oss 150 kroner!
Et flertall av Bioteknoligirådets medlemmer går nå inn for å fjerne Norges tilleggskrav og følge EUs regelverk.
EUs GMO-regelverk har av mange vært ansett som lite egnet til å regulere genredigerte planter og samtidig blitt pekt på som et hinder for innovasjon.
Rett før jul ble forhandlere fra EUs tre sentrale lovgivende organ: EU-kommisjonen, EUs ministerråd og Europaparlamentet, enige om et nytt regelverk.
Vi skreiv om dette her på steigan.no i desember:
Planteforsker Tage Thorstensen på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier til Nationen: Den største julegaven kom tidig i år.
EUs nye GMO-regelverk for planter fremstilt med nye genomiske teknikker (NGT) er foreløpig ikke formelt vedtatt, men Rådet og Europaparlamentet ble i desember 2025 enige om en foreløpig avtale, men gjenstår formell godkjenning.
Mange anslår at det vil ta 1-2 år før det nye regelverket trer i kraft. Nå har altså et flertall i det vårt Bioteknologiutvalg kommet met en uttalelse hvor de vil fjerne våre tilleggskrav og følge EUs regelverk når dette blir vedtatt.
Første juni kom Bioteknoligiutvalget med en uttalelse til Klima- og Miljødepartementet.
Hele uttalelsen kan leses her: https://bioteknologiradet.no/wp-content/uploads/2026/06/Bioteknologiradets-uttalelse_Norsk-og-europeisk-regulering-av-GMO.UU_.pdf
I dag har vi foreløpig bare ett GMO-produkt som er godkjent i fôr i Norge, dette er en rapsolje med omega-3 som er godkjent for bruk i fiskefôr.
Mattilsynet har foreslår å åpne for bruk av genmodifiserte organismer i fôrråvarer til bruk i fiskefôr, så lenge de er godkjent i EU.
I EU er det per i dag godkjent drøyt 100 genmodifiserte varianter av artene soya, mais, raps, bomull og sukkerbete til bruk som mat og fôr. Disse er ikke godkjent i Norge og kan følgelig ikke omsettes her.
Sjøl om disse er godkjent ette EUs regelverk fra 2004, er de ikke tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringa ønsket i fjor at de er klare til ta det inn, men for at det skal inn i EØS-avtalen må Island også godkjenne det.
Island har i motsetning til Norge ennå ikke innlemmet EUs sentrale regelverk for genmodifiserte organismer.
Dette skaper en spesiell situasjon, dersom EU-regelverket også skal gjelde for EØS krever det enighet mellom partene.
Bioteknologi blir også et tema på Arendals uka i år, som det har vært tidligere, dette skreiv jeg i 2022 her på steigan.no:
Det foregår nå et massivt press for å akseptere endringer i EUs regelverk. Noen går så langt at de mener at EUs regelverk for genredigering hindrer innovasjon og konkurransekraft, og kan skape handelskonflikter. Det hevdes også at flere av produktene som er fremstilt med genredigering har mulighet til å gjøre landbruket mer klimavennlig, og vil kunne bidra EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål om et mer robust og bærekraftig landbruk. Og nå med matmangels-spøkelset hengende over oss spørs det hva de bestemmer seg for i EU.
Dette er arrangementet bioteknologirådet reklamerer for på årets Arendalsuke:
