oss 150 kroner!
Tar LO toppene til seg at de bør lytte til grasrota, aner vi et opprør både mot LO-ledelsen og Regjeringens strømpolitikk?
Av Romy Rohmann
Energinytt 24 skriver med store overskrifter 3.september:
«Opprør i LO-forbund både mot LO-ledelsen og Regjeringens strømpolitikk
Det er opprør i LO. Medlemmer i flere forbund har fått nok. De kritiserer åpent både tafatt LO-ledelse og likeså regjeringens strømprispolitikk. Den 19. september skal Støre møte i Stortinget, og da vil mange organiserte møte sammen med andre i stor demonstrasjon utenfor.»
I et innlegg i Fri fagbevegelse 1.september kan vi lese hva tillitsvalgte og bedriftsklubber i Fellesforbundet mener om dagens strømpolitikk.
«Vi har tidligere opplevd at statsminister Støre har lyttet i møte med medlemmene våre, og at han veit hvordan det står til. Har han glemt nå at det er mange som lider, spurte Merethe Solberg i Fellesforbundet i debatt hos frifagbevegelse.no»
«Hvor er det blitt av solidariteten, rettferdigheten og demokratiet grunnpilarene for LO som organisasjon, spør bedriftsklubbene på GKN Aerospace Norway Kongsberg og Kongsberg Defence & Aerospace samme sted.»
Det er i Fellesforbundet opprøret skjer nå, dette kommer etter nederlag på LO kongressen etter hva de den gang kalte tannløse vedtak.
Vedtaket LO kongressen gjorde var:
«LO mener det må være en overordnet ambisjon at vi igjen får en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til normale norske kraftpriser i Syd-Norge.
Inntil prisene er stabilisert er det viktig at statens strømstøtteordning videreføres og at det vurderes etablering av ordninger for deler av næringslivet som ikke har tilgang til langsiktige industrikraftordninger. Lange fastprisløsninger må videreutvikles.»
Tillitsvalgt Atle Tranøy uttalte den gang:
«Strømstøtte er vel og bra, men skal vi altså fortsette å kurere pest og kolera med plaster og paracet? Jeg beklager at det ikke kom tydeligere signaler fra LO-kongressen. Ingen retning ble gitt.
Hva er de politiske konsekvensene av å liberalisere kraftmarkedet, og å forlate prinsippet om at kraften skal bygge landet? Skal våre kraftressurser være gjenstand for en fullstendig liberalisert markedsstyring eller skal de være en strategisk ressurs?»
Det var et enstemmig sekretariat i LO som i 2018 vedtok å si nei til Acer og EUs Energipakke 3. Begrunnelsen den gang var at Acer og energipakken betyr å avgi norsk suverenitet og kontroll over egne naturresurser. For eksempel at Acer kan pålegge Norge å bygge flere strømkabler til utlandet og dermed høyere strømpriser her til lands. Noe som igjen fryktes påvirke kraftkrevende industri.
Det var derfor med stor forundring av vi kunne lese at LO-kongressen i år kom med et med klart EØS-ja og hele diskusjonen om energipakke 3 og ACER ble lagt død.
«EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk».
Så kort kan det sies og sitatet er hentet fra en uttalelse fra årets LO-kongress.
Og dermed var ikke EØS-avtalen noe stort tema på LO-kongressen, i motsetning til tidligere kongresser helt tilbake til 1993. Kravet om utredning av avtalen og alternativer til den var skrevet inn i dokumentet fram til den planlagte kongressen i 2021. Det ble ikke endret til tross for at regjeringen nylig har oppnevnt et slikt utvalg som skal ledes av Line Eldring som selv kommer fra Fellesforbundet. Heller ikke motstanden mot EUs energipolitikk, materialisert gjennom ACER som er EUs energibyrå, fikk gjennomslag. Til tross for høye strømpriser og kraftig eksport av strøm til EU, var det kun et mindretall på en tredjedel som ville si opp avtalen og trekke en ut av EØS-avtalen.»
Nå varsles det om en demonstrasjon den 19. september foran Stortinget, dette er samme dag som strømsaken skal hastebehandles i Stortinget.
Det er flere som står bak demonstrasjonen. Hovediniativtaker er Industriaksjonen som ledes av Boye Ullmann. Med seg på laget har han blant annet andre i fagorganisasjoner og facebookgruppen «Vi som krever billigere strøm». Dette er Skandinavias største FB-gruppe som består av over 620.000 registrerte medlemmer.
Flere aviser har tidligere gått ut og vært bekymret for folks raseri mot regjeringas strømpolitikk. Dette har kommet til uttrykk i FB-gruppa «Vi som krever billigere strøm».
PST har også vært bekymret for «radikaliseringa» blant folk, og frykten for at vi skulle få «franske tilstander» hvor de høye drivstoffpriser for noen år siden førte til grasrotprotest og gatekamper fra de såkalte «gule vestene» gjorde at de gikk ut med følgende oppfordring:
PST er bekymret for misnøyen mot strøm på nett og ber folk varsle om de ser oppfordringer til vold og tegn til radikalisering.
Men tilliten til staten er fortsatt høyere i Norge enn i andre land, påpeker PST.
Olav Sylte, administrator av FB gruppa «Vi som krever billigere strøm» uttalte i denne anledningen:
«Jeg ser ikke på sinnet i gruppa som et problem, men som berettiget. Politikere mangler ofte bakkekontakt og må ta kontakt med folk som bor rundt om i landet.»
Den harde tonen i folkeopprøret i FB gruppa bekymret sjølsagt PST og våre myndigheter, og partiene Rødt og MDG.
Vi skrev om dette på Steigan.no
Den 5. september skrev Olav Sylte i Energinytt 24.
«Jeg leser daglig ulike leserinnlegg fra skolerte rikssynsere, som mener at vanlige folk må kutte ut å uttale seg offentlig og delta i kommentarfelt om norsk energipolitikk, strømpriskrise osv, da de ikke forstår dette og heller må lytte til fagfolk som angivelig har god innsikt.»
Han fortsetter:
«Disse kritikerne av vanlige folks opptreden i sosiale medier har misforstått hva som ligger i demokrati og ytringsfrihet. Det er nettopp dette «fenomenet» de selv kritiserer som er grunnpilaren i et demokrati og den grunnleggende ytringsfriheten som vi er så stolt av å ha.
Det kritikerne gjør, er simpel hersketeknikk der vanlige folk blir forsøkt «presset» til å holde kjeft med den følge at noen få kan få bestemt hva de vil uten at andre griper inn. Slike forsøk fører aldri frem i 2022, og det bør alle rikssynsere ta innover seg.»
Nå får vi en demonstrasjon den 19, september og det er på tide. Det er nok mange som mener at vi skulle hatt både aksjoner og demonstrasjoner tidligere. Det er også fint at Fagbevegelsen kommer på banen, men du skal ikke være sikker på at vi ikke får «franske tilstander utover høsten» for regjeringa har nok ikke noen varig løsning å komme med, litt «almisser» til folket kanskje, i første omgang.
