I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement

0

Det den såkalte «faktasjekkeren» gjør, er ikke journalistikk, det er å skade norske medier på vegne av en fremmed makt.

I en svær artikkel i VG under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier har Sofie Svanes Flem og Geir Molnes fra Faktisk.no publisert et voldsomt angrep på oss der de beskylder oss for å spre russisk desinformasjon. Vi skal seinere ta for oss noen av enkelthetene i denne kritikken, men vil her bare peke på hvor hele tankegangen, metoden og begrepsbruken til de to angivelige journalistene kommer fra.

For det er ikke journalistikk de to driver med. De opptrer som det amerikanske utenriksdepartementets medieagenter i Norge. De har ikke gjort noen spesiell hemmelighet av det heller, men dette kan ha gått leserne hus forbi siden det drukner i all teksten deres.

Det leseren likevel bør merke seg er enkelte pussigheter i begrepsbruken til Flem og Molnes. De skriver om «tredje pilar» og «økosystem» og innrømmer at dette begrepsapparatet kommer direkte fra USAs utenriksdepartement:

«Natos senter for strategisk kommunikasjon (Stratcom) bruker begrepet informasjonsvasking. Det innebærer at informasjon går gjennom flere mellomledd som forvrenger og skjuler opprinnelsen – slik at den til slutt skal fremstå som legitim.

Det amerikanske utenriksdepartementet kaller nettverket et økosystem. Aktører henter stoff fra hverandre, oversetter, bearbeider og foredler det videre. Deretter blir det plukket opp av en tredje aktør.

– Dette kan øke omfanget og spredningen, men også bidra til å tåkelegge hvor nyheten opprinnelig kommer fra, sier Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).»

Penneknektene i Faktisk gjør altså ikke en gang noe forsøk på å skjule at de tar dreieboka fra US State Department, NATO og FFI.

Dette bygger på et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Der finner man både begrepsbruken og tenkemåten, og Faktisk har bare fulgt dreieboka til siste komma. I innledningskapittelet til dokumentet heter det:

«Som den amerikanske regjeringens dedikerte senter for motvirke utenlandsk desinformasjon og propaganda, Global Engagement Center (GEC) i U.S.A. Utenriksdepartementet har mandat til å avsløre og motvirke trusler fra ondartede aktører som bruke disse taktikkene. På dette feltet fortsetter Russland å være en ledende trussel. Avdelingen jobber med tverretatlige og globale partnere å møte denne utfordringen, med GEC som spiller en nøkkelrolle i å koordinere innsats og hjelpe til med å lede en global respons.»

FFI er en av State Departments globale partnere, og det Faktisk gjør er å inngå i deres «globale respons».

Det heter videre:

«I tråd med det målet, trekker denne rapporten på offentlig tilgjengelig rapportering for å gi en oversikt av Russlands desinformasjon og propaganda-økosystem. Russlands desinformasjon og propaganda-økosystem er samlingen av offisielle, proxy, og ikke-tilordnede kommunikasjonskanaler og plattformer som Russland bruker til å skape og forsterke falske fortellinger. Økosystemet består av fem hovedpilarer: offisiell myndighetskommunikasjon, statsfinansierte globale meldinger, dyrking av proxy-kilder, bevæpning av sosiale medier og cyberaktivert desinformasjon. Kreml har direkte ansvar for å dyrke disse taktikkene og plattformer som en del av sin tilnærming til bruk informasjon som et våpen. Den investerer massivt i sine propagandakanaler, sine etterretningstjenester og sine fullmektiger å utføre ondsinnet nettaktivitet til støtte deres desinformasjonsinnsats, og det utnytter utsalgssteder som gir seg ut som nyhetssider eller forskning institusjoner for å spre disse falske og villedende fortellinger. Denne rapporten fokuserer også spesielt på om Russlands taktikk for å utnytte proxy-stemmer som sprer pro-Kreml desinformasjon og propaganda. Den inkluderer profiler på et tverrsnitt av medier som spiller denne rollen i det bredere økosystemet, og det forklarer hvordan de fungerer som kritiske bindevev til de andre pilarene innenfor bredere økosystem

De såkalte «pilarene» som USAs UD opererer med.

Gjennom dokumentet fra USAs UD blinkes det så ut det de kaller «proxy-kilder», og det gjelder nettsteder som The Strategic Culture Foundation, Global Research, New Eastern Outlook og SouthFront. (side 12-13)

Og som man vil se av VG-artikkelen til Faktisk, har de svelget både begrepsbruken, tenkemåten og uthengninga fra USAs UD med krok, søkke og snøre. Det samme gjelder denne figuren John Færseth, som mediene stadig kommer trekkende med, uten at det er klart hva slags kompetanse han har eller hvem han jobber for.

«Færseth beskriver et nettverk av nettsteder og blogger som fungerer i et slags økosystem med RT. De lenker til hverandre, utveksler stoff og blir sitert eller intervjuet i RT og Sputnik.»

Faktisk er villige soldater i en informasjonskrig

Vårt poeng her er ikke om disse nettstedene i mer eller mindre grad er påvirket, styrt eller infiltert av russiske myndigheter. Det har vi ingen forutsetninger for å uttale oss om. Men poenget er at det har ikke Faktisk heller. Når de skriver at det er slik, så er det fordi USAs UD skriver at det er slik. Da slutter de å drive journalistikk og går over til å bli propagandasoldater i USAs globale informasjonskrig.

Vår metode er totalt forskjellig, og den er journalistisk. Grunnen til at det er så lett for propagandasoldatene i Faktisk å finne kildene våre, er at vi alltid oppgir våre kilder. Bygger vi en informasjon på en artikkel i russiske RT.com, så lenker vi til den. Leserne kan sjekke sjøl. Og når vi gjør det, er det ikke for å si at dette dermed er en sannhet, men for å gi leserne informasjon om hva som er det russiske synet på en sak.

Det samme gjør vi med stoff fra USAs UD eller medier som er knyttet til Pentagon eller CIA.

Det pågår en global informasjonskrig som del av eller forberedelser til en virkelig krig, og det er ikke bare to parter som fører den. Blant de mer aktive i tillegg til USA og Russland er Storbritannia, Israel, Tyrkia, Kina, Qatar, Tyskland og Frankrike. Og Norge, naturligvis. Dette er på statlig nivå. I tillegg kommer de multinasjonale selskapene, som teknogigantene, BigPharma, BlackRock og så videre, samt tenketanker som Council on Foreign Relations, World Economic Forum, Brookings og så videre og stiftelser som Soros Foundation, Rockefeller Foundation og Bill & Melinda Gates Foundation.

Det beste vi kan gjøre på denne informasjonspolitiske slagmarka er å følge vårt journalistiske instinkt, grave etter forbindelsene mellom disse aktørene og ikke minst: følge pengene. Og når vi gjør det, viser vi alltid fram kildene våre til leserne. Vi gjør alltid rede for hvor vi henter opplysninger fra.

På toppen av det hele er det slik at en del av de mediene som er knyttet til den ene eller andre parten i denne krigen faktisk kan levere god journalistikk. Vi ser ingen grunn til ikke å gjøre leserne kjent med denne journalistikken.

Se det mørke nettverket bak Faktisk.no

Facebook er sjøl en del av et mørkt nettverk som er forbundet med penger og virkelige relasjoner til USAs hemmelige tjenester.

La oss begynne med Poynter, den såkalte faktasjekkerorganisasjonen som Faktisk.no er medlemmer av og får mye opplæring og inspirasjon fra. De ble opprettet med støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation.

The Poynter Institute for Media Studies, Inc. fikk i 2015 382.997 dollar fra Gates.

Poynter er forøvrig finansiert av andre svært rike institusjoner, som Charles Koch Foundation, Facebook, Google News Initiative (nettgigantens prosjekt for å kontrollere mediene), National Endowment for Democracy (CIAs sivile front) og Open Society Foundations (Soros), for å nevne noen.

Og som vi vet var jo Bill Gates ikke bare en god venn av den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein, Gates er også en stor sponsor av WHO, og Faktisk.no gjør så godt de kan for å forsvare både Gates og WHO fra kritikk.

Les: Er Faktisk.no habile når de rykker ut til forsvar for Bill Gates?

Faktisk.no er eid av de største mediebedriftene i Norge. Schibsted er Norges største aviseier og kontrollerte 27 prosent av avisopplaget i 2014. Dette innbefatter også enkelte små lokalaviser eid gjennom regionavisene. Schibsted eier VG, som eier 16,67% av Faktisk.no. Schibsted er også største aksjonær i Polaris, som også eier 16,67% av Faktisk.no. Dermed har Schibsted god kontroll over 33,33% av Faktisk.no, og er dermed største aksjonær også der.

Wall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted

Den største av finansinvestorene i Schibsted er den ikke helt ukjente giganten State Street, som har kjøpt seg opp til 10 prosent i selskapet. State Street vil være kjent for leserne av steigan.no som en av de tre investeringsfondene vi gjerne kaller «de vanlige mistenkte». BlackRock og Vanguard er de to andre. I Schibsted er State Street anføreren for ei gruppe Wall Street investorer som til sammen eier rundt 48 prosent av Schibsted. Se Proff.no.)

Litt egne undersøkelser har Faktisk gjort

I sin iver etter å «ta oss» har i hvert fall Faktisk funnet ut følgende:

«Steigan.no var i fjor på 19. plass på Storyboards liste over norske nettsteder med mest spredning i sosiale medier. Nettstedet hadde større spredning enn aviser som Dagens Næringsliv, Vårt Land og Adresseavisen.»

Det er jo ikke så verst tatt i betraktning av at 100% av våre inntekter er basert på små bidrag fra tusenvis av lesere og at markedsbudsjettet vårt ligger på noen hundrelapper i måneden.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelBak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære
Neste artikkelHva hadde Aristoteles ment om den aktuelle økningen av styringsrenten?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).