oss 100 kroner!
Utenlandsgjelda til verdens lav- og mellominntektsland ved utgangen av 2021 var på totalt 9 billioner amerikanske dollar, mer enn det dobbelte av beløpet for et tiår siden. Slik gjeld forventes å øke med ytterligere 1,1 billioner amerikanske dollar i 2023. Dette skriver Baher Kamal i Inter Press Service. (10 billioner er 10.000 milliarder.)
Han skriver videre:
Dessuten satte nedbetaling av gjeld, anslått til å toppe 62 milliarder amerikanske dollar i 2022, den største gjeldsklemma på fattige land siden 2000, ifølge Verdensbanken .
Høy risiko for gjeldskrise
Ifølge Verdensbankens rapport: International Debt Report bruker de fattigste landene som er kvalifisert til å låne fra Verdensbankens International Development Association (IDA) nå over en tidel av sine eksportinntekter til å betjene sin langsiktige offentlige og offentlig garanterte utenlandsgjeld – den høyeste andelen siden 2000.
I tillegg risikerer stigende renter og bremsende global vekst å drive et stort antall land inn i gjeldskriser. «Omtrent 60 % av de fattigste landene har allerede høy risiko for gjeldskrise eller er allerede i ei slik krise.»
I løpet av det siste tiåret har sammensetningen av gjelden til IDA-landene endret seg betydelig. Andelen utenlandsgjeld til private kreditorer har økt kraftig. Ved utgangen av 2021 skyldte lav- og mellominntektsøkonomier 61 % av sin offentlige og offentlig garanterte gjeld til private kreditorer – en økning på 15 prosentpoeng fra 2010.
En byrde de ikke kan bære
Samme dag som Verdensbankens rapport ble utgitt, 6. desember 2022, advarte en annen internasjonal institusjon: FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD), at den økende gjelden i lav- og mellominntektsland har ødelagt deres sjanser for bærekraftig utvikling.
Rebeca Grynspan, sjefen for UNCTAD, kunne melde at mellom 70 % og 85 % av gjelda som fremvoksende land og lavinntektsland er ansvarlige for, er i utenlandsk valuta.
«Dette har gjort dem svært sårbare for den typen store valutasjokk som rammer offentlige utgifter – akkurat i en tid da befolkninga trenger økonomisk støtte fra myndighetene.»
I en tale på den 13. UNCTAD Debt Management Conference, forklarte UNCTADs sjef at så langt i år har minst 88 land sett valutaene sine svekke seg mot den sterke amerikanske dollaren, som fortsatt er den foretrukne reservevalutaen for mange i tider med global økonomisk stress.
Og i 31 av disse landene har valutaene falt med mer enn 10 prosent.
Dette har hatt en enorm negativ innvirkning på mange afrikanske nasjoner, der UNCTAD-sjefen bemerket at valutasvekkelser har økt kostnadene ved tilbakebetaling av gjeld med et beløp som «tilsvarer de offentlige helseutgiftene på kontinentet».
Bølge av globale kriser
Offentlige gjeldsnivåer som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) økte i over 100 utviklingsland mellom 2019 og 2021, sa UNCTAD.
«Hvis man holder Kina utenfor, er denne økninga estimert til rundt 2 billioner dollar.» (2000 milliarder dollar, o.a.)
Dette har ikke skjedd på grunn av dårlig oppførsel i ett land. Dette har skjedd på grunn av systemiske sjokk som har rammet mange land samtidig, sa Grynspan .
Gjelda øker til 10 billioner dollar
UNCTAD sa at hvis medianøkningen i vurdert statsgjeld siden 2019 blir fullt ut gjenspeilt i rentebetalinger, vil regjeringer betale ytterligere 1,1 billioner amerikanske dollar på den globale gjelda i 2023, ifølge deres estimater.
Dette beløpet er nesten fire ganger den estimerte årlige investeringen på 250 milliarder amerikanske dollar som kreves for klimatilpasning i utviklingsland, ifølge en UNCTAD-rapport .
Kommentar: Ei organisert gjeldskrise
Bahar Kamal beskriver en gjeldstsunami som nå skyller over verdens fattigste og nestfattigste land. Dette likner på gjeldskrisa på 1980-tallet som hadde så katastrofale virkninger ikke minst i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Og akkurat som den gangen er denne gjeldskrisa ingen naturkatastrofe. Det er ei villet krise, og den er organsiert av finanskapitalen. Det instrumentet de brukte for å øke gjelda så dramatisk var lockdownpolitikken.
Som vi skrev 20. januar 2022:
Verdens fattigste land står overfor en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i år etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times.
Leserne av steigan.no vil vite at vi har varslet om at dette ville skje siden den såkalte «pandemien» startet. Lockdownpolitikken raserte økonomien for hundrevis av millioner mennesker og satte de fleste land i verden i ei djup gjeldskrise, som måtte slå til med all sin brutalitet når regnskapene skal gjøres opp.
Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.
Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.
På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.
Planen ble presentert i dokumentet:
Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.
Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
IMF skriver:
Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.
Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.
Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.
Og dessverre: Denne operasjonen har blitt applaudert og støttet av det som skulle ha vært ei venstreside. Fordi påskuddet har vært en «pandemi» omtrent på størrelse med en litt alvorlig influensasesong, har man godtatt alt. For finanskapitalen har det vært som å stjele sukkertøy fra småunger.
