Hjem Internasjonalt

Norge har forpliktet seg til å bidra til at Ukraina erobrer Krim

0
Statsminister Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvis man skal ta Norges forsvars- og sikkerhetssamarbeid med Ukraina på alvor så betyr det at Norge vil være med på en krig for å nedkjempe sentralmakta i Russland. Har Støre spurt det norske folket om de vi ha krig med Russland? Hvorfor problematiserer ikke mediene eller politikerne denne avtalen?

Avtalen bygger primært på to sentrale dokumenter:

Her er hovedpunktene i avtalene:

  • Norge forplikter seg til langsiktig militær, politisk, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina «for as long as it takes» (så lenge det trengs).
  • Målet er å støtte Ukraina som en suveren, demokratisk stat innen internasjonalt anerkjente grenser (1991), som kan forsvare seg mot fremtidig aggresjon.
  • Sterk støtte til Ukrainas vei mot EU- og NATO-medlemskap og interoperabilitet med NATO-standarder.
  • Fokus på prioriterte områder: maritim sikkerhet, integrert luft- og missilforsvar (f.eks. NASAMS), kampfly (F-16), droner og ammunisjon.
  • Omfattende trening av ukrainske styrker (inkl. train-the-trainer) og modernisering av militær utdanning etter NATO-prinsipper.
  • Samarbeid om maritime sikkerhet (Norge leder Maritime Security Capability Coalition sammen med UK).
  • Dypere samarbeid mellom forsvarsindustriene for å utvikle ny teknologi, øke produksjon og sikre forsyningskjeder.
  • Spesielt fokus på droner: Norge støtter droneproduksjon i Ukraina og etablering av ukrainsk produksjon i Norge. Ukraina deler erfaringer, data og kunnskap fra slagmarka. (Det betyr et tett samarbeid med Azov-nazistene, som er eksperter på dette.)
  • Samarbeid om luftforsvar, elektronisk krigføring, ammunisjon, missiler og logistikk.
  • Utveksling av «lessons learned» fra ukrainsk krigserfaring til norsk forsvar (doktrine, trening, planlegging).
  • Mulig lokalisering av produksjon og FoU-samarbeid i begge land.

Hva betyr «For as long as it takes»?

Ifølge avtalens egen tekst betyr det at Norge forplikter seg til å gi ubøyelig og omfattende støtte helt til Ukraina oppnår blant annet:

Å gjenopprette sin territorielle integritet innenfor internasjonalt anerkjente grenser fra 1991 (inkludert territorialfarvann).

Det betyr at Norge vil støtte Ukrainas krig til Donbass og Krim er gjenerobret.

Dette er et program for å føre krig til Russlands sentralmakt er knust

Det er ingen med noen som helst kunnskap om Russlands militærdoktrine som tror at Russland vil gi fra seg de republikkene som gjennom folkeavstemning har sluttet seg til Den russiske føderasjonen. Russlands atomdoktrine tilsier at slike angrep på fedrelandet vil kunne møtes med kjernefysiske våpen. Disse våpnene vil da også kunne bli brukt mot land og områder som deltar i slike angrep.

Russlands offisielle atomdoktrine (oppdatert november 2024) tillater bruk av kjernefysiske våpen i flere scenarioer, inkludert ved angrep på «fedrelandet» (Russland). Doktrinen er nedfelt i dokumentet «Fundamentals of State Policy of the Russian Federation on Nuclear Deterrence», signert av Putin 19. november 2024.

Ifølge doktrinen kan Russland bruke atomvåpen i følgende tilfeller (blant annet):

  • Angrep med atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen mot Russland eller dets allierte.
  • Pålitelig informasjon om innkommende ballistiske missilangrep mot russisk eller alliert territorium.
  • Masseangrep med luft- og romfartøyer (strategiske/taktiske fly, kryssermissiler, droner, hypersoniske våpen osv.) som krysser Russlands statsgrense.
  • Konvensjonelt angrep (ikke-atom) mot Russland og/eller Belarus som utgjør en «kritisk trussel» mot deres suverenitet og/eller territorielle integritet. Dette er en utvidelse fra tidligere doktriner. armscontrol.org
  • Angrep på russiske regjerings- eller militærmål som kan hindre Russlands evne til å svare med atomvåpen.
  • Aggresjon fra en ikke-atomstat som støttes eller deltar med en atomstat – dette regnes som et «felles angrep» mot Russland.

Doktrinen er defensiv i retorikken og beskriver atomvåpen som et «ekstremt og nødvendig tiltak». Et direkte angrep på Russlands territorium (fedrelandet) som truer suverenitet eller territorielle integritet kan utløse atombruk – også hvis angrepet er konvensjonelt, så lenge det vurderes som en kritisk trussel. Dette inkluderer scenarier der Ukraina (med vestlig støtte) gjennomfører massive angrep dypt inn i Russland, eller hvis Vesten direkte involveres på en måte Russland tolker som eksistensiell trussel.

Oppsummert: Hvis man skal ta Norges forsvarsavtale med Ukraina på alvor, betyr den at Norge (norske myndigheter) er villige til å bli dratt inn i en atomkrig (som også vil gjøre norsk territorium til mål) for å sørge for at Ukraina gjenerobrer Donbass og Krim.

Åpner ikke for kompromiss

Det ligger ingenting i Norges avtaler med Ukraina som åpner for et kompromiss der Ukraina avstår deler av sitt opprinnelige territorium.

Det betyr stilt på spissen at Norge, dersom det inngås en slik kompromissavtale, vil være villige til å støtte en eventuell fortsettelseskrig eller geriljakrig lansert av høyreekstremistiske ukrainske nasjonalister.

Nå kan noen hevde at dette bare er politiske ord på et papir og at forpliktelse egentlig ikke betyr forpliktelse, men noe annet og mindre forpliktende, og at full gjenerobring ikke betyr full gjenerobring, men noe annet.

Men i mellomstatlige forhold må man ta ord og forpliktelser dødsens alvorlig. Og det Norge har forpliktet seg til er å delta i Ukrainakrigen til den russiske sentralmakta er knust slik at den ikke lenger klarer å holde på Krim og Donbass. At dette med 99,99% sikkerhet vil bety atomkrig der byer og tettsteder i Norge kan bli utslettet, vil verken Støre eller forsvarsministeren – eller SV og Rødt – kommentere.

Forrige artikkelKrigsdagbok del 311 – 13. til 20. april 2026
Neste artikkelZelenskijs pressesekretær avslører alt: Kokain, korrupsjon og motstand mot fred
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).