oss 100 kroner!
I går kom Landkreditt med ei pressemelding hvor de viser til at tre av ti bønder planlegger å gi seg. Nå er det viktig at regjeringa gir bøndene noe konkret, som viser at det er bruk for dem.
I dag legger Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag fram sitt felles krav til årets Jordbruksforhandlinger. Statens forhandlingsleder, Viil Søyland, vil også være til stede og tilgjengelig for kommentar.
Pressekonferansen blir sendt på Nett-TV som kan følges her:
https://www.regjeringen.no/…/jordbrukets-krav/id3036311
Statens tilbud er venta den 6. mai.
I pressemeldinga fra Landkreditt kan vi lese:
Avviklingen av norske gårdsbruk vil trolig fortsette også de neste årene, viser en ny undersøkelse blant bøndene
I en måling utført av Agri analyse for Landkreditt oppgir 17 prosent av bøndene at en avvikling i løpet av de neste fem årene er overveiende sannsynlig. Ytterligere 11 prosent regner avvikling som ganske sannsynlig, med mer enn 50 prosent sjanse for at det skjer.
De øvrige anser avvikling som et mindre sannsynlig alternativ enn fortsatt drift, eller krysser av for vet ikke. Færre enn annenhver bonde anslår at sjansen for avvikling er lavere enn 25 prosent.
Svarene antyder at reduksjonen i antall bruk vil fortsette i samme tempo som hittil. Det er et tankekors for alle som er opptatt av at jordbruket skal være en levedyktig og attraktiv næring med akseptabel lønnsomhet og tilfredsstillende økonomisk utvikling, sier Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt.
For å ivareta matsikkerhet og beredskap er vi avhengige av at en ny generasjon viderefører jordbrukstradisjonene. Frustrasjonene som for tiden kommer til uttrykk i store deler av næringen synliggjør et klima som neppe er gunstig for rekrutteringen. Det gir grunn til bekymring, sier Lønnum.
Videre i pressemeldinga står det:
En eventuell beslutning om å avvikle er et svært vanskelig valg for de fleste bønder, mener Nils Vagstad, spesialrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Det handler om lojalitet og ansvarsfølelse, og ofte et brennende engasjement for både matproduksjonen, egne arealer og kulturlandapet. Det er ikke lett å gi opp et livsverk som gjerne har gått i arv, sier Vagstad.
Samtidig tror han mange kjenner på at bondeyrket kan oppleves ensomt og sosialt krevende, med usikker økonomi og omfattende reguleringer, særlig innen husdyrhold.
Dessuten kan det bidra til mismot når signalene om fremtiden er negative, og når omtalen av næringen gjør bøndene til skyteskive. Allikevel må vi huske at det tross alt er mange som satser, står på med stor motivasjon og kommer bra ut av det.
For å motvirke avvikling har Vagstad tro på insentiver som skaper optimisme, holdningsendring som gir bøndene økt anerkjennelse og tiltak som motiverer unge også i små bygdesamfunn til å velge yrket.
Et viktig grep er også å unngå at samvirkeforetakene svekkes ytterligere. Det kan få uante konsekvenser for distriktene, matsikkerheten og den nasjonale beredskapen. En samlet næring som ikke svekkes av indre strid vil være av stor betydning for å sikre posisjonen til norsk landbruk framover.
Undersøkelsen fra Landkreditt viser at sannsynligheten for avvikling er lavest på store gårdsbruk og blant bønder på Østlandet.
Svarene illustrerer at det er krevende å sikre et differensiert og regionalisert landbruk. Det stiller krav til innsikt hos oss som ønsker å tilby næringen spesialtilpassede finansielle tjenester til gode betingelser, og til politikere og myndigheter som definerer rammebetingelsene, sier Ole Laurits Lønnum.
De siste dagene, i etterkant av Stortingets avgjørelse den 18.april har stemninga vært svært laber blant bøndene.
Vi har skrevet om todagersdemonstrasjonen den 17. og 18. april her:
Og resultatet etter stortingsbehandlinga den 18. april her:
Flere bønder og tillitsvalgte i faglagene har tatt til orde for at ei tydelig markering ville vært å nekte å forhandle i år etter det som har skjedd, og i går kunne vi også lese i Nationen om en tidligere landbruksbyråkrat og kornbonde i Østfold som synes bøndenes faglag burde nekte å forhandle på et tallgrunnlag de selv ikke aksepterer og som ikke har flertall på Stortinget.
Nationen skriver:
Basert på sine femten år som landbruksbyråkrat, hvorav seks år somsakkyndig for staten i jordbruksoppgjøret, mener landbruksøkonom John Lilleborge at bøndenes faglag ikke bør gå til forhandlinger i år.
Han driver korngård i Østfold og har i to perioder ledet Kornbøndenes Interesseorganisasjon (KIO).
Han har også snakket om viktigheten av riktig avkastning på bøndenes egenkapital lenge før bondeopprørerne gjorde disse spørsmålene til allemannseie i bondestanden.
Vi har en regjering som har hogd sine synspunkter i stein og som sender et tallgrunnlag som ikke har flertall i Stortinget videre til Budsjettnemda. Samtidig er det betydelig styringsvilje på Stortinget for å forbedre det forslaget som regjeringen la fram.
Hvis faglagene nå går til forhandlinger på et tallgrunnlag de egentlig ikke aksepterer, gjør de jobben lettere for staten og regjeringen. Jeg synes de burde la staten sende et eget forslag til jordbruksoppgjør til Stortinget. Da må regjeringen vise kortene sine og hva de egentlig vil med norsk landbruk, sier Lilleborge.
Flere bønder meldte at de ville melde seg ut av SP i løpet av de siste ukene, noen på talerstolen på Eidsvoll plass og noen tidligere etter at regjeringspartiene søkte til Høyre og Venstre for å få flertall i Næringskomiteen.
Generalsekretæren i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Anton Langeland melder seg ut av Senterpartiet i protest.
https://www.nrk.no/nyheter/bondeleder-melder-seg-ut-av-sp-i-protest-1.16842573
Det har stormet i Senterpartiet etter at regjeringen torsdag 11.april la fram sitt forslag til beregningsgrunnlag for bøndenes inntekter.
Søndag kveld 14. april møttes samtlige Sp-ordførere i Innlandet til et nettmøte, som resulterte i et brev som de signerte. Dette blei sendt til landsstyret i Senterpartiet, som hadde partiet landsstyremøte på Lørenskog mandag og tirsdag. Der var det også demonstrasjoner og traktorer til stede.
Bilde fra Nationens oppslag mandag 15. april: www.nationen.no/demonstrerer-utenfor-sps-landsstyremote/s/5-148-530341
Mariann Skotte, ordfører i Lesja uttalte fredag til Nationen at hun var «fly forbanna» over eget parti, og forslagets beregningsgrunnlag for landbruket. Hun vurderte å melde seg ut av partiet. Ellen Marie Sørumgard Syse, gruppeleder i Senterpartiet i Lesja og tidligere varaordfører meldte at hun forlater partiet.
