oss 100 kroner!
Strømprisen fastsettes etter den høyeste prisen det er mulig å oppnå i markedet.
Av Ove Bengt Berg.
Politikerne har ikke sagt det, og heller ikke kraftprodusentene. Men investor Øystein Stray Spetalen sa det i Debatten på NRK 6. september mot energiminister Terje Aasland. Strømprisen fastsettes som den høyeste prisen som det er mulig å tilby for en kilowattime, 1 kWt. Det som på fagspråket kalles marginen. Politikerne snakker ikke om det fordi de sannsynligvis ikke veit det. Og journalistene fordi de helst ikke vil vite og fortelle om noe som kan true oppslutninga om det nåværende prissystemet. Og kraftprodusentene sier minst mulig om prissettinga fordi de tjener mest på at ingen kjenner til det.
Morten Jerven er en økonom som er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere Landbrukshøgskolen på Ås. Han er fast spaltist i Klassekampen, og skreiv 7. september i avisas økonomispalte om strømprismodellen. «Om du ikke er fly forbanna, er det fordi du ikke har skjønt strømprismodellen», skreiv han under overskriften «Dum eller ond?».
Marginalpris — den dyreste prisen
Jerven lar Energi Norge forklare:
«Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.» La det synke inn. Om du ikke er fly forbanna etter å ha lest dette, er det fordi du ikke har skjønt hva det betyr.
Prisen er satt på marginen. Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.
Ikke markedets likevektspris — men en pris produsenter bruker
En markedspris utvikler seg slik at det for like varer utvikler seg en pris som kjøpere og selgere forholder seg til. En produksjonspris dreier seg om hva det koster å produsere en ekstra vare. Om det lønner seg å produsere bare denne ene ekstra varen, eller det lønner seg å vente med å produsere en ekstra enhet til produsenten er sikra å få solgt flere. Jerven forklarer dette nærmere på to måter. Først:
La oss si at drosjenæringen skulle ha denne prismodellen. Hvordan vil prisen fastsettes for å kjøre en pensjonist fra sitt hjem til apoteket i Ås, der jeg bor? Jo, da vil Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.
Dette er galskap satt i system.
Jerven forklarer dette enda tydeligere:
For å være helt sikre på at vi skjønner hva marginalprising betyr, la meg ta nok et drosjeeksempel. Et drosjeselskap har én drosje. Denne drosja kan kjøre 20 turer hver dag. For å dekke inn alle kostnadene ved sjåfør og bil, må de ha 250 kroner for hver tur. Det blir prisen i snitt. Hva så om det er behov for 21 turer? Jo, da må de ha en bil til. Det koster 5000 kroner for tur nummer 21.
Hva blir prisen i ett marginalprisingsystem? 5000 kroner for hver drosjetur, fordi det er tur nummer 21 som bestemmer prisen. I et fungerende marked vil man ikke kjøre tur nummer 21, men vente til det er 40 bestillinger til 250 kroner stykket. (Uth. av Politikus)
Veit politikerne noe om denne prisfastsettinga?
Neppe. Viktigere: De gjør ikke noe med det. Jerven viser til at interesseorganisasjonen for kraftprodusentene, Energi Norge, forsvarer marginalprissystemet på denne måten: «Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.» Jerven kommenter denne begrunnelsen til Energi Norge sånn:
Energi Norge sier selv at om vi skulle finne på å gjøre noe for å redusere prisen nå, vil de på pur faen tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren.
Det er ikke bare det at strømprisen er høy, og at den fastsettes uavhengig av norsk produksjonspris, og for det tredje på internasjonale børser. Det verste er at det ikke en gang er markedsprisen som bestemmer prisen, men at det er marginalprisen!
Det er ikke bare et bedrageri, det er helt vilt!
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
