oss 100 kroner!
Dette er 52. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
7. mars
Det skapes et inntrykk av at visse land aldri har gyldige grunner til å sette noen i fengsel.
Norske medier akker og uffer seg nå over at Svetlana Tikhanovskaja ble dømt til 15 års fengsel. Men hun har faktisk oppfordret til sanksjoner og sabotasje mot Hviterussland og er antagelig delaktig i å gjennomføre slikt. Det gir seg sjøl at sånt er straffbart, også i Norge, sjøl om straffen kanskje ikke hadde blitt så høy her.
Disse sammenhengene tier norske medier om. I det hele tatt kan man trygt gå ut i fra at norske/vestlige medier desinformerer om andre land, til fordel for NATO/Norges ‘venner’ og til ulempe for de landene USA/NATO/Norge ikke liker. Den rette betegnelsen på dette er PROPAGANDA.
Seinere samme dag:
Stein Tønnesson sa på Dagsnytt 18 i dag at han tror at Kina ble innviet i Russlands plan om å invadere Ukraina. Det har jeg også lurt på. For hvis Russland hadde Kinas stilltiende støtte blir det mer forståelig at Russland tok sjansen på å gjøre det.
8. mars
Ingen nordmenn hadde likt at Russland støtta organisasjoner i Norge, så hvorfor bør georgierne like at fremmede makter støtter organisasjoner i Georgia?
Det som foregår i Georgia nå er åpenbart et vestlig forsøk på statskupp ala Ukraina i 2014 og som USA/NATO/EU har prøvd på i Hviterussland siden 2020. USA/NATO/EU prøver altså å få med seg Georgia (og Hviterussland) på krigen mot Russland ved å installere marionetter. Men dette sier ikke norske medier et ord om, hverken NRK, TV 2, Aftenposten eller andre. Og Helsingforskomiteen er sjølsagt heiagjeng også for denne prosessen, for statskupp og krig.
Bakgrunnen er at Georgia har vedtatt en lov som alle andre land har i forskjellige former, en lov som skal begrense fremmede makters innflytelse via NGOer. Loven ble vedtatt med overveldende flertall i Georgias nasjonalforsamling, 76 mot 13. Heller ikke det har norske medier sagt et ord om, meg bekjent. Det betyr at de støtter forsøket på statskupp i Georgia, som forsøket på statskupp i Hviterussland og som i Ukraina i 2014. Årsaken er allerede nevnt.
Jeg tror Trond Andresen traff spikeren på hodet med denne kommentaren som han hente fra Slavyangrad (på Telegram):
«Det er ingen ordentlig innflytelsesrik pro-russisk gruppe i georgisk politikk, men det er en pragmatisk, realistisk leir, mot en rabiat russofob side. Den første har vunnet alle valg med letthet i lang tid, og den eneste sjansen for å få Georgia tilbake i krig ser ut til å være et kupp. Forholdet til Russland blir bedre (fra et ganske lavt punkt, men likevel), i stedet for å forverres med tiden, og dette skremmer vesten ytterligere.
Det er ikke noe urettferdig eller ekstraordinært med «the anti foreign agent bill», som forresten i praksis kan ramme russiske bedrifter i landet (som fortsatt er mange) mer enn vestlige. Begrunnelsen for at «det ville hindre Georgia å bli med i EU» er ganske absurd: Georgias problemer med fattigdom, rettssikkerhet og kulturell avstand fra EU-land betyr ganske enkelt at det aldri vil bli med. Protestene prøver rett og slett å orkestrere et kupp.
Selv om den pragmatiske leiren har vunnet alle valg og meningsmålinger med letthet, er det veldig lett å manipulere et plutselig skifte i opinionen i det post-sovjetiske Georgia. Du har et stort flertall av apatiske, uinteresserte mennesker, så en høylytt minoritet kan alltid seire. Men slike protester og hærverk mot det georgiske parlamentet er nesten en gjenganger i det landet, de skjer hver gang ‘hardline europeanists’ ikke kan akseptere virkeligheten. Det som er virkelig bekymringsfullt her er posisjonen til presidenten, som ble valgt til å representere den pragmatiske leiren, men ser ut til å ha skiftet side, og USAs plutselige interesse for landet».
Seinere samme dag:
Ingen nordmenn hadde likt at Russland støtta organisasjoner i Norge, så hvorfor bør georgierne like at fremmede makter støtter organisasjoner i Georgia?
De som fortsatt tror at norske medier er frie og uavhengige, og forteller oss det vi trenger å vite, bør lese hva Ole-Petter Mosebekk i dag sa om tyrkiske medier:
«Jeg ser på nyhetskanaler fra mange land i verden. Den eneste kanalen hvor det har vært diskusjoner med representanter for begge sider i Ukraina-konflikten er en Tyrkisk kanal. Jeg finner det utrolig at man må til et land som Tyrkia for å få en saklig diskusjon om krigen i Ukraina. Tyrkia med sin brutale undertrykkelse av det kurdiske folk, har jeg aldri oppfattet som et ledende land når det gjelder ytringsfrihet og menneskerettigheter».
Poenget at alle land har tabuer, dvs fakta og forhold man helst ikke skal snakke om, og i hvert fall ikke på TV. Men tabuene varierer fra land til land. I Tyrkia er det blant annet kurderspørsmålet som er tabu.
Sensur av medier skjerpes når det er krig. Krigen i Ukraina, eller rettere sagt krigen om Ukraina, har ført til at sensuren i Norge antagelig er sterkere enn noen gang siden Norge var okkupert. Da var det som kjent Hitler som var ‘redaktør’ for norske medier, nå USA/NATO/EU.
10. mars
Facebook-minne fra 2015. På dette tidspunktet hadde Norge for lengst begynt å støtte Ukrainas krigføring, offisielt bare med stridsrasjoner. Og legg merke til at disse ukrainerne ble invitert av Norges ‘Fredsråd’.
Seinere samme dag.
Harald Stanghelle (Aftenposten), han som sa at Julian Assange er en fare for demokratiet. I dagens Aftenposten påstår han at «knapt noen på vestlig side» i dagene etter Nord Stream-sabotasjen «virket å være i tvil» om at det var Russland som utførte sabotasjen. Litt lenger ut i samme artikkel: «I mange måneder satt Russland nokså alene på anklagebenken».
I virkeligheten var det mange i Norge/Vesten som sa at det var mest sannsynlig at USA gjorde det, noe det åpenbart er. Så hva er det som får Stanghelle til å si sånt? Vet han ikke bedre eller juger han? Eller har han bare dårlig hukommelse?
Faktum er at «vestlige anklagere» (les journalister) nesten alltid konkluder med at land som Russland, Syria og Iran har skylda, nesten uansett hva som skjer. Psykologien bak dette er at den som først kommer med en anklage vanligvis vinner. I alle fall hvis anklagen rettes mot andre enn Norge, USA og NATO. Propagandistene vet altså hva de gjør.
«Det er slett ikke lenger så sikkert at Russland sto bak Nord Stream-sabotasjen», heter det i ingressen hans nå. Velkommen etter Stanghelle. Hva skulle vi gjort uten ‘journalister’ som deg?
Seinere samme dag.
Iran og Saudi Arabia har blitt venner. Det liker nok ikke Jens Stoltenberg.
