oss 100 kroner!
Av Erik Plahte.
Antall insekter i verden har gått kraftig tilbake, i Tyskland 76 % i løpet av 27 år i områder med relativt lav menneskelig påvirkning. Insektene er mat for millioner av fugler, og de bestøver de matplantene vi og mange andre arter lever av. 40 % av insektartene i verden står i fare for å bli utrydda, mange av dem i løpet av de nærmeste tiårene. Nedgangen vil forplante seg til andre økosystem. Den sjette store masseutryddelsen i Jordas historie har begynt. Hvis ikke denne utviklinga stanses raskt, vil vi bli en del av den.
Et kjernespørsmål er da: Skyldes denne dramatiske situasjonen bare sløv og tankeløs politikk, eller er det grunnleggende føringer i det økonomiske systemet – kapitalismen – som gjør umulig å gjennomføre en virkelig grønn politikk som tar vare på naturen i globalt omfang og på lang sikt?
Her en en oversikt over en serie på ti artikler der jeg har satt søkelys på dette spørsmålet. Jeg har konkludert med at vi står overfor et enten-eller, ikke et både-og, mellom en virkelig grønn politikk og en fortsatt kapitalistisk vekstøkonomi. De rådende kapitalkreftene har gjort sitt valg, og de prøver å innbille oss at det finnes et både-og. Det må folk slutte å tro på. Vi må finne en annen vei, en som leder til ei trygg framtid der ikke mer natur blir ødelagt, og allerede ødelagt natur blir gjenoppretta.
1. Den rådende klimapolitikken har spilt fallit, hva er det som egentlig kreves?
I august i fjor kom den første av de tre siste klimarapportene fra IPCC, Assessment Report 6 (AR6). António Guterres, FNs generalsekretær, karakteriserte den som «en kode rød for menneskeheten», men føyde til at «dersom vi forener kreftene nå, kan vi avverge klimatastrofen».
Noen måneder etter, i desember, samla verdens statsledere seg i Glasgow til den 26. klimakonferansen COP26. Da hadde de sjansen til å forene kreftene slik Guterres mante dem til for å avverge klimakatastrofen. Men de svikta totalt. COP26 var en fullstendig fiasko (se mine omtaler på steigan.no). Resultatet var knapt som et musepiss i havet. I over 30 år har de demonstrert at de verken kan, vil eller har makt og myndighet til å løses klima- og miljøproblemene og sikre menneskeheten ei trygg framtid. Er det kanskje ikke politikerne det står på, men selve det økonomiske systemet – kapitalismen – som er det virkelige hinderet?
2. «Grønn vekst» – løsninga på verdens miljøproblemer eller en umulighet?
For å kunne leve trygt på Jorda i kommende generasjoner må menneskeheten av reint fysiske grunner holde seg innafor de grensene for stoffskiftet med naturen som følger av at Jorda er begrensa i størrelse, bare har en viss mengde ressurser m.m. Dette er for eksempel uttrykt ved de ni kvantitative planetariske grensene utvikla av Stockholm Resilience Centre. Flere av grensene er allerede brutt, det biologiske mangfoldet spesielt kraftig og spesielt illevarslende.
3. «Alle» går inn for grønn vekst
Noen ser på fortsatt økonomisk vekst som en forutsetning for å kunne gjennomføre «det grønne skiftet» eller «Green New Deal» i en eller annen versjon. Andre hevder det motsatte – det grønne skiftet er en forutsetning for eller vil gi grunnlag for fortsatt økononisk vekst. Men et tredje syn, at fortsatt økonomisk vekst er uforenelig med å legge om til en virkelig bærekraftig økonomi som ikke lenger belaster naturen, vinner stadig fram.
4. Larry Fink, leder for BlackRock, om det grønne skiftet
Mange, eller de aller fleste, tenker sikkert at det grønne skiftet dreier seg om å legge om fra en fossilbasert økonomi til en grønn økonomi som tar vare på naturen. Så feil kan man ta. Framsynte politikere og bedriftsledere har skjønt at fossilalderen har gått ut på dato, og at samfunnet og produksjonslivet må omstilles i en eller annen form for «grønt skifte». Men om du tror at her har miljøbevegelsen allierte i kampen for natur og miljø, bør du lytte til Larry Fink, leder for BlackRock, verdens største forvaltningsfond med en forvaltningskapital på 10 000 milliarder dollar. Han gir klar beskjed om hva det grønne skiftet virkelig er.
5. Grønne investeringer skal sikre «grønn vekst»
Kjemperapporten Investing in Climate, Investing in Growth på over 300 sider, utgitt av OECD i 2017, viser at OECD er en sterk forkjemper for grønn vekst. Forordet begynner slik:
Over hele verden strever regjeringene med å gjenopplive vekst i økonomien og dessuten redusere økende ulikhet. Samtidig arbeider de hardt for å innfri klimamålene som verdenssamfunnet vedtok i Paris-avtalen. Disse utfordringene utelukker ikke hverandre. Vi har en enestående anledning til å føre klima-agendaen og agendaen for økonomisk vekst sammen og generere inkluderende økonomisk vekst på kort sikt samtidig som vi løser klimautfordringene på lengre sikt.
6. UNEP, FNs miljøprogram – nok en forkjemper for «grønn vekst»
I 2011 presenterte UNEP (United Nations Environmental Programme) rapporten Towards a Green Economy: Pathways to Sustainable Development and Poverty Eradication. Konklusjon derfra var klar: «Towards a Green Economy – det viktigste produktet fra the Green Economy Initiative – viser at å gjøre økonomien grønn ikke er en belastning på økonomien, men heller en ny driver for [økonomisk] vekst.»
7. Det økologiske fotavtrykket må minskes
«Grønn vekst» er tidas moteord. Det går alle politikere inn for. Økonomien skal fortsette å vokse, men fra nå av på en «grønn» måte. For fortsatt vekst, det må vi ha. Det er heva over enhver diskusjon i etablerte politiske kretser. Men om veksten skal være «grønn», må menneskeheten legge beslag på stadig mindre av Jordas fornybare ressurser. Å tro at dette kan forenes med evig økonomisk vekst er å tro på julenissen.
8. Omfattende kritikk av «grønn vekst»-ideologien
«De eksisterende [klima]scenarioene starter med en forutsetning om at alle land bør fortsette å fremme økonomisk vekst i resten av århundret, uansett hvor rike de allerede er. Vekst er en norm det ikke stilles spørsmålstegn ved», skriver den økonomiske antropologen Jason Hickel m.fl. (Nature Energy, 2021). Men dette stemmer ikke helt. Det er de ledende politiske og økonomiske kreftene som ikke stiller dette spørsmålstegnet og som hevder at fortsatt økonomisk er nødvendig og går godt i hop med natur- og miljøvern. Stadig flere kritiske røster hevder og grunngir at denne kombinasjonen er umulig. At fortsatt økonomisk vekst vil innebære fortsatt rovdrift på naturens ressurser fordi økonomiske hensyn blir overordna økologiske hensyn. At en økonomi som opprettholder naturressursene for å sikre menneskeheten en trygg framtid, ikke kan fremme fortsatt økonomisk vekst.
9. Den kapitalistiske økonomien raserer landjorda og naturen og undergraver livsgrunnlaget vårt
Menneskelig aktivitet har endra 70 % av Jordas landareal. I 2019 haddde 20 % av arealet blitt degradert, et område på størrelse med Afrika. Dette framgår av en helt fersk rapport fra United Nations Convention to Combat Desertification (UNCCD) – Global Land Outlook 2. Rapporten slår fast at den negative utviklinga har gått så langt at det ikke er tilstrekkelig bare å hindre at enda større landområder blir nedbygd og degradert. Det er nødvendig å reversere utviklinga, å gjenopprette ødelagt eller svekka natur i omfattende målestokk.
10. Kapitalisme og økologi er som ild og vann
Er det mulig for et kapitalistisk system, som har privatøkonomisk lønnsomhet for et lite fåtall som allmenn rettesnor for bruk og forvaltning av naturressursene og for produksjon og forbruk, å opprettholde et stoffskifte med naturen som ikke undergraver en trygg tilværelse for menneskeheten på lang sikt?
Tilhengerne av «grønn vekst» ikke bare hevder at det er mulig, men at økonomisk vekst, som er et være eller ikke være for en kapitalistisk økonomi, faktisk er en forutsetning for å kunne innføre en bærekraftig økonomi.
Du kan også få opp alle de ti innleggene ved å skrive @NaturVekstKapitalisme i søkefeltet på steigan.no.
