Dette er 27. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
28. juli
«Ja visst gör det ont när knoppar brister» (Karin Boye).
Verden er definitivt i endring, kolonimaktenes, dvs NATO/EU-landenes verdenshegemoni har tatt slutt. Vi kunne ha fått en mykere overgang, og vi aner fortsatt ikke hvordan det vil ende. Det kan bli mye verre før det blir bedre eller det kan bli enda verre. Men det vi vet er at våre ledere, med sine påstått gode verdier, men lurt av sin egen propaganda, har ført en politikk som har akselerert prosessen gjennom måten de først forårsaket krig i Ukraina med et statskupp der i 2014 og så måten de har forholdt seg til krigen i ettertid.
For sanksjonene mot Russland siden 2014 skader ‘oss’ mer enn ‘dem’ og har dessuten fått Russland til å gi ‘beng’ i Vesten og styrke båndene til de områdene der de fleste i verden bor, nemlig Asia og Afrika, samt også Latin Amerika. Det ser nesten ut som vestlige ledere er overraska, ja, sjokkerte over at ikke hele verden ble med dem på krigen mot Russland. I så fall er det også et eksempel på at de har blitt lurt av sin egen propaganda. Som da de trodde at de skulle klare å styrte Assad i løpet av noen måneder, som da de trodde at de de skulle kunne lage demokratier av land som Irak, Libya og Afghanistan ved å bombe dem.
Eller trodde de det? Det varierer nok fra politiker til politiker. Men noen trodde det nok mens andre hadde helt andre agendaer enn de oppga. Slik havnet de godtroende og velmenende i allianse med, eller ble nyttige idioter for, de aller verste i Vesten, de som vil ha krig for krigens skyld. Det militær-industrielle kompleks, som inkluderer de fleste mediene i Vesten og en mengde statsstøttede organisasjoner og ‘tenketanker’, der det ikke tenkes mye, men hvor det produseres ny propaganda basert på de samme gamle feiltagelsene og fordommene om både ‘oss’ og ‘dem’. Det beste vi kan håpe på er at landingen blir mykest mulig.
29. juli
«Den russiske journalisten Marina Ovsjannikova er funnet skyldig i å ha fornærmet landets væpnede styrker (…) Ifølge Reuters er hun dømt til å betale en bot på 50.000 rubler, som tilsvarer rundt 8000 kroner, for fornærmelsene» (ABC-nyheter).
Norge skulle også hatt sånne journalister, dvs journalister som protesterer mot Norges kriger, inkludert mot Norges leveranser av våpen til Ukrainas krig mot Russland. Men da mister de jobben, så det gjør de ikke. Denne russiske journalisten derimot….
Seinere samme dag:
Karma: USAs utenriksminister vil snakke med Russlands utenriksminister, som svarer at det skal han få lov til når han får tid til det.
Seinere samme dag:
«Alle militærstyrker begår krigsforbrytelser i konflikt, men for noen hærer er grusomheter en del av strategien» – Aage Borchgrevink på Twitter 29. juli 2022 der han siktet til den russiske hæren. Jeg spurte om hvordan han kan vite at det er en del av strategien til den russiske hæren, men fikk heller ikke denne gangen noe svar?
https://twitter.com/AageB/status/1552895033933807618
30. juli
Tabuer varierer fra land til land. Blant tabuene i Norge er å kritisere Zelensky, noe alle de store mediene her respekterer. Men det er tydeligvis litt større frihet på det området i Australia, der mainstream-kanalen Sky Australia kan publisere sånt som denne videoen. Er det ikke bra å vite litt om hvem norske politikere sender våpen til?
Seinere samme dag:
«Nord-Makedonia sender stridsvogner til Ukraina. Landet er Natos nyeste medlem. Det er i gang med å modernisere sine væpnede styrker og anskaffe utstyr som er i tråd med Nato-standarden» (NRK).
Nå skjønner vi mer enn noen gang hvorfor Jens Stoltenberg, i 2018, drev valgkamp for at landet skulle bli medlem i NATO. Slik lød det i da, i Aftenposten med Eirin Hurum som ‘hoffrepporter’, på noe som bar inntrykk av å være en NATO-smøretur til Makedonia, som landet da het:
« – Jeg tror denne turen har vært mer valgkamp enn de fleste turer jeg har vært på som NATOs generalsekretær, innrømmer Stoltenberg. Men så står også mye på spill. Lykkes han, vil Makedonia bli NATOs 30. medlemsland».
Seinere samme dag:
Også IMF, som vel kan sies å bli styrt av USA, advarer nå mot sanksjonene mot Russland, men av litt andre grunner: at de kan ødelegge globaliseringen. «Russlands militæroperasjon i Ukraina og de påfølgende vestlige sanksjonene mot Moskva kan presse den globale økonomien inn i geopolitisk fragmentering, advarte IMF i en rapport publisert 26. juli» (RT 30. juli).
Seinere samme dag:
«Jeg hater russere» – Elisabeth Ellingsen.
Til orientering: Ellingsen er universitetsutdannet og tidligere medarbeider i det norske utenriksdepartementet. Dette sa hun til ansatte i en hotellresepsjon i Russland fordi hun var misfornøyd med servicen. Jeg lurer dessuten på hvor vanlig det er at norske statsansatte oppfører seg sånn i Russland. Sjøl Øystein Bogen har innrømmet at norske tjenestemenn oppfører seg arrogant og nedlatende i Russland.
1. august
Jeg bruker ofte uttrykket USA/NATO/EU om det som andre kaller Vesten. I går var det en som påsto at jeg bruker uttrykket av «rent propagandamessige årsaker». Men faktum er at jeg bruker denne kombinasjonen av bokstaver for å drive igjennom et poeng, og i folkeopplysningens tjeneste. For de tre, USA, NATO og EU, er nærmest en treenighet, som står sammen i nesten alt av utenrikspolitikk, deriblant krigene mot Libya og Syria og kuppet i Ukraina i 2014, samt at de har stått sammen med kuppmakerne i krigen som fulgte av kuppet.
Han som kritiserte min ordbruk påsto imidlertid at «USA, NATO og EU er tre vidt forskjellige typer organisasjoner som representerer forskjellige interesser, og likeledes har helt forskjellige formål» OG at Ukraina «aldri har underkastet seg verken USA, NATO eller EU». Men jeg går ut ifra at nesten alle i det minste har fått med seg hvordan de tre holder sammen mot Russland i Ukraina, sjøl om det er uenighet innad både i NATO og EU.
Ellers viser jeg til hva Manfred Wörner, NATOs generalsekretær i 1990, sa om forholdet mellom NATO og EU:
“The Atlantic Alliance and the European Community are not rivals. They are complementary. They work in unison. Where their areas of competence overlap, we need practical understandings but not new institutions”. Eller på norsk: «Atlanterhavsalliansen (NATO) og Det europeiske fellesskap (EU) er ikke rivaler. De er komplementære. De jobber unisont. Der deres kompetanseområder overlapper hverandre, trenger vi praktiske forståelser, men ikke nye institusjoner».
Informerte mennesker vet dessuten hvem som styrer NATO og dermed langt på vei EU, nemlig USA. Det er derfor jeg ser på dem som en treenighet og jeg mener at det er viktig at folk er klar over det. I Wörners tale finnes forøvrig også NATOs løfte om ikke å ekspandere østover.
Hvor mye skylder Ukraina USA/NATO/EU etter mer enn 8 år med krig? 100 milliarder dollar? 1000 milliarder dollar? Jeg vet ikke. Men jeg vet at gjelda øker hver dag og avhengigheten med den. Joe Biden skal forresten ha skrytt av at han nærmest detaljstyrte Poroshenko da han var Obamas visepresident.
Ukraina kommer til å være avhengig av fremmede makter i flere tiår framover, enten det er USA/NATO/EU eller andre. Og avhengighet medfører som kjent underdanighet.
Seinere samme dag:
«Lars, finner du ingenting å kritisere Russsland for», var det en som spurte. Og han var slett ikke den første. Men svaret mitt er at de fleste er flinkere til å kritisere Russland enn meg. Så det overlater jeg til dem.
Seinere samme dag:
«Den russiske politikeren Anatolij Tsjubais er innlagt på sykehuset med det som kan være en alvorlig nervesykdom (…) Foreløpig er det ikke mistanke om at han er forgiftet».
Typisk reaksjonsmønster hos russofober, i dette tilfellet NRK, som finner det vanskelig å akseptere at russere kan bli innlagt på sykehus av naturlige årsaker.
3. august
Skal man tro NATO-mediene er Russland det verste folk i Vesten kan tenke seg. Men en ny meningsmåling fra Gallup forteller at kun 1 % av amerikanerne syns at Russland er et alvorlig problem. Riktignok har USA langt flere problemer å slite med enn Norge.
5. august
«Jeremy Corbyn oppfordrer vesten til å slutte å bevæpne Ukraina» (The Guardian 2. August).
Jens Stoltenberg er nok glad for at Labour mistet sin beste leder siden uminnelige tider, og at han aldri ble statsminister.
Seinere samme dag:
Russofobi er, som jeg tidligere har sagt, den stuereine rasismen. Den sterkeste indikasjonen på det den siste uka er at Antirasistisk Senter, som ellers er overfølsomme når det gjelder rasisme, ikke har sagt et kritisk ord om den norske ‘diplomaten’ som sa at hun hater russere. Dette er del av et mønster fra AS. Jeg har utfordret dem på dette flere ganger, pr mail og pr Facebook. Men de ignorerer meg på samme måte som de ignorerer russofobi. Hvis ‘diplomaten’ hadde sagt at hun hater jøder eller somaliere hadde AS vært på pletten med en gang. Det samme med hele medie-Norge, regjeringen og mer eller mindre hele Stortinget.
Andre indikasjoner på at Russofobi er den stuereine rasismen er at norske medier og de ‘ekspertene’ de velger å bruke, har vært mer opptatt av å kritisere Russland for å bruke episoden i sin propaganda enn av å henge bjella på katten: at denne kvinnen oppførte seg rasistisk og i tillegg med stor forakt for arbeidsfolk, som en klassisk overklassefrue av en type jeg knapt trodde fantes lenger.
6. august
«Jeg har skyldfølelse for at jeg lot meg manipulere til å støtte alle krigene Norge har deltatt i.. Særlig Libya… Jeg skulle ønsket jeg var mer informert før, jeg skulle ønske vi alle var det, da hadde vi ikke tillat at våre soldater drepte uskyldige»! (Marie Therese Hagerup Nilsen på Twitter 5. august).
Hadde bare også politikerne eid evnen til å skamme seg.
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok