oss 100 kroner!
Dette er del 24 av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
4. juli
Den tyske journalisten Alina Lipp risikerer tre år i fengsel i Tyskland fordi hun har rapportert ‘feil’ om krigen i Ukraina. Har noen av NATO-mediene fortalt om det?
Seinere samme dag:
Se hvor stolt Aage Borchgrevink (Helsingforskomiteen) er over at Norge gir mye penger til krigen mot Russland.
6. juli
«Biden’s Mouth is Writing Checks the US Military Can’t Cash».
Scott Ritter er ikke bare en kraftfull retoriker, han har også en unik kompetanse, som tidligere US Marine Corps etterretningsoffiser og som FNs våpeninspektørsjef, da han avslørte at USAs påstand om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen var en propagandaløgn for å rettferdiggjøre krigen i 2003. Etter dette falt han sjølsagt i unåde i USA og ble trakassert av USAs justisvesen så vel som av medier. Norske medier tok som vanlig signalet og styrer derfor unna å bruke han som ekspert.
Det er blant annet derfor god grunn til å tro at norske mediers selektive kildebruk fører til at de villeder oss om krigen i Ukraina, som under tidligere kriger. Og de villeder oss typisk på en måte som oppmuntrer til å sende flere og tyngre våpen til Ukraina. Men uten å kunne vinne krigen, kun å forlenge den, som mange tidligere kriger. I Syria har de ‘kun’ lyktes med å okkupere de mest oljerike områdene.
I dette foredraget av 4. juli kom Ritter med kraftig kritikk av Biden-administrasjonens Ukraina-politikk (som Norge/NATO følger slavisk). Russlands sakte framgang i krigen blir omtalt som en fiasko i NATO-medier som NRK, TV 2, Aftenposten osv. Men det de ikke sier er at NATO, ifølge Ritter, siden kuppet i 2014 har trent opp og væpnet Ukrainas væpnede styrker til å bli Europas sterkeste (snikinnmeldt i NATO). Og dette har NATO gjort nettopp med tanke på krig mot Russland. Det bekreftet Jens Stoltenberg nylig, sjøl om han kalte det konfrontasjon, ikke krig. Hans propagandaspråk har sitt motstykke i Russlands, som jeg straks kommer tilbake til.
Det som heller ikke sies er at Russland har satt inn langt færre styrker enn det som er nødvendig for å ta over hele Ukraina. Ergo kan det virke som Russlands propaganda med «en begrenset militæroperasjon» henger noenlunde på greip, sjøl om det naturligvis er en krig. Den største i Europa siden NATO bomba Jugoslavia i 1999 og slik bidro til at landet ble delt i seks. Kan det være verre at Ukraina blir delt opp, med tanke på at mange millioner ukrainere heller vil være knyttet til Russland, enten gjennom egne stater eller ved å bli innlemmet?
I alle fall: Russland vinner, sier Ritter, og mange andre som har analysert situasjonen like grundig som han. Det eneste som kan forhindre det er atomkrig. Vil vi virkelig det? Mye kommer ellers ut på hvor langvarig krigen blir. Men er tiden til ‘vår’ eller Russlands fordel?
7. juli
“NATO a threat to world peace” (RT).
Dette kan man være enig eller uenig i. Men når supermakten Kina sier at NATO er en trussel mot verdensfreden er det ikke noe man bare kan kimse av, uansett realitetene i saken. Dessuten er det lett å argumentere for at Kina har rett, da NATO eller NATO-land har forårsaket det aller meste av verdens kriger siden NATO ble opprettet i 1949. Allerede året etter ble NATO brukt i USAs krig mot Nord-Korea, som drepte 20-30 % av landets befolkning. Det eksisterer fortsatt ingen fredsavtale, kun en våpenhvile mellom USA og Sør-Korea på den ene siden og Nord-Korea på den andre.
Krigen i Ukraina, som startet i 2014, er som kjent også en følge av USA/NATOs politikk, sjøl om Russland naturligvis har skylda for at de invaderte, riktignok etter at USA/NATO i åtte år hadde væpnet og trent Ukrainas væpnede styrker til å bli Europas sterkeste. Og det skjedde med tanke på krig mot Russland.
Seinere samme dag:
«Mens 47 % av tyskerne støtter ideen om at Ukraina skal gi territorielle innrømmelser til Russland, er rundt 41 % imot det. De resterende 12 % av de spurte var usikre, ifølge meningsmålingen». https://www.rt.com/news/558519-ukraine-germany-opinion-poll/
8. juli
Alexander Mercouris satte nylig ord på en fornemmelse jeg har hatt, at Russlands suksess i krigen har gitt dem mer sjøltillit. Det kan til og med hende at krigen så langt har gått bedre enn den russiske ledelsen trodde. Og da sikter jeg ikke til det rent militære.
Det kan godt hende at det militære felttoget ikke har gått etter planen, da ingen kriger går etter planen. Men hva vet vi om Russlands plan til å begynne med? Det at de kaller det en «begrensa militæroperasjon» kan for eksempel bety at det aldri var meningen å ta over hele Ukraina, som NATOs medier og politikere har lagt til grunn. NATO-mediene og politikerne har nok heller ikke vært tilstrekkelig klar over at NATO de siste 8 åra har væpnet og trent Ukrainas militære til å bli Europas sterkeste (ifølge Scott Ritter). Men det tror jeg Russland kan ha vært klar over, samt at de så at NATOs opprustning av Ukraina fortsatte og fortsatte.
Nei, ‘suksessen’ jeg sikter til er de økonomiske faktorene, da Vestens sanksjoner mot Russland ser ut til å svekke Vesten mer enn Russland, hvis Russland er svekket over hodet. Ja, jeg tror Vesten er mer avhengig av Russland enn omvendt. Konkret eksempel er at EU etter hvert aksepterte å betale gass med rubler. Det kan gå samme veien med Russlands salg av korn. Dessuten synes det som om vestlige ledere er overrasket over at Kina, India, Afrika, Brazil, store deler av Latin Amerika m fl fortsetter å handle med Russland som før. For disse landene er krigen i Ukraina kun nok en krig, der den eneste forskjellen er at Russland startet den i steden for NATO-land. Og at den foregår i Europa.
Ledende krefter i Vesten ønsket åpenbart at Russland skulle invadere Ukraina, dette for å utnytte situasjonen til krig mot Russland og for slik å slå kloa i Russlands naturresurser. Men mangel på kunnskap om hva de driver med, og fulle av hybris som vestlige ledere er etter å ha vært ‘konger på haugen’ i over 100 år, førte til at de feilberegnet. Dessuten er krig et mål i seg sjøl for USA/NATOs militær-industrielle kompleks (som Norge er del av).
Men det kan hende jeg tar feil. Det vil tida vise. I alle fall ser det ut som om Russland har mange gode kort på hånda. Som når også Brazils Bolsonaro sier at “western Sanctions Against Russia Have Failed”.
9. juli
NATO-medienes dyrkning av Jens Stoltenberg gir iblant assosiasjoner til nord-koreansk stats-TV. I dag fulgte de ham til Trænafestivalen der hans datter opptrådte. Skjermdumpen viser hele programmet som inkluderer Sondre Lerche og Beglomeg, begge innehavere av Spelemannsprisen. Men ‘bandet’ til Stoltenbergs datter var det eneste Dagsrevyen og TV 2-nyhetene viste.
Seinere samme dag:
Tusenvis av USA-soldater og over en million irakere døde på basis av en løgn mediene i USA spredde i 2002/3, løgnen om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen (som uansett ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å gå til krig mot et annet land).
Dokumentaren «Shadows of Liberty», ble produsert i 2012. NRK sendte den i 2014 under tittelen «Illusjonen om en fri presse». Den handler videre om hvordan myndighetene i USA fikk mediene til å tie om at et amerikansk passasjerfly sannsynligvis ble skutt ned av USAs militære, at CIA satte i gang crack-produksjon for å finansiere hemmelig krigføring i Nicaragua og om hvordan 9/11 var en gavepakke på den måten at USA fikk vedtatt unntakslover som fortsatt varer. USA brukte også 9/11 i propagandaen mot Irak. Dessuten hjelper det ikke å ha journalister på bakken under en krig hvis de kun rapporterer fra den ene siden av frontlinjen, som i Ukraina nå. Det medfører i beste fall kun halvsannheter. Og en halv sannhet er som kjent en hel løgn.
Hvilke medier snakker vi om? «Kvalitetsmedier» som New York Times, CBS, CNN, Washington Post og MSNBC. De utgjør rett og slett deler av USAs militærindustrielle kompleks. De er helt nødvendige for å få politikerne, og folk flest, til å ønske krig. Derfor er de alltid bemannet med folk som er villige til å gjøre den skitne jobben. I denne filmen er det riktignok intervjuer med noen hederlige journalister.
NRK skal ha takk for at de sendte denne dokumentaren i 2014. Men hvorfor fortsetter NRK, TV 2, Aftenposten, VG og andre allikevel å følge disse USA-mediene? De norske mediene er i virkeligheten deler av det problemet NRK beskrev da de viste denne dokumentaren.
10. juli
«Russland hevder at de har bombet en hangar i Donetsk-regionen og ødelagt et lager med amerikanske M777 haubits-kanoner» (NRK). Mange har advart mot at ‘våre’ våpen kan havne i feil hender, som i terroristers eller andre kriminelle banders hender. Allerede før 2014 hadde ukrainske oligarker egne væpnende militser.
Seinere samme dag:
Det skal visst være flere hundre Putin-biografier på verdensbasis, blant disse minst tre norsk-produserte. Så er det virkelig nødvendig med flere? Ja, så lenge man skriver politisk korrekt om Putin og Russland er det alltid plass til en til, som i Norge blir velvillig promotert av NATO-medier. Aage Borchgrevink, fra CIA-finansierte Den norsk Helsingforskomiteen får til og med bred omtale flere måneder før boka skal gis ut. «Denne høsten kommer han med boka Krigsherren i Kreml, et portrett av Vladimir Putin, der han prøver å fortelle hvordan den russiske presidenten kunne bli så mektig, totalitær og farlig» (Dagbladet i dag). Det skulle ikke forundre meg om Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, der Borchgrevink er styreleder, har finansiert boka.
11. juli
«Tiden er ikke på vår side», sa CNN-ankeret Fareed Zakaria. Klarere kan han ikke demonstrere at CNN støtter også denne krigen, dvs USA/NATOs krig mot Russland. Det er også en motvillig innrømmelse av at det går dårlig med krigen.
Seinere samme dag:
«Full stans i russisk gass til Tyskland på grunn av vedlikehold» (NTB). Kan dette være et trick Russland bruker for å få åpnet Nord Stream 2?
Seinere samme dag:
I lokalpolitikken har det lenge vært kjent at høyrekreftene bevisst lar offentlige bygninger, veier etc forfalle for å kunne si: «Stat, kommuner og fylker klarer ikke dette, så private selskaper (les: vi og våre venner) bør gjøre det». Men det samme skjer i verdenssamfunnet der NATO-land, i alle fall USA, etter den kalde krigen med vitende og vilje har underfinansiert FN for å kunne si: «Vi (NATO) kan ta jobben». Det første eksempelet på det var da NATO bomba Jugoslavia på 1990-tallet. Fra og med da har Norge også blitt mindre villig til å sende soldater til FN-oppdrag, mer villig til å sende soldater til NATO-oppdrag.
Nå ser vi at underfinansieringen av FN også får følger på andre områder, som FNs matvarepolitikk. Og dermed nærmer vi oss et punkt der vi kan si: «FN er ødelagt» (som Folkeforbundet, men på en annen måte). For hvem tror at oligarkene sender penger til FN uten å sette betingelser for hva pengene skal bruke til?
Seinere samme dag:
«Vladimir Putins grufulle beslutning om å forby Ukraina fra å eksportere korn kan være en Stalin-aktig plan for å forårsake hungersnød over hele kloden, har en ekspert advart» (Daily Star 6. Juli). Hvem er ‘eksperten’ bak denne nye konspirasjonsteorien? Ingen ringere enn Timothy Snyder, som NATO-mediene mange ganger har trykket til sitt bryst. Nå påstår han altså at Russland invaderte Ukraina for at NATO/EU skulle innføre sanksjoner som skulle få verden til å sulte. 😊 Husk dette neste gang NRK eller andre NATO-medier benytter seg av denne ‘eksperten’. Har noen norske medier formidlet dette vrøvlet forresten?
Seinere samme dag:
«En ny meningsmåling utført av Civiqs viser at kun 29 prosent av amerikanerne mener Biden gjør en god jobb i Det hvite hus» (Document.no). Det gir seg sjøl at amerikanerne har liten tillit til en sånn president. Og det til tross for at mediene har vært snille mot Biden. I alle fall langt snillere enn mot Trump. Det store mysteriet gjenstår: hvordan kunne folk, inkludert norske medier og politikere finne på å fremme Biden i utgangspunktet, allerede under nominasjonskampen, på bekostning av eksempelvis Tulsi Gabbard? Hva forteller det oss om etablissementet i NATO-land? For Biden viste jo mange svakhetstegn allerede da.
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
