Fattige land får den første regninga for lockdownpolitikken – 11 milliarder dollar i økte gjeldskostnader

0

Verdens fattigste land står overfor en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i år etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times. Den rosa London-avis skriver videre:

Ei gruppe på 74 lavinntektsnasjoner vil måtte betale tilbake anslagsvis 35 milliarder dollar til offisielle bilaterale og private långivere i løpet av 2022, ifølge Verdensbanken, opp 45 prosent fra 2020, de siste dataene som er tilgjengelige.

Et av de mest sårbare landene er Sri Lanka, hvor ratingbyrået S&P Global forrige uke advarte om mulig mislighold i år da det nedgraderte landets statsobligasjoner. Investorer er også bekymret for blant annet Ghana, El Salvador og Tunisia.

David Malpass, president i Verdensbanken, advarte om at «utvinning av ressurser». . . av kreditorer» betydde at «risikoen for uordnede mislighold vokser».

«Land står overfor en gjenopptakelse av gjeldsbetalinger på akkurat det tidspunktet de ikke har ressursene til å gjøre dem,» sa han.

Økningen reflekterer utviklingsøkonomier som tar på seg mer gjeld for å takle de økonomiske og helsemessige konsekvensene av koronaviruset, samt de økende kostnadene ved å refinansiere eksisterende lån og gjenopptakelsen av gjeldsnedbetalinger som ble suspendert da pandemien inntraff.

Omtrent 60 prosent av alle lavinntektsland trenger å restrukturere gjelda eller står i fare for å trenge det, og nye statsgjeldskriser er sannsynlige, advarte Verdensbanken i økonomiske prognoser publisert forrige uke.

Regjeringer og selskaper i lav- og mellominntektsland utstedte obligasjoner verdt rundt 300 milliarder dollar hvert år i 2020 og 2021, mer enn en tredjedel høyere enn nivåene før pandemien, ifølge data fra Institute of International Finance, en finansbransjeforening.

Kommentar: Dette er ei planlagt gjeldskrise

Leserne av steigan.no vil vite at vi har varslet om at dette ville skje siden den såkalte «pandemien» startet. Lockdownpolitikken raserte økonomien for hundrevis av millioner mennesker og satte de fleste land i verden i ei djup gjeldskrise, som måtte slå til med all sin brutalitet når regnskapene skal gjøres opp.

Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.

Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.

På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.

Planen ble presentert i dokumentet:

Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination

Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor

Største bykset i gjeld på femti år

I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.

Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.

Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.

IMF skriver:

Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.

Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.

Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.

Og dessverre: Denne operasjonen har blitt applaudert og støttet av det som skulle ha vært ei venstreside. Fordi påskuddet har vært en «pandemi» omtrent på størrelse med en litt alvorlig influensasesong, har man godtatt alt. For finanskapitalen har det vært som å stjele sukkertøy fra småunger.

Les: Nyttårfest for finanskapitalen

Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.