oss 100 kroner!
Gjennomsnittlig aksjemarkedsverdi i forhold til BNP fra sytten utviklede økonomier i løpet av de siste 150 årene avslører at verden aldri har vært vitne til en aksjeboble av den nåværende størrelsen, skriver Jan Nieuwenhuijs i The Gold Observer.
Det vektede gjennomsnittet av sytten aksjemarkedsverdier i forhold til BNP nådde 162 % ved utgangen av tredje kvartal 2021, som er det høyeste siden 1870. Det er usannsynlig at det har vært høyere før 1870, fordi økonomiene ikke var like sammenvevd da. Mest sannsynlig var aksjeboblene mer lokale. I tillegg; før 1870 hadde landene ofte en metallstandard (som for eksempel gull) som forhindret lange perioder med overdreven spekulasjon.
De sytten landene som er med i analysen er: Australia, Belgia, Canada, Sveits, Tyskland, Danmark, Spania, Finland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, Nederland, Norge, Portugal, Sverige og USA.
Under dot com-bobla i 2000 nådde det vektede gjennomsnittet av aksjemarkedsverdien i forhold til BNP 123 %, og under kredittbobla i 2008 nådde det 116 %. Før 1980-tallet gikk det bare en gang over 75%.
Jan Nieuwenhuijs bygger sin analyse på den akademiske studien til Dmitry Kuvshinov og Kaspar Zimmerman: The big bang: Stock market capitalization in the long run.
Dataene viser at vi er oppe i alle finansboblers mor.
Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon
Denne analysen bekrefter og forsterker den analysen vi gjorde i denne artikkelen: Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon, og vi ser på grafen til Nieuwenhuijs at den sammenfaller med eksplosjonen i offentlig gjeld fra 2019 til 2021. I de mest utviklede landene har den offentlige gjelden økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Den private gjelden økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
Dette samsvarer igjen direkte med den voldsomme gjeldsveksten som fulgte etter møtet i G7 i Jackson Hole Wyoming i august 2019 der BlackRock fikk gjennomslag for sin plan om å møte den finanskrisa som allerede da var i gang med ikke bare en voldsom økning av sentralbankpenger, men også å gå direkte, det vil si plyndre statskassene verden over for virkelige penger.
Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Lockdownperioden gull for spekulantene
Som vi skrev i artikkelen: Nyttårfest for finanskapitalen:
Det globale aksjemarkedet avsluttet året for tredje gang på rad med tosifrede veksttall, skriver Financial Times. Det er ikke minst sentralbankenes pengetrykking og stimuleringstiltak som har sendt aksjemarkedet i været, skriver den britiske finansavisa.
FTSE All-World-aksjeindeksen steg 16,7 prosent målt i dollar i 2021, og overgikk fjorårets 14,1 prosent oppgang, bare slått av storsuksessen på 24 prosent i 2019, året før koronakrisa.
Altså: Finanskapitalen har bevisst og aktivt blåst opp verdens gjeld og skjøvet koronakrisa foran seg som begrunnelse. Dette har ført til en historisk gjeldskrise for det offentlige og en historisk aksjeboble for finanskapitalen.
Men alle bobler sprekker. Det vil denne også gjøre. Og det noe voldsomt. Ulempen er at de som vil bli rammet når det hele raser sammen, ikke er profitørene, men offentlig økonomi og vanlige folk. Og de som skulle ha stilt seg i ledelsen for kampen mot denne gigantiske manipulasjonen, har stort sett applaudert den – eller ikke forstått noe som helst.
