Er planen egentlig ei nedlegging av matproduksjonen i landet vårt?

0
Forlatt gårdsbruk i Lofoten. Shutterstock / Philipp Edler

Hvor lenge kan vi ha ei regjering som styrer stikk i strid sin egen «skryteliste» i regjeringsplattformen.

Av Romy Rohmann

I Hurdalserklæringa skrev Regjeringa at de skulle heve bondens inntekt, de skrev at det var det viktigste nå for å gi framtidstro i landbruket. De skrev videre at de skulle styrke investeringsmidlene til landbruket, og etablere ei investeringsordning. Dette skulle de komme med i revidert statsbudsjett for 2022, det var det vel ingen som så noe til.  

Regjeringen skulle også legge fram en opptrappingsplan for trygg mat på norske ressurser og sette et mål for norsk selvforsyning på 50 prosent. I tillegg foreslås det ulike grep for å sikre et mangfold av gårder.

Nå drives det en politikk mot nedleggelse, en kan lure på hvor stor påvirkning WEF og EUs plan for mattransformasjon har på norsk landbrukspolitikk.»  Vi har skrevet om den politikken før, på Steigan.no i forbindelse med bondeopprøret i Nederland.

Bønder selger sine gårdsbruk

Det vi har sett er total mangel på ansvar for økte utgifter for bøndene, den kompensasjonen bøndene har fått og får nå i september i to runder er minimal i forhold til behovet.

En bonde sier til Bladet Vesterålen:

«Regjeringa sa de skulle kompensere bøndene for økte kostnader, men det jeg får ekstra rekker bare til en fjerdedel av kostnadsøkningene

Han fortsetter: «Jeg snakker jo med en del andre bønder, som også ser at de så vidt makter de økte kostnadene. Slik det er nå legges det nesten opp til at vi skal drive jordbruket på dugnad, mens vi gjør de store kjedene rik. Jeg vil ikke være med om jeg skal måtte arbeide nesten døgnet rundt året rundt, og ikke sitte igjen med noe selv

Han mener folk må få opp øynene for ståa i jordbruket, og det gjelder kanskje spesielt de som sitter på Løvebakken.

Bonden har nå lagt gården ut for salg.

Han er ikke aleine om å mene dette. 

Vi kunne lese i Nationen 6. september, etter den første utbetalinga at de hadde foretatt en ringerunde til bøndene som hva de mente om denne kompensasjonen. Overskriften var:

Tirsdag fikk bøndene kostnadskompensasjon: – En hån og en bløff

En av bøndene svarte at de var glade for at de hadde solgt melkekvoten.

«Torill Nevland Fallet på Nes på Romerike fikk i dag 23.800 kroner. Hun og mannen dyrker korn på 500 dekar og fôrer til enhver tid fram 90 okser i fjøset.

Jeg var spent på hvor mye vi ville få, for det regnearket til Bondelaget var så vanskelig å forstå at jeg føler jeg burde gått tre år på BI for å skjønne det. Men 23.800 kroner er i alle fall ikke i nærheten av å kompensere for den kostnadsveksten vi har hatt. Bare gjødselkostnaden vår har økt fra 200.000 kroner til 400.000 kroner, sier bonden.»

Gartnerier stenges

Store gartnerier stenger ned, og det varsles om at vi kan få mangel på norske tomater i vinter. Og ut fra det vi veit spørs det vel om det kan importeres noen tomater fra Nederland heller. I regioner i Nederland som driver gartnerier i stor skala snakkes det om full mørklegging og at opp mot 75 prosent av de ansatte i gartneriene er oppsagt.

Flere av landets største gartnerier stenger ned drifta i vinter og permitterer ansatte på grunn av skyhøye priser på strøm og gass. Dermed blir det full stopp i leveransene til Gartnerhallen og dermed til store deler av markedet.

Gartnerhallen beklager situasjonen og uttaler til Nationen:

«Energisituasjonen fører til at det dessverre ikkje blir produksjon av tomatar i vinter. Avgjerda er tatt i lag med gartneria og kundane våre. Vi synest situasjonen er beklageleg, seier Kai Knutsen, produksjons- og marknadssjef i Gartnerhallen, som er landets største leverandør av frukt og grønt.»

Dette betyr at leveransene av tomater stopper opp fra slutten av oktober. Det vil ikke lønne seg å produsere med dagens priser på strøm og gass, og vi kan ikke vente oss leveranser av norske tomater før ut i april.  Forrige vintersesong omsatte Gartnerhallen 440 tonn norske tomater.

Gartnerne som leverer til Coop som er den andre store aktøren i markedet, vil ta stilling til situasjonen i løpet av noen få dager sier de den 9.september. Kåre Wiig, som er involvert i to av landets største gartneri, Wiig Gartneri og Miljøgartneriet, som leverer til Coop, sier at de ikke kan produsere med tap.

Tre andre store gartnerier, Hanasand gartneri, Skavland gartneri og Lauvsnes gartneri varsler også stenging, de har til sammen over 300 ansatte.

Kornjord omreguleres

Ole Johan Granøien, styremedlem i Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukerlag, Rigmor Bjerche, Jordvernalliansen og LO, og Kjell Aune, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Trøndelag avdeling 10 kommer i et innlegg i Trønder-Avisa med kraftig kritikk av beslutningstakerne som vedtar omreguleringer av kornjord. Det er omregulert store områder til boligbygging, veiutbygging og næringsutvikling.

Nå må ansvarlige myndigheter stoppe dette. Kun 3% av Norges areal dyrka jord. Bare en tredel av dette er dyrka jord som ligger i en klimasone og har en slik kvalitet at det muliggjør dyrking av korn. Det øvrige arealet er i hovedsak egnet for grasproduksjon.

Disse tre skriver i sitt innlegg:

«Kornjorda er uerstattelig. Vi trenger nå ansvarlige beslutningstakere som forstår verdien av kornjorda og som evner å planlegge for framtida. Ansvarlighet i denne sammenheng er å stoppe nedbygging og ødeleggelse av kornjorda og å sikre mat til kommende generasjoner.

Flere og flere av oss er ser med bekymring på all nedbygging av matjord generelt og kornjorda spesielt, slik det nå foregår i Trøndelag. Dekar etter dekar med verdifull gammel fruktbar kulturjord ødelegges med veibygging, boligbygg og næringsutvikling.

Alle omdisponeringer av kornjord går til tilsynelatende gode og viktige formål, men kornjorda er uerstattelig.

Vi trenger nå ansvarlige beslutningstakere som forstår verdien av kornjorda og som evner å planlegge for framtida. Ansvarlighet i denne sammenheng er å stoppe nedbygging og ødeleggelse av kornjorda og å sikre mat til kommende generasjoner.

Kornjorda er i hovedsak gammel kulturjord som har vært dyrket i hundrevis av år. Den har et betydelig større avlingspotensial enn nydyrka jord. Å nydyrke jord for så å lage et tilsvarende godt matjordlag tar minst 1000 år. Kornjorda vår er dermed uerstattelig og må regnes som en ikke-fornybar ressurs.

Ved ansvarlig dyrking og jordforvaltning vil et dekar kornjord gi om lag 3000 brød hvert eneste år framover, anslagsvis årsbehovet til ti familier. Tilsvarende for potet vil være om lag 2000 kilo poteter per dekar, nok til å forsyne 125 personer i året med poteter.

I den situasjonen verden er i, og med de begrensede jordressurser vi har, er det nå svært viktig at vi stopper all nedbygging av kornjord. Om denne nedbyggingen fortsetter i det tempoet vi har sett de seneste årene vil Norges evne til å produsere korn og dermed brødfø egen befolkning reduseres enda mer. Dette er urovekkende fordi det svekker Norges selvforsyningsevne og befolkningens matsikkerhet i en eventuell krisesituasjon.»

Vi må ta vare på de jordressursene vi har dersom vi skal produsere mat i landets innbyggere. Dersom målet er å øke sjølforsyninga kan vi ikke omregulere mer av våre jordbruksarealer.

Utmarksbeite forsvinner

Vi opplever mer og mer at det er store konflikter om hvem som skal ha tilgang til våre naturressurser og landområder. Både hytteutbygging, veiutbygging, gruvedrift og skianlegg er utbygginger som står i veien for beiteretten. Vi har skrevet om dette her på Steigan.no.

Nå går 3 tillitsvalgte Norsk Bonde og Småbrukarlaget ut i et innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen og kritiserer Statsforvalteren i Innlandet region 3. Statsforvalteren får sterk kritikk for sin håndtering av forvaltinga av jerv.

Kjell Erik Brandstadmoen (småfeutvalet), Ann Guro Hansen (rovdyrutvalet) og Ole-Petter Berget (utmarksutvalet) i NBS spør om hvor beitedyra skal gjøre av seg? De skriver:

«Så er turen kommen til Gudbrandsdalen. Nå skal sauebønder i norddalen kjøpast ut. Hos statsforvaltaren i Innlandet er det kommen nye kostar. Dei er ikkje heilt nye, dei har jobba for Fylkesmannen i Hedmark før. Der har dei kjøpt ut og avvikla beitebruken i store deler av det gamle Hedmark.

Nå er desse altså blitt den nye forvaltninga for Innlandet. I region 3 som skal ha jerv, viser det seg nå at forvaltninga ikkje har kontroll. Kontroll på jerven altså. Og det verkar ikkje som om dei vil ha det heller. Og da er det vel greitt å kjøpe ut sauebøndene, da?

I Gudbrandsdalen er det framleis forholdsvis tett med gardsbruk, små, mellomstore og store. Dette gjer at dalen ser ut slik den gjer. Til glede for dei som bur der og dei som ferierer eller berre reiser gjennom dalen.

Dette vil tydelegvis statsforvaltaren gjere noko med. Fjellets slåttekar skal kjøpast ut. Fjellet skal gro ned. Til fordel for jerven sjølvsagt.»

De peker på at bestanden av jerv er over bestandsmålene, og Stasforvalteren har ikke tenkt å gjøre noe med dette.  Bøndene opplever dyretragedier og trenger hjelp for å takle dette. I tillegg får de redusert inntekt pga avkortning i erstatningen.

Dersom vi skal øke vår sjølbergingsevne er det viktig å ta i bruk beiteressursen både i inn- og utmark.  95% av landarealet i Norge er utmark og omtrent halvparten av dette kan brukes til husdyrbeite. Husdyr som sau, geit og storfe kan utnytte denne utmarka og bidra til økt produksjon av norsk mat.

Vi har skrevet om viktigheten av å legge til rette for utmarksbeite på Steigan tidligere.

Sjøl om Regjeringa skulle komme med noe i Statsbudsjettet i oktober som viste at de gikk noe i riktig retning mot det de antyda i Hurdalserklæringa spørs det vel om det er for seint.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.