Alternativene til vindkraft – oppgradering av vannkraftsektoren?

Av Odd Handegård.

Motstanderne mot vindkraft i norsk natur, har kontinuerlig fokusert på effektive, alternativer til vindkraft. De to viktigste er selvfølgelig nei til elektrifisering av sokkelen og vesentlig mindre eksport av kraft. De to nest viktigste er energieffektivisering av bygg (minst 25 TWh?) og oppgradering av eksisterende kraftverk (minst 15 TWh?). Energieffektiviseringen er ikke kommet skikkelig i gang til tross for at spørsmålet ble utredet for flere år siden (Arnstad-utvalget antydet at hele 40 TWh kunne spares innen 2040). Fagbransjen er enormt opptatt av spørsmålet. Se Sinusmagasinet.

Det er de norske energimyndigheter som er flaskehalsen i prosessen – Solberg og Støre er begge ensidig opptatt av vindkraft i Norge. Politisk styring mangler.

Spørsmålet om oppgradering av kraftnæringen er like viktig, og var faktisk oppe i Stortinget (også) i fjor da det ble vedtatt et pålegg til næringen om å utnytte mulighetene – i alt 132 vannkraftverk kunne ifølge Energi Norge oppgraderes. Men tilsynelatende har lite begynt å skje. Hva i all verden er grunnen til at kraftnæringen sover?

Kraftnæringen argumenterte før 2021 med at skattleggingen av kraftverkene var så høy i forhold til utbyggingen av vindkraft at finansieringen var vanskelig av den grunn. Stortinget vedtok derfor å redusere/endre (særlig) på den såkalte grunnrenteskatten til kraftverkene, i tillegg til at avskrivningsreglene for kraftverk ble betydelig endret. Dette forbedret investeringsmulighetene ganske vesentlig. Utbyggingen er relativt enkel fordi mange anlegg faktisk sitter på gamle, ubrukte konsesjoner.

Tross dette har det skjedd lite, ut over at en del småkraftanlegg er blitt iverksatt (vel 1 TWh og like mye under bygging). Sps energipolitiske talsperson, Ole André Myhrvold, har reagert på at kraftbransjen tilsynelatende har helt andre planer enn oppgradering av kraftverkene (i Dagens Næringsliv).

Det viser seg at de økonomene som nå dominerer i kraftbransjen, er kommet til at bransjen vil tjene mer på lav kapasitet i kraftmagasinene (og høy kraftpris), enn på oppgradering av anleggene (og lavere kraftpris?). Utbyggingen av vindkraft har fortsatt mange avgiftsfordeler i relasjon til vannkraft. (NB! Det kom i dag en ny utredning fra NVE om utbyggingen av vindkraft – vedlegges!). Erstatningen av ingeniørene i næringen med økonomer, er en av de største ulykkene i norsk energiforvaltning).

Den manglende oppgraderingen av eldre kraftverk rammer ikke bare norske forbrukere, men også leverandørindustrien og testlaboratoriet i Trondheim som risikerer å måtte stenge dørene pga lite etterspørsel fra næringen. Hvis regjeringen fortsetter somlingen, risikerer vi enda flere eventyrfortellinger om at Norge trenger mer vindkraft.

Dermed har vi det permanente og meningsløse paradokset i norsk energipolitikk. Norge har to alternativer:

1. Vi kan iverksette energitiltak som gir oss vesentlig mer strøm, bl.a. vannkraft, energieffektivisering.

2. Vi kan iverksette tiltak som gir oss mindre strøm (elektrifiseringen av sokkelen, eksportordningen, hydrogenproduksjon, databaser med subsidiert plass til enormt kraftkrevende Bitcoin-virksomhet osv.).

Galskapen kan kun stanses av norske (potensielle) vindkraftkommuner, og kanskje også av at Norge er i ferd med å få en så høy økonomisk vekst at mye av vekstgalskapen kanskje kan stanses…

Om energieffektivisering av bygg;:

https://forskersonen.no/…/energieffektive-bygg…/1367253

https://www.regjeringen.no/…/arnstad…

https://www.nrk.no/…/mer-energieffektive-hus-kan-gi…

Utredning om vindkraft: https://www.nve.no/…/nve-foreslaar-nye-krav-i…/