Den britiske regjeringas hemmelige medieprogram og deres etterfølgere i dagens hatkampanje

0
Bakgrunn: Shutterstock

Den britiske regjeringa opprettet i 2015 et prosjekt for å drive svart propaganda mot Russland. Prosjektet ble kalt Integrity Initiative og hadde sin egen nettside som ble brukt for å fremme de ulike kampanjene som programmet drev. I dag er nettsida nedlagt, og det kommer av at hele prosjektet ble så grundig avslørt, blant annet av oss, at det mistet all troverdighet.

Les om Integrity Initiative her.

Les også Tord Björk: How Integrity Initiative and Atlantic Council is exposed in Norway

Den britiske regjeringa måtte innrømme at ikke bare utenriksdepartementet, men også hæren og forsvarsdepartementet har finansiert Institute for Statecraft (en konto som nå er parkert) som sto bak en meget skitten kampanje mot Labour-leder Jeremy Corbyn.

Dette «instituttet» driver noe som kalles The Integrity Initiative, som er et hemmelig program som er opprettet for å drive svart propaganda mot Russland. Det er lekket ut dokumenter som viser hva slags metoder de bruker:

  • Utvikle «klynger» i ulike land og utvikle klyngemetoder der.
  • Sørge for et regjeringa, tenketanker, det militære og journalister ser «det store bildet»og få folk til å akseptere at vi er under et samordnet og bevisst hybridangrep fra Russland.
  • Øke hastigheten i å utvikle respons, mobilisere nettverket for aktivisme i jakten på «det gyldne øyeblikket».

Den fullstendige lista over metodene viser at dette ikke er ordinær skribentvirksomhet. Denne klyngen er påvirkningsagenter som skal påvirke pressa, akademia, regjeringa og beslutningstakere til å ta stilling mot Russland. Og de skal være aktive og operative for å «møte lokale utfordringer».

Norske påvirkningsagenter

Det gikk også fram at de hadde bygd klynger i 35 land, og blant dem Norge. Det står i dokumentene at den norske klyngen ledes av en «tidligere statstjenestemann» og har ei gruppe i Oslo og en annen i Tromsø. Prinsippet for disse gruppene er at de skal jobbe via journalister som på diskret vis planter artikler i mediene på oppdrag fra det britiske programmet.

Takket være lekkasjene kjenner vi også navnene på medlemmene av den norske «klyngen». Den «tidligere statstjenestemannen» er antakelig Chris Prebensensom var sekretær i Den norske atlanterhavskomité fra 1997 til 2010. Den øvrige medlemmene av «klyngen» er Jardar Østbø, Institutt for forsvarsstudier, Kristin Ven Bruusgaard, Institutt for forsvarsstudier, Tor BukkvollForsvarets forskningsinstitutt og Henning André Søgaard, Forsvarets forskningsinstitutt.

Den hemmelige norske klyngen. Fra venstre: Tor Bukkvoll, Kristin Ven Bruusgaard, Chris Prebensen, Henning André Søgaard og Jardar Østbø

Henning André Søgaard var forresten skribent for Ny Tid da han ble tatt for plagiat i 2007. Han har også vært blogger hos Huffington Post, men ble i 2011 bannlyst av redaksjonen på grunn av flere tilfeller av plagiat. Likevel opptrer han fortsatt i norsk presse med artikler om cyberkrig og om den angivelige trusselen fra Russland.

Tor Bukkvoll gjorde seg bemerket da han forsvarte det at ukrainske barn ble kalt ut til å grave skyttergraver med at dette var å betrakte som «dugnad».

Fra deres egne dokumenter framgår det hvordan de jobber. Her er et eksempel fra den spanske klyngegruppa og hvordan de mobiliserte mot utnevnelsen av Pedro Baños som sjef for den nasjonale sikkerhetsmyndigheten. Dette var i juni 2018. Klokka 14 får lederen for den spanske klyngen beskjed om at dette bør hindres. Han gir beskjed til klyngemedlemmene om å utarbeide et dokument mot Baños for å spre det i spanske medier. De bruker Twitter for å dra dette i gang. Klokka 15.45 ber den spanske gruppa britene om å dra i gang en internasjonal støttekampanje på Twitter. Det britiske senteret lager ei gruppe på WhatsApp for å koordinere kampanjen på Twitter. Kort etter har den spanske gruppa klar artikler og materiell som skal publiseres i El Païs og El Mundo og sendes til den britiske og den franske ambassaden.

Slik ser altså fri og uavhengig presse ut. Etter alt å dømme er dette koordinert.

Trussel mot det offentlige ordskiftet

Disse menneskene var alle ansatt av den norske staten og betalt av norske skattepenger. Men de opptrer altså fordekt og koordinert fra et hemmelig britisk initiativ. Bare dette burde få det til å blinke røde varsellamper i alle norske redaksjoner. Det tyske magasinet Der Spiegel ble rystet av en skandale der den prisbelønte journalisten Claas Relotius har vist seg å ha skrevet en serie falske reportasjer og artikler. TV2-journalist Øystein Bogen har jobbet med Atlantic Council for å brennemerke norske politikere, nettsteder og enkeltpersoner som «pro-russiske». Også Atlantic Council er i denne sammenhengen å oppfatte som et utenlandsk politisk agentur.

Øystein Bogen er påvirkningsagent for Atlantic Council og jobber med Russlandhets og ny-mccarthyisme for TV2

Vi har her altså en uhellig allilanse mellom journalister, statsorganer, media og utenlandske militære og sivile agenturer for å påvirke norsk opinion i en bestemt retning. Dette er ikke å kjempe med blanke våpen. Dette er ikke å praktisere et demokratisk ordskifte. Det er derimot en trussel mot demokratiet. Og kanskje er det bare toppen av isfjellet. Hvor mange flere i norsk akademia og norske medier har solgt pennene sine til NATO og utenlandske agenturer?

«Klynger» mot demokratiet og det frie ordskiftet

Basert på dokumentene fra Integrity Initiative kunne vi avsløre hvem i hvilke land som deltok i denne svarte propagandaen på oppdrag fra den britiske hæren:

«Klyngelederne» til Integrity Initiative

Søkelys på «klyngelederne» i Integrity Initiative – del 2

Integrity Initiative – et initiativ uten integritet. Del 3.

Integrity Initiative, klynger mot demokratiet (del 4)

Vår gjennomgang viser at Integrity Initiative faktisk hadde bygd opp et nettverk av klynger med klyngeledere i store deler av Europa. Dette hemmelige nettverket har hatt til oppgave å drive påvirkning av presse, andre medier, politikere og beslutningstakere til å føre en mer anti-russisk og pro-NATO-politikk. De er sammen om å drive svart propaganda når det trengs og samordne pressa og den sivile offentligheten med de militære.

Det våre undersøkelser også viser er at det er et svært internasjonalt nettverk rundt EU, NATO, USA og de store korporasjonene av desinformasjonssyystemer der Institute for Statecraft bare utgjør en liten del. En masse av de såkalte «faktasjekkerne» inngår i dette, samt at etterretningstjenestene naturligvis er djupt involvert. Vi har bare tatt opp et glass vann fra havet for å studere ett eksempel, en liten biotop av svart propaganda og påvirkningsagenter. Og det vannet var ikke mye reint.

Integrity Initiative måtte gå under jorda fordi de ble så grundig avslørt. Men det er ingenting som tyder på at virksomheten deres har tatt slutt. Slik nesten samtlige norske medier ser ut i dag, ser det tvert imot ut som om de fortsatt er aktive og at de har hatt stor suksess.

Fire av medlemmene i den norske klyngen den gangen hadde bakgrunn fra Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Den nåværende kampanjen mot steigan.no startet med at fagdirektør Eskil Sivertsen ved FFI ble intervjuet av Faktisk.no og påsto at Steigan.no har laget saker basert på innhold hentet fra russisk-kontrollerte sider.

Eskil Sivertsen er blant annet medforfatter av rapporten Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier

Eskil Iversen fulgte bare opp et dokument fra utenriksdepartementet i USA og et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem.

Etter dette skrev Faktisk.no en stor artikkel i VG under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier, som var planket etter opplegget fra US State Department og FFI.

I artikkelen finner man både begrepsbruken og tenkemåten til US State Department, og Faktisk har fulgt dreieboka til siste komma.

Les: I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement

Deretter gikk opplegget fra Faktisk sin seiersgang i alle de store norske mediene helt fram til den pågående heksejakta i Rødt.

Dette er en klassisk militær desinformasjonkampanje som er en del av USAs og Storbritannias totale krigføring. Det er ikke en gang vanskelig å følge sporene av den. Det er godt mulig at de som driver denne hatkampanjen i Rødt ikke vet det, men de opptrer som om de skulle være marionetter for USAs UD, og som om hensikten er å ødelegge partiet Rødt og alt som heter utenrikspolitisk opposisjon i Norge.

Hensikten er naturligvis også å prøve å utrydde den eneste opposisjonsavisa i Norge, nemlig steigan.no. Vi kan love leserne at vi ikke gir etter for svart propaganda, men tvert om vil intensivere vårt arbeid for også å avsløre sånt.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelPakistan stikker kjepper i det pasjtunske vepsebolet
Neste artikkelMusks forsøk på å kjøpe Twitter møter motstand
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).