Universitetet i Oslo indokrinerer studentene om Syria. Foto: Wikipedia.
Av Lars Birkelund.
Etablissementet i Norge er bekymret over «polariseringen», over høy temperatur i kommentarfeltene osv. Men hva har medier og myndigheter lov til å forvente seg nå som det går opp for stadig flere vanlige mennesker at de har blitt ført bak lyset av de som liksom skal være samfunnets støtter –rettere sagt av de som krever å være våre formyndere, som påberoper seg retten til å bestemme hvilke medier vi skal bruke, hva den offentlige samtalen skal dreie seg om, hvilke premisser den skal foregå på, hvem som skal få lov til å være med på samtalen osv?
Og verst av alt: når folk oppdager at mediene, politikerne, universitene, skolene osv rett og slett konspirerer for å samordne sin propaganda for 1. USA/NATOs de facto angrepsallianse og 2. krigene Norge/USA/NATO fører mot land som aldri har gjort oss noe?
Universitetene indoktrinerer studentene
Mange mener at denne konspirasjonen også omfatter desinformasjon om flyktninger/innvandrere. Men her skal det handle mest om Syria, dvs en av de krigene Norge deltar i og som fører til millioner av flyktninger. Norge og NATO/EU-landenes krigføring mot Syria ble vedtatt av et samlet storting i 2011/12. Og når det er full enighet på Stortinget, noe det som oftest er i utenrikspolitikken, stiller mediene opp med mikrofonstativer, roperter og forsterkere.
Men også universitetene indoktrinerer studentene sine. Det fikk jeg bekreftet på et arrangement i regi av Fagutvalget for Midtøsten-studier ved UiO 7. november. «What can peace in Syria look like» het arrangementet. Allerede sammensetningen av panelet varslet universitetets støtte til krigføringen mot Syria: Zeina Bali fra SPACE, Kristian Berg Harpviken fra PRIO og Joakim Parslow fra Centre for Islamic and Middle Eastern Studies Oslo som ukritisk ordstyrer.
På nettsidene til Universitetet i Oslo heter det følgende som introduksjon til seminaret:
A seven-year long war has ravaged Syria, and more than five million people have fled the country. What started as the people’s cry for freedom, ended up as anything but that. Bashar al-Assad is still in power, big parts of the country are destroyed, and since 2011, tens of thousands of people in Syria have been detained, died under torture in Assad’s prisons or just vanished without a trace, according to Amnesty International.
Jeg skrev etterpå denne kommentaren på deres Facebookside og har foreløbig ikke fått svar:
Samtalen hadde blitt mye mer interessant hvis den hadde inkludert noen som representerer Syrias myndigheter i steden for eller i tillegg til Zeina Bali, som later som hun representerer Syria og syrerne, mens hun i virkeligheten bare representerer den lille minoriteten som bedriver væpnet opprør med støtte fra fremmede makter. Og de er for det meste islamistiske terrorister.
Eventyrfortellingen hennes om den slemme Assad og de snille, fredselskende og demokratiske opprørerne har vi hørt hundre ganger før. Men den blir ikke sannere av å fortelles en gang til.
Hvis Fagutvalget hadde hatt en smule rettferdighetssans hadde det sjølsagt også invitert noen som representerer regjeringsiden i Syria.
Desverre er Norge med på krigføringen mot Syria. Og desverre har det ført til at media og akademia også støtter krigføringen, bl.a. ved å bannlyse folk som kan finne på å si noe til forsvar for Syrias myndigheter.
Ja, bannlysing er den eneste måten etablissementet i Norge kan vinne debatten på og etablere sine «sannheter» på , altså ved å utelukke de som kan og tør å gå inn i kjernen av problemet, de som sier det innlysende, men forbudte i Norge, nemlig at Syria er i sin fulle rett til å forsvare seg mot terrorgrupper og terrorstater, og at denne retten er helt uavhengig av hva man mener og tror om landets president. Det at krigen var og er lenge forberedt kolonialistisk krigføring fra kolonimaktenes side er også «forbudt» å si i Norge, sjøl om det er sant. I propagandaen heter det som kjent «borgerkrig» og «revolusjon».
Hvem er SPACE (Syrian Peace Action Center)?
Det vet jeg ikke så mye om. Så herved inviterer jeg leseren til egne undersøkelser. Men det ser ut som om de vasser i penger. Og de er, antagelig, eksilsyrere i Norge og andre land. Lederen (i Norge) har adresse på Grønland i Oslo.
I alle fall: SPACE avholder for fjerde år på rad et påkostet arrangement som går over flere dager i Oslo Sentrum. I år skjer dette 11. og 12. november. Jeg var på et par av disse arrangementene i 2016 og de var begge reinspikka propaganda, den samme eventyrfortellingen som vi fikk høre på universitetet 7. november, de samme bønnene om væpnet intervensjon, mer krig mot Syria.
SPACE hevder at de ønsker å «diversify and enrich the discussion about Syria, primarily through giving space to many underrepresented Syrian voices». Dette er LØGN, da det jeg så langt har sett fra dem er ensidig svart/hvitt propaganda. Eventyrfortellinger. INGEN som representerer Syrias myndigheter har vært blant talerne og det var sparsomt med muligheter for spørsmål fra salen ved de to arrangementene jeg var på. http://hope.space-org.no/
«Over the past three years, SPACE has organized and participated in almost thirty events related to Syria in Norway and Europe». Dette skjer med gjester som blir invitert fra andre land, ja, andre verdensdeler.
På nettsida for denne konferansen skriver SPACE:
«Alas, since the first edition in 2015 and against our cautious ambitions to work towards a better Syria, the situation in Syria has been only getting worse, on all fronts, not the least, the humanitarian and political ones.» Hva var situasjonen i 2015? Jo, da var jihadistene nær ved å kunne ta makta i Syria og al-Qaida og IS kontrollerte store områder.
Hvor får de alle pengene fra, hvem sponser SPACEs antisyriske virksomhet? Nettsidene deres sier: «All the funding SPACE receives is project-based. Our project donors are Fritt Ord, Oslo Kommune Kulturetaten and Bergesenstiftelsen.» Årets arrangement støttes også av «Fritt Ord», Mela og Oslo World som også finansieres av våre skattepenger. Har de andre inntekstkilder? Gi meg gjerne beskjed.
Et apropos
Som et apropos til deg jeg skrev i innledningen: ja, det er mye stygt i kommentarfeltene, men også mye bra. Jeg skrev en artikkel om det tidligere i år:
oss 100 kroner!
