oss 100 kroner!
De fleste land har stanset fri bevegelse, stengt skoler og mye helsetjenester har blitt suspendert siden mars i fjor for å redusere smittespredningen. Men begrensningene har også kostet millioner av liv i andre sykdommer, ifølge FN-statistikk utarbeidet av svenske forskere. Dette skriver SVT på sine nettsider.
I februar i år er det registrert anslagsvis to og en halv million koronarelaterte dødsfall. Men koronarestriksjonene har også kommet til en høy pris. To av Sveriges fremste eksperter på global helse har sjekket og samlet den siste FN-statistikken på vegne av SVT fra blant annet Unicef og Unaids. Det viser hvordan underernæring økte og helesvesenet ble redusert og vaksinasjonsprogrammer innstilt etter at koronaviruset rammet for et år siden.
Like mange har dødd av restriksjonene som med covid-19
Det viser seg da at minst like mange, to og en halv million mennesker, har dødd av koronarrestriksjonene, sier forskerne. Men fordelingen mellom land med mange covid-19 dødsfall og og land der folk dør av lockdown er oppsiktsvekkende.
Hvis verden deles inn i en rik og en fattig halvdel, der alle høyinntektsland og høyere mellominntektsland er plassert blant de rike, mens alle lavinntektsland og lavere mellominntektsland er plassert i den fattige halvparten er fordelinga slik: Nesten alle som døde med korona, 9 av 10, bodde i rike land, og de fleste var over 60 år gamle. Mens de som døde i kjølvannet av pandemirestriksjonene, hovedsakelig bodde i den fattige halvdelen og var unge.
Ett tiår med helseutvikling tapt
– Disse dødsfallene i fattige land som vi ser, det er kvinner som har dødd i barsel, det er nyfødte som har dødd på fødselsdagen eller den første måneden, det er barn som har dødd av lungebetennelse, diaré og malaria fordi de er underernærte eller ikke har blitt vaksinert, forklarer Stefan Swartling Peterson, professor i global omstilling for helse ved Karolinska Institutet og medisinsk ekspert ved Unicef.
Anna Mia Ekström, professor i global infeksjonsepidemiologi og HIV-forsker ved Karolinska Institutet, sier at man også ser markant overdødelighet hos unge voksne ved fullt behandlingsbare og forebyggbare sykdommer. Da handler det for eksempel om tuberkulose og HIV.
– Så vi har mistet år, kanskje opp til et tiår med utvikling på bare ett år, sier hun og fortsetter: – Det anslås at på grunn av disse nedleggelsene av skoler er minst 13 millioner småjenter giftet bort. Vi vet også at tusenvis av jenter er blitt kjønnslemlestet, sier Anna Mia Ekström.
Millioner av afrikanske barn i livsfare på grunn av nedstenging
Beregningene til de svenske forskerne stemmer godt overens med data vi har publisert tidligere, slik som her.
UNICEF, FNs barnefond, advarer om at rundt 10,4 millioner barn – alle i land på det afrikanske kontinentet med unntak av Jemen – står overfor alvorlig matusikkerhet og underernæring det kommende året. De berørte nasjonene inkluderer Den demokratiske republikken Kongo (DRC), nordøstlige Nigeria, Midt-Sahel-nasjonene og Sør-Sudan. Dette skriver UNICEF på sine nettsider.
For land som vakler etter konsekvensene av konflikter, katastrofer og klimaendringer, har COVID-19 gjort en ernæringskrise til en overhengende katastrofe,» sa Henrietta Fore, UNICEFs administrerende direktør. “Familier som allerede sliter med å mate barna og seg sjøl, er nå på randen av hungersnød. Vi kan ikke la dem bli de glemte ofrene i 2020,» la hun til.
Lockdown har ført til at behandlinga av sjukdommer som tuberkulose, malaria og HIV har stanset opp, noe som vil føre til mer enn én million døde i 2020–2021. Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn og skadevirkningene vil følge dem i årevis framover. Dette er blant oppsummeringene til Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) kommer med i rapporten A World in Disorder.
GPMB ledes av Gro Harlem Brundtland og Eldaj As Sy. Det er et grimt bilde de tegner av koronatiltakene, og deres oppsummering bekrefter det de svenske forskerne er kommet fram til:
«Avbrutt tilgang til HIV-, tuberkulose- og malariabehandling truer med å forårsake mer enn en million dødsfall bare i 2020-2021. COVID-19-pandemien har hatt viktige psykiske helse og psykososiale effekter på befolkningen. Forstyrrelser i helsetjenester og matmangel kan føre til til hundretusenvis av barnedødsfall i tillegg til titusenvis av morsdødsfall i 2020. Det rapporteres også om omfattende mangler i tjenestene for ikke-overførbare sykdommer, inkludert hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og kreftbehandling, spesielt i lavinntektsland.» (s. 14)
På samme måte viser GPMB at for eksempel stansen i behandlinga av tuberkulose kan føre til over en halv million ekstra dødsfall bare i 2020:
Dramatiske virkninger av lockdown
Andre virkninger av koronatiltakene som GPMB peker på er:
Utover helse har de sosiale og økonomiske konsekvensene av COVID-19 vært omfattende og alvorlige. I løpet av noen uker stengte virksomheter, næringer ble ødelagt og hundrevis av millioner jobber stoppet eller tapt. Pandemien kan presse nærmere 100 millioner flere mennesker ut i ekstrem fattigdom i 2020. Lave og lavere mellominntektsland er spesielt sårbare. til langsiktig sosial og økonomisk skade gitt deres begrensede økonomiske og økonomiske kapasitet. Grenserestriksjoner og stengninger har redusert jordbruksproduksjonen og forårsaket matusikkerhet over hele verden. Over en milliard barn er eller har vært uten skole, noe som potensielt kan føre til en permanent økning i frafall og en økning i barneekteskap, som hovedsakelig påvirker jenter og ytterligere forverrer kjønnsforskjellene i utdanningen. Verdensbanken anslår 10 billioner dollar i tapt tid for den yngre generasjonen som et resultat av nedleggelse av skoler og en global resesjon. Den psykiske helsekrisen som for tiden utspiller seg på grunn av COVID-19 og dens sosioøkonomisk innvirkning forårsaker en epidemi av mellommenneskelig og kjønnsbasert vold, og alkoholmisbruk. (Våre uth. red.)
