Nyttårfest for finanskapitalen

0

Lockdownperioden gull for spekulantene

Mens industrien, utelivsbransjen og vanlige folk opplever tøffe tider kan finanskapitalistene skåle i sin dyreste sjampanje over resultatene i 2021.

Det globale aksjemarkedet avsluttet året for tredje gang på rad med tosifrede veksttall, skriver Financial Times. Det er ikke minst sentralbankenes pengetrykking og stimuleringstiltak som har sendt aksjemarkedet i været, skriver den britiske finansavisa.

FTSE All-World-aksjeindeksen steg 16,7 prosent målt i dollar i 2021, og overgikk fjorårets 14,1 prosent oppgang, bare slått av storsuksessen på 24 prosent i 2019, året før koronakrisa.

Støttepolitikken fra mange av verdens største sentralbanker bidro til å presse finansmarkedene i været, styrket av statlige stimuleringspakker.

«Det har vært utrolig,» sa Kristina Hooper, sjef for global markedsstrateg i Invesco. «Pengepolitikk, finanspolitisk stimulans og vaksineutrullinga har vært kraftige motorer for aksjer.»

Finanskrisa ble flyttet over til sentralbankene, statsbudsjettene og folk flest

Den rosa finansavisa kan godt skrive at 2019 var året før koronakrisa, men den kommer ikke bort fra at den ekstreme pengepolitikken startet da. Da hadde nemlig verdens største investeringsfond, BlackRock, innsett at verden var på vei inn i ei finanskrise som kunne få finanskrisa i 2008 til å blekne fullstendig.

I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet:

Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

BlackRocks plan gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

I planen heter det:

Det er ikke nok pengepolitisk plass til å håndtere den neste nedgangen: Det nåværende politiske rommet for globale sentralbanker er begrenset og vil ikke være nok til å svare på en betydelig, enn si en dramatisk, nedtur. Konvensjonell og ukonvensjonell pengepolitikk virker først og fremst gjennom den stimulerende effekten av lavere kortsiktige og langsiktige renter. Denne kanalen er nesten tappet ut: En tredjedel av det utviklede markedet for statsobligasjoner og investeringsgrad har nå negative renter, og globale obligasjonsrenter nærmer seg sitt potensielle gulv. Ytterligere støtte kan ikke stole på at rentene faller.

Finanspolitikken bør spille en større rolle, men vil neppe være effektiv alene: Finanspolitikken kan stimulere aktivitet uten å stole på at rentene går ned – og globalt er det sterke argumenter for å bruke penger på infrastruktur, utdanning og fornybar energi med mål om øke potensiell vekst. Det nåværende lavrentemiljøet skaper også større finanspolitisk rom. Men finanspolitikken er vanligvis ikke kvikk nok, og det er grenser for hva den kan oppnå på egen hånd. Med global gjeld på rekordnivåer, kan store finanspolitiske stimulanser heve renten eller øke forventningene til fremtidig finanspolitisk konsolidering, undergrave og kanskje til og med eliminere den stimulerende økningen.

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Så aksjemarkedets rekord i 2019 stammer altså fra den samme ekstreme pengepolitikken med å «gå direkte» som «koronaårene» 2020 og 2021.

Hvordan få verden til å godta en så vanvittig overføring av verdier til finanskapitalen?

Planleggerne i BlackRock var smarte nok til å innse at det skulle et politisk jordskjelv til for å få verdens befolkning og regjeringer til å godta en slik gjeldseksplosjon hos sentralbankene og regjeringene:

BlackRocks team skriver:

«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:

  1. definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
  2. under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
  3. en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
  4. en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Et finansielt kupp mot menneskeheten

Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:

Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise

Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.

Men finanskapitalistene har god grunn til å feire. Deres klassekrig mot resten av menneskeheten har vært og fortsetter å være en suksess uten sidestykke. Og i stedet for å lukte lunta har folk begynt å slåss mot hverandre, vaksinerte mot uvaksinerte. Genialt!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.