I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke

0
Foto: Shutterstock

I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination
.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».

Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.

Forfatterne skriver:

«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«

For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise

BlackRocks team skriver:

«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:

  1. definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
  2. under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
  3. en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
  4. en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Og der gjorde myndigheter over hele verden noe de aldri hadde gjort før, de stengte økonomien, gjennomførte lockdown og gjennom sosial distansering og etterhvert også maskepåbud, skapte de en situasjon der den normale økonomien ikke fungerte. Det ble nødvendig å ta opp ekstremt store lån og trekke tusenvis av milliarder dollar ut av statsbudsjettene for å holde samfunnsmaskineriet noenlunde i gang.

Disse enorme overføringene – uten historisk sidestykke – havnet i finansmarkedene og gjorde dermed finanseliten til de ubestridte vinnerne av denne klassekampen ovenfra uten sidestykke.

Et finansielt kupp mot menneskeheten

Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:

Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise

Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.

I reine penger er det overført mer enn 6.000 milliarder dollar til finansmarkedene, mens arbeiderklassen, de afttige og middelklassen er de store taperne: The Guardian: Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar.

Hundrevis av millioner arbeidsplasser er gått tapt. Reallønna har falt enormt og vil fortsette å falle. Statskassene er blitt plyndret i stor stil til fordel for finanskapitalen. Dette vil føre til gigantiske nedskjæringer av offentlige budsjetter og tvinge fram en storstilt privatisering i alle sektorer, slik at ytterligere gigantformuer vil bli skyflet over til finanskapitalen.

FNs International Labour Organization (ILO) har regnet ut at antall tapte arbeidstimer for verdens arbeidere i 2020 tilsvarer et tap av 255 millioner fulltidsjobber. Det er fire ganger så mange jobber som det som gikk tapt i finanskrisa, skriver ILO.

Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.

Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn og skadevirkningene vil følge dem i årevis framover. Dette også bekreftet i en vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation. Lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.

Studien beregner hvordan forskjellige sysselsettingsgrupper har blitt påvirket i løpet av pandemien til dags dato. Funnene avslører at lockdown har vært fullstendig ødeleggende for arbeidere nederst i den økonomiske næringskjeden, men at det øverste nivået faktisk fikk det bedre. Analysen undersøkte sysselsettingsnivået i januar 2020, før koronaviruset spredte seg mye og før lockdown og andre restriksjoner på økonomien ble satt i verk. Det sammenlignet dem med sysselsettingstall fra 31. mars 2021.

Det bildet som trer fram av denne sammenligninga er et bilde av ødeleggelse av arbeiderklassen.

Dette skriver Brad Polumbo i Foundation for Economic Education.

Les: Koronakrisa er mye verre enn finanskrisa

Størrelsen på den finansielle støtten

I artikkelen Hvorfor pandemikrisen er kapitalens favorittkrise skriver Tollef Hovig:

La oss først se litt på størrelsene i disse bevegelsene. Verdens BNP i 2019 var USD 87 trillioner dollar. Av det var USAs andel 21 trillioner, EUs 16 trillioner og Kinas 14 trillioner USD. Man kan innvende at siden jeg måler dette i USD er USAs BNP satt 25% for høyt. Dersom man måler det som faktisk er produsert hadde tallene vært USA 16, EU 13 og Kina 17 trillioner, men la oss se bort fra det her.

I et intervju 15. oktober, New Bretton Woods Moment, sier IMF sin direktør, Kristalina Georgieva, at det er puttet inn 12 trillioner USD i finanskapital (kreditt eller støtte) hvorav 7,5 trillioner USD er skapt av sentralbankene. Disse 12 trillionene utgjør rundt 14% av verdens BNP. Det tilsvarer omtrent to til tre års kredittilførsel gjennom den tidligere ordinære kanalen, økning av låne/gjeldsberget. I tillegg har det blitt og kommer til å bli sanert bort en del produksjonskapital, slik at forholdet mellom kapital og vare- og tjenesteproduksjonen øker ytterligere.

Det Hovig beskriver er konsekvensene av den planen som BlackRock kalte å «gå direkte».

Tåka letter og vi ser nå mye klarere hva slags gigantisk finansiell og politisk svindel vi har vært utsatt for de siste to årene. Dokumentene og planene er fullt offentlige og tilgjengelige for enhver som kan lese. Statistikken som viser resultatene av denne politikken er også lett å sette seg inn i.

I denne videoen diskuterer John Titus hva det vil si «å gå direkte»:

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.