Finansoligarkiet og sjokkdoktrinen. Koronakrisa i et klasseperspektiv.

7
WEF vil at vi alle skal utstyres med covidpass Foto: WEF / CovidPass

Hva skal man mene om den norske og andre regjeringers stenging av samfunnet som svar på koronaepidemien? Var de prognosene som Imperial College og andre kom med om millioner av døde alarmistiske eller ei? Hva skal man mene om maskepåbudet som praktiseres i mange land? Hvordan skal vi forstå den internasjonale finanskapitalens rolle i dagens verden og spesielt i forbindelse med koronaepidemien? Dette er blant de spørsmålene der det er uenighet mellom Sindre Mork og meg.

Denne debatten begynte med Sindre Mørks innlegg:

Steigan.no og covid-19 – en kritikk

Til dette har han fått følgende svar:

Koronakrisa viser at vi trenger uavhengig og kritisk presse mer enn noen gang

Koronakrisa og klassekampen

Om godtroenhet, masker og propaganda

Ja, imperialismen og de store korporasjonene har kontroll over FN

Mørk har svart på disse artiklene her:

Svar på Steigans artikkel om koronakrisa


Finansoligarkiets diktatur

En av de aller viktigste uenighetene mellom Sindre Mork og meg er forståelsen av klassesituasjonen i dagens verden. Mork ser på enkeltmedlemmer av finansoligarkiet som sjølstendige operatører og ikke som medlemmer av en klasse. Derfor ser han ikke skogen for bare trær. Han ser enkelthandlinger og enkeltstandpunkter, for eksempel Elon Musks holdning til pandemien, men han ser ikke helheten, han ser ikke at finansoligarkene konsoliderer diktaturet sitt og at de opptrer som klasse. Når vi i steigan.no påviser at de opptrer som klasse kaller han det en «voluntaristisk analyse».

Jeg klandrer ikke Mork for dette. Det er minst tretti år siden venstresida har gjort noe som kan likne en analyse av det imperialistiske borgerskapet, altså lenger enn Mork har levd. Og det er nettopp i disse tretti åra det har skjedd en voldsom omveltning i finanskapitalens rolle og makt, noe som kan leses av i den enorme verdioverføringa fra flertallet av samfunnet til de 0,001 prosentene, eller færre, som kontrollerer finanskapitalen.

Men det burde likevel ikke være fullt så ukjent. Det er over hundre år siden Lenin slo fast som ett av hovedtrekkene ved imperialismen at:

«Bankkapitalen smelter sammen med industrikapitalen og på grunnlag av denne «finanskapitalen» blir det skapt et finansoligarki.» (Lenin: Imperialismen, det høyeste stadiet i kapitalismen. Oktoberutgaven s. 130.)

«Finanskapitalen, som er konsentrert på noen få hender og som utøver et virkelig monopol, presser ut enorme profitter som stadig blir større ved å opprette selskaper, å utstede aksjer, statslån, osv. Den styrker herredømmet til finansoligarkiet og krever inn bidrag fra hele samfunnet til beste for monopolistene.» (Lenin: Imperialismen, s. 94) I andre oversettelser kalles dette «bidraget» for «tributt», og det er bedre fordi Lenin med det henviser til hvordan den føydale herskerklassen påla hele samfunnet å betale tributt til seg.

Det vi har gjort i steigan.no gjennom mer enn 100 artikler er et nybrottsarbeid, som går ut på å bringe Lenins analyse opp til vår tid. Og vi ser akkurat det samme, bare at finanskapitalen er enda mer konsentrert og at finansoligarkiet utøver sitt diktatur på  delvis på måter som var ukjente på Lenins tid. Vi har sett på finansoligarkiet i den USA-sentrerte delen av verdensøkonomien og der ser vi, at kapitalen er ekstremt monopolisert.

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De startet med en liste på 43.000 transnasjonale selskaper. Så begynte de å se på eierskapsforhold og forbindelser for å se hvem som kontrollerer hva. På denne måten kartla de over en million eierskapsforbindelser og kunne for første gang bygge en datamodell som synliggjør global finansiell makt. De kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen. Disse 147 selskapene er ikke bare dominerende, men de eier også hverandre. Tre fjerdedeler av eierskapet til aksjene i kjernen tilhører kjernen sjøl. Vi snakker altså om en tett sammenvevd gruppe av selskaper. Les rapporten her. (pdf)

Vi har også vist hvordan «de vanlige mistenkte» kapitalfondene BlackRock, State Street og Vanguard er hovedeiere i alt som er av våpenindustri, kjemisk industri, farmasøytisk industri, bankvesen og medieindustri. BlackRock forvalter sjøl og via sitt investeringsredskap Aladdin over 20 trillioner (20.000 milliarder) dollar. Det er på størrelse med det årlige BNP i USA.

Det vi også har vist er at dette finansoligarkiet ikke bare er «en klasse i seg» som Marx sa, men i høyeste grad en «klasse for seg». De er seg bevisst at de er en klasse, og de handler politisk som om de er en klasse.

Her har vi en svært stor uenighet med Mork, som mer ser på finansoligarkene som rike individer som handler litt sånn og litt sånn.

Det at de er en «klasse for seg» betyr ikke at de er enige om alt eller at det ikke er motsigelser mellom dem. Sjølsagt er det det, men oligarkene har utviklet mekanismer og fora for å både samordne sine interesser og for å eventuelt løse sine interne motsigelser. Dette har jeg skrevet om i artikkelen Vi er noen fordømte amatører.

Der viser jeg hvordan forbindelsene er mellom ulike stiftelser, tenketanker og fora og hvilken rolle de spiller i finansoligarkenes beslutningsprosesser. Det gjelder Council on Foreign Relations og Brookings Institution i USA og fora som som Bilderberg og ikke minst World Economic Forum.

Derfor bør man studere de programdokumentene som kommer fra disse organene minst like grundig som man studerer programmer fra NHO, for dette er handlingsplaner inkludert propagandapakker som er diskutert og oppnådd stor enighet om i finansoligarkiet.

I sin første artikkel skrev Mørk at «Dessuten er det åpenbart at de ulike fraksjonene i borgerskapet ikke er tilstrekkelig koordinerte…»

Dette er en illusjon. Gjennom alle disse foraene er de i høyeste grad koordinerte, og de har handlingsplaner som det hersker stor enighet om i det vestlige finansoligarkiet.  

Les: Ja, imperialismen og de store korporasjonene har kontroll over FN

Derfor er det så avgjørende at FN og milliardærklubben World Economic Forum har inngått det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen.

Mørk innser ikke viktigheten av dette, men fortsetter å skrive om at «Borgerlige forskere innenfor internasjonale relasjoner har lenge påpekt at det er en spenning mellom FNs interstatlige og transnasjonale idealer. Men det hersker liten tvil om at førstnevnte dominerer.»

Og så skriver han om Sikkerhetsrådets rolle. Da har han ikke skjønt poenget. Vi snakker her om FN-apparatet, de ulike organene under FN og hvordan de, ikke minst på grunn av statlig underfinansiering, er blitt lette bytter for finanskapitalen, slik vi har sett i tilfellet WHO hvor ikke minst Bill & Melinda Gates Foundation har kjøpt seg det vi har valgt å kalle en kontrollerende posisjon, fordi de faktisk setter dagsorden for WHO.

Jeg vil sitere det Erik Plahte skrev på steigan.no om WEF og FN:

«I juni 2019 undertegna WEF en strategisk partnerskapsavtale – et såkalt Memorandum of Understanding – med FN. (Se oppslag på steigan.no.) Dette skrittet fra FNs side inngår i en prosess som har pågått i et par tiår, ifølge rapporten Fit for whose purpose? (2015) fra Global Policy Forum, en uavhengig organisasjon som har et kritisk blikk på FN og global politikkutforming, og som fremmer ansvarlighet og at vanlige borgere skal få delta i avgjørelser om fred, sikkerhet, sosial rettferdighet og internasjonal lov. De skriver:

I de to siste tiårene har FN-systemet satset tungt på disse «partnerskapene» for å trekke inn og engasjere private foretak og filantropiske stiftelser, som de ser på som nøkkelledd for å oppnå en bærekraftig utvikling. Disse partnerskapene – mange av dem omtalt som multi-stakeholder – bygger på en oppfatning av at regjeringene ikke er i stand til å løse globale problemer aleine, og at det er de store konsernene som er de viktigste driverne av økonomisk utvikling og som er «hoveddrivkrafta» for vekst og nye jobber.

Med andre ord, helt i tråd med WEFs syn på hvordan internasjonale forhold skal reguleres, og stikk i strid med det opprinnelige grunnlaget for FN som bygger på internasjonalt samarbeid mellom suverene nasjonalstater.»

The Great Reset

Det finansoligarkene nå tar sikte på er å bruke både pandemien og det globale sjokket den har ført til på samme måte som sjokkdoktrinen er brukt på nasjonalt nivå tidligere, nemlig å tvinge gjennom drastiske globale forandringer til sin fordel. Dette kalles The Great Reset.

Som en innledning til Great Reset-programmet sier Klaus Schwab, grunnlegger av og leder for WEF, det slik (lenke):

«Vi kan komme ut av denne krisa i en bedre verden dersom vi handler raskt og samstemt. Responsen på Covid-19 viser at det er mulig å gjenopprette vårt sosiale og økonomiske grunnlag [les: en fungerende kapitalisme]. Dette er vår beste anledning til å anspore til «stakeholder»-kapitalisme.»

Hvis man leser dokumentene fra WEF så ser man at milliardærklubben har skjønt at kapitalismen er i en ytterst alvorlig krise. Man ser i verste fall for seg et totalt sammenbrudd. For å løse dette til finanskapitalens beste har de utviklet strategier og politikk som tar sikte på å likvidere den nasjonale sjølråderetten og legge alle land (alle de lykkes med) inn under sitt globale diktatur, og for dem er koronapandemien en kjærkommen anledning til å rykke posisjonene framover på en måte som vi aldri har sett tidligere.

Lockdownpolitikken har smadret økonomien i mange land, mens finansoligarkene er blitt rikere enn noen gang. I denne sammenhengen blir Mørks utlegninger om at «vi at mange lokale frisørsalonger går under i økonomiske nedgangstider, og at mange nye blir etablert i oppgangstider,» så fullstendig utenfor blinken som det er mulig.

Det pågår en gigantisk internasjonal klassekamp. I den klassekampen har finansoligarkiet foreløpig vunnet enorme seire, mens arbeiderklassen og det arbeidende folket ikke en gang har lov til å samle seg på protestmøter for å organisere motstanden.

Og det stopper ikke her. Finansoligarkene har ikke tenkt at vi skal få lov til å vende tilbake til normalen. Det ser vi av NHOs plan for å forandre Norge til det ugjenkjennelige.

NHO vil endre Norge totalt

Mørk gjør den feilen at han ikke ser klassepolitikken bak regjeringa Solbergs stenging av Norge, at han ikke ser klassekarakteren til portforbudene og lockdown-politikken, men fortsetter å argumentere som om det er befolkningas ve og vel som er de herskendes viktigste anliggende.

Jo før arbeiderklassen og andre arbeidende mennesker kan kvitte seg med slike illusjoner og skjønne at vi står overfor alle sjokkdoktriners mor, jo før kan vi begynne å organisere klassekampen mot dem.

Korte merknader

Hadde Imperial College rett i sine prognoser om dødelighet?

Imperial College har vært trendsetter og anfører i hele koronakrisa, inklusive lockdownpolitikken. I en rapport 26. mars 2020 skrev de:

«We estimate that in the absence of interventions, COVID-19 would have resulted in 7.0 billion infections and 40 million deaths globally this year. Mitigation strategies focussing on shielding the elderly (60% reduction in social contacts) and slowing but not interrupting transmission (40% reduction in social contacts for wider population) could reduce this burden by half, saving 20 million lives, but we predict that even in this scenario, health systems in all countries will be quickly overwhelmed.”

I mars 2020 varslet de altså om en fare for mellom 20 og 40 millioner drepte. Vi har sagt gjentatte ganger at dette er alarmisme og helt ute av proporsjoner. Men Mørk skriver at «antagelsen til Imperial College var langt nærmere sannheten enn Steigan og Jaquesson». Javel ja, da leser vi tall forskjellig.

Holdninga til regjeringa Solbergs stengning av Norge

Mørk skriver at han er kritisk til myndighetenes håndtering av krisa, men han legger ikke fram noen kritikk. Samlet sett fungerer det han skriver som en forsvarstale for nedstengingspolitikken og alarmismen. Regjeringa opprettholder delvis stenging av Norge til tross for at det knapt er noen innlagte på sjukehus og at det i hele august bare døde 9 personer av «koronarelaterte årsaker». Vil Mørk fortsatt støtte regjeringas politikk, eller vil han begynne å kritisere den?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Klasseperspektivet alene strekker ikke til

    Jeg er nok mest enig med Steigan i denne artikkelens disputt med Mork. Men mener at kommunismens klasseinndeling blir et for snevert begrep. Derfor er enkelte innsigelser fra Mork relevante.

    Det er flere andre skiller i hvordan det offentlige er inndelt i maktstrukturer som utfordrer demokratiet. F.eks. privatisert syndikalisme og monopolisme. Det gjelder for både finans, bank, industri og det offentlige.

    Slaget står først og fremst mellom folkets demokratiske rett og frihet til å bestemme over det naturgitte felleseiet, og privatiseringen av eierskapet til det offentlige felleseiet.

    Folkets fellesskap ved demokratiet er iferd med å bli frarøvet all kontroll med finans, bank og industri. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er den omfattende privatiseringen av det offentlige som forvitrer demokratiet og overfører stadig mer makt til diverse private syndikat og private monopoliserte maktstrukturer innen finans, bank og industri.

    Steigan & Co. må heve blikket og perspektivet over arbeiderklassens skyttergraver, med forståelse for at deres stereotype forestilling om arbeiderklassens rolle blir alt for snever.

    I samtidens teknokratiske samfunn er arbeiderklassen blitt en minoritet i folkets offentlige mangfold. Det er det offentlige mangfoldets demokratiske innflytelse som må få fokus for å kunne utfordre privatiseringens monopolisering av politisk makt.

    Direkte demokrati ved borgerinitiativ er gule vesters svar på denne først og fremst demokratiske utfordringen for å motvirke den omfattende privatiseringen av det offentlige, både nasjonalt og internasjonalt.

    Det er kun ved å samle folkets mangfold demokratisk at vi kan utfordre og vinne over syndikalisert og monopolisert privatisering av bank, finans, industri og det offentlige generelt.

  2. Avatar for Johnny Johnny says:

    Menneskeskapt global oppvarming er som skapt til å kreve inn bidrag eller tributt fra hele samfunnet, og globallistene gir seg nok ikke før hvert eneste menneske på jorden må betale tributt. Og pengene som blir innbetalt går ikke til klimatiltak, de går rett i kapitalistenes lommer.

  3. Avatar for Erland Erland says:

    Mørk skriver i innlegget sitt:

    Og Steigan kontrer slik:

    Det finnes bare én måte å lese tallene på så vidt jeg kan se. En halv million døde i Storbritania var et estimat hvis ikke samfunnet innførte strenge tiltak, «nedstenging». Alarmisme? Neppe - fordi Imperial Collage i sin modell anfører at titusenvis vil dø selv med nedstengning. Til nå har altså over 40.000 dødd av corona i Storbritania. Det kan vel da tyde på at IC var inne på noe.

  4. Avatar for Erland Erland says:

    Det er ingen som vet om estimatet 500.000 døde i UK er for høyt. Det kan godt hende. Kanskje det tallet har som premiss at folk levde sine liv som før, som om det ikke var noen nytt farlig virus der ute. Folk tar jo gjerne forhåndsregler uansett, selv uten at samfunnet stenges ned.

  5. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    I mellomtiden går spillet som før, -rett i leiken til Netanyahu.
    Serbia og Kosovo har nå blitt dratt inn i - i et utuktsforhold med Israel og USA.


    Det er dette vi går glipp av, Pål, når du kaster bort tiden din på å drive kampanjejournalistikk. Vanskelig å ferdes mellom Norge og Italia?
  6. Avatar for Olav Olav says:

    En av de aller viktigste uenighetene mellom Sindre Mork og meg er forståelsen av klassesituasjonen i dagens verden. Mork ser på enkeltmedlemmer av finansoligarkiet som sjølstendige operatører og ikke som medlemmer av en klasse.

    Dette var en svak start. Mørk mener såvidt jeg kan se at enkeltmedlemmene ikke nødvendigvis er så godt koordinert som du ser ut til å mene. De kan “opptre som klasse”, men likevel beveges av feks imperialistiske motsetninger som dels går på tvers av nasjoner og sammenslutninger som både USA, EU og NATO. Tyskland er feks infiltrert av USA med store motsetninger internt også på grunn av det alt etter hvor avhengig man er av energiforsyning fra Russland. Det henger også sammen med innsatsfaktorer innen forskjellige sektorer. Farmaindustrien er feks langt fra like avhengig av energi fra Russland og heller ikke like sårbar for sanksjoner fra USA som bilprodusentene. Osv. Slike motsetninger gir også noe større muligheter at mindre bedrifter overlever enn om samtlige store aktører ikke hadde interessekonflikter. Generelt er det ihvertfall uansett forskjell på å “handle som klasse” og en optimalt koordinert plan uten motsetninger. Var ikke det også et av Marx sine viktigste poenger: At nettopp disse motsetningene sterkt bidrar til at denne klassen undergraver seg selv ? Det samme gjelder vel også for “arbeiderklassen”. Hvem tilhører egentlig den i dag ?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere