktisk mer enn nyttige idioter.

Den viktigste og farligste av organisasjonene jeg sikter til er Den norske Helsingforskomité eller Norwegian Helsinki Committee. I dag påsto de på Twitter at Svjatlana Tsikhanowskaja er Hviterusslands «reelle folkevalgte», til tross for at hun kun fikk 10 % ved forrige presidentvalg, i 2020, og har vært helt ned på 4 % på målinger i ettertid.

Dette minner om hvordan NATO-regjeringer for noen år siden mente at Juan Guaido var den rette presidenten i Venezuela til tross for at han ikke en gang hadde vært kandidat ved noe valg. NRK var da ledende blant de norske mediene som propaganderte for Donald Trumps forsøk på å installere Guaido, med flere mislykkede forsøk på statskupp, blant annet et som inkluderte landsetting av soldater i Venezuela, som ble tatt til fange av Venezuelas myndigheter.

Det hører med til historien at USA stjal flere milliarder dollar av Venezuelas gullbeholdning for å finansiere kuppforsøkene. Dette registrerte norske medier og myndigheter uten så mye som EN kritisk innvending som jeg la merke til.

Jeg syns egentlig det gir seg sjøl at hviterusserne ikke vil ha en leder som Svjatlana Tsikhanowskaja, som oppfordrer til sabotasje og sanksjoner mot hjemlandet deres. Men dette skjønner ikke Helsingforskomiteen, eller de vil ikke skjønne det. Man kan kort og godt ikke forvente annet enn propaganda (løgner) fra denne NATO-finansierte ‘menneskerettighetsorganisasjonen’.

Edit: Helsingforskomiteen overgår seg sjøl med løgner. For noen timer etter at jeg skrev dette påsto de at Lukasjenko er ansvarlig for at USA/NATO/EU fører sanksjoner mot Hviterussland, i samme tråd.


Krigsdagbok del 70 – 25. til 29. juni 2023

Krigsdagbok del 69 – 18. til 24. juni 2023
Krigsdagbok del 68 – 14 til 17. juni 2023
Krigsdagbok del 67 – 8. til 13. juni 2023
Krigsdagbok del 66 – 1. til 7. juni 2023
Krigsdagbok del 65 – 27. til 31. mai 2023
Krigsdagbok del 64 – 24. til 26. mai 2023
Krigsdagbok del 63 – 20. til 23. mai 2023
Krigsdagbok del 62 – 12. til 19. mai 2023
Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023
Krigsdagbok del 60 – 30. april til 3. mai 2023
Krigsdagbok del 59 – 25. til 29. april 2023
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022  
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022  
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022  
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022 
@Krigsdagbok

Forrige artikkelTrygve Hegnar viser total mangel på innsikt i norsk landbruk
Neste artikkelSe FDAs innrømmelser om farlig “hestemedisin”