Vi er noen fordømte amatører

42

Organisasjonsgraden i den norske arbeiderklassen går kraftig ned i bransjer som bygg, anlegg og transport. En vesentlig del av det som en gang var frivillige aktivistorganisasjoner har enten dødd en stille død eller blitt en post på statsbudsjettet. Fredsbevegelsen er en skygge av hva den har vært tidligere. Og det som kaller seg norsk venstreside har knapt noen presse og meget svake organisasjoner. Noe kommunistisk parti finnes ikke. Og heller ikke noen folkefront som kunne tenkes å stå i spissen for noe som helst. Og enda «we are the 99%». På den andre sida er 1%-erne knallsterkt organisert. Vi er noen fordømte amatører – vi burde lære av fienden.

Lær av fienden

I arbeidet mitt med å analysere den moderne kapitallismen har jeg prøvd å «følge pengene» for å se på hvem som egentlig har makta. Med en gang jeg gjør det pleier det å dukke opp noen små blå smurfer som hopper opp og ned og roper «konspirasjonsteoretiker, konspirasjonsteoretiker». Det er ikke noe å være redd for. Sånne små blå smurfer har lite å fare med. De biter ikke, og enten de er betalt for det, eller gjør det av overbevisning, så prøver de bare å hindre oss 99% i å finne ut hvordan de 1% hersker over oss. (Nå finnes det tullinger som tror på middelalderske brorskap som står under ledelse av en stormester som styrer oss alle, men de er heller ikke noe å bry seg om.)

Dette handler om maktutredning av den typen som samfunnsvitere og ei kritisk presse burde ha holdt på med. Og hvis man ikke lar seg affisere av smurfer og tullinger, er det mye å lære.

Utgangspunktet er at dagens virkelige overklasse er så forsvinnende liten, at den ville hatt null sjangs i en fredelig kappestrid med den undertrykte flertallet.

internasjonale organisasjon pyramide

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De startet med en liste på 43.000 transnasjonale selskaper. Så begynte de å se på eierskapsforhold og forbindelser for å se hvem som kontrollerer hva. På denne måten kartla de over en million eierskapsforbindelser og kunne for første gang bygge en datamodell som synliggjør global finansiell makt. De kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen. Disse 147 selskapene er ikke bare dominerende, men de eier også hverandre. Tre fjerdedeler av eierskapet til aksjene i kjernen tilhører kjernen sjøl. Vi snakker altså om en tett sammenvevd gruppe av selskaper. Les rapporten her. (pdf) Grafisk ser modellen slik ut. De røde punktene er selskapene i kjernen. Til høyre et utsnitt som viser forbindelsen mellom finansselskapene.

finansnettverk

147 toppledere ville fått plass i en leddbuss. Hvis det har skjedd noen endringer siden 2007, så må det være at selskapene er blitt færre, ikke minst fordi finanskrisa førte til en voldsom konsentrasjon av det amerikanske bank- og finansvesenet.

Krysseierskap og personalallianser sørger for at kontrollen over kapitalen holdes innafor ei ganske lita gruppe. Det vi har begynt å røre ved her er det internasjonale monopolborgerskapets organisering som klasse.

Politisk/økonomisk organisering

Monopolborgerskapet er ikke bare organisert via den kapitalen de kontrollerer. Det er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig ledd. I tillegg finnes det stiftelser, tenketanker, nettverk og politiske møteplasser. (Hadde jeg vært universitetslærer med ei gruppe studenter å rettleie, ville jeg lagd graveoppgaver om dette. Ta de ti største tenketankene og de 50 største selskapene og plukk ut personalallianene mellom dem, for eksempel.)

Men jeg skal gi noen eksempler, som ikke krever mye datakraft eller mange arbeidsuker. Ta Council of Foreign Relations. Det er en av verdens mektigste tenketanker. Wikipedia skriver:

Its membership has included senior politicians, more than a dozen secretaries of state, CIA directors, bankers, lawyers, professors, and senior media figures. The CFR promotes globalization, free trade, reducing financial regulations on transnational corporations, and economic consolidation into regional blocs such as NAFTA or the European Union, and develops policy recommendations that reflect these goals. …

The CFR meetings convene government officials, global business leaders and prominent members of the intelligence/foreign-policy community to discuss international issues. CFR publishes the bi-monthly journal Foreign Affairs, and runs the David Rockefeller Studies Program, which influences foreign policy by making recommendations to the presidential administration and diplomatic community, testifying before Congress, interacting with the media, and publishing on foreign policy issues.

CFR er langt på vei en stat i staten, og det er ikke mange store utenrikspolitiske saker som ikke har vært gjennom der. Når de for eksempel utgir en rapport om Enhancing U.S. Support for Peace Operations in Africa, så er det intet mindre enn et autoritativt forslag til ny Afrika-strategi for å sikre USAs hegemoni.

Eller ta en rapport under tittelen The TPP Is the Last, Best Opportunity for New Global Trade Rules. Dette er noe nær marsjordren til politikerne med hilsen oligarkene.

Ved hjelp av noen enkle verktøy har jeg lagd en rudimentær skisse av CFRs nettverk. (Jeg må utelate mesteparten, ellers ville det blitt for mye informasjon på liten plass.)

council of foreign relations
Klikk for større bilde

Dette er bare nettverket rundt styret i CFR, og som du vil se omfatter det noen av USAs største selskaper, slik som ALCOA, Pepsico, IBM, Boeing osv. Det omfatter noen av de største bankene og finansinstitusjonene, slik som Citigroup, Morgan Stanley og BlackRock. Og CFR er også knyttet til noen av de andre viktige tenketankene og stiftelsene, slik som Cato Institute, Hoover Institution, Brookings Institution («den mektigste tenketanken i verden» se plansje nedenfor), Center for Strategic and International Studies, Urban Institute og New America Foundation. Dette er crème de la crème av amerikansk storkapital og makt.

Brookings Institution
Brookings Institution (klikk for større bilde)

Monopolborgerskapets organisering som klasse

Man leser dette feil hvis man ser på disse maktsentrene som «verdensregjeringer». Det er nyttigere å se på dem som representantskap eller partier. De folkene som sitter her er ikke enige seg i mellom om alt mulig. Til tider er de rasende uenige. Men dette er fora der de møtes for å utrede politikk og linjer, bli enige om kompromisser og samordne sine klasseinteresser, i den grad de klarer det.

Kapitalismen er inne i flere djupe kriser, og monopolborgerskapet kaver etter å utvikle planer for å løse disse krisene til sin fordel. Generelt er de enige om globalisering, overnasjonalitet, monopolisering, nedbygging eller helst avskaffelse av velferdsstaten og fjerning av enhver hindring for kapitalens kontroll over arbeidskraft og naturressurser. Nasjonale regjeringer ser de stort sett som plunder og heft. Og det er mange her som hver for seg rår over mer kapital enn bruttonasjonalproduktet til et mellomstort land. Men det betyr ikke at de er samkjørte i alt, eller at de er organisert under en felles ledelse. Styrken i dette systemet er at det er tvert om! Det vil si, de er organisert og til en stor grad samkjørte, men nettverket er løst nok til at det gir rom for motsetninger og indre kamp. Og sterkt nok til at det kan sendes ut signaler som får regjeringer til å falle.

Bilderbergerne

Bare man nevner The Bilderberg Group, begynner småmurfene å hoppe opp og ned. Enhver som nevner Bilderberg blir uten videre plassert som «konspirasjonsteoretiker». Men bare rolig, dette er en helt hverdagslig overklasseinstitusjon der de største kapitalistene møter de politikerne de ønsker å påvirke, og der de diskuterer overklassepolitikk i overklasseomgivelser. Ingen ofringer under fullmånen, ingen hemmelige ritualer eller lange, svarte kapper. Bare en sekk med arbeiderfiendtlig og folkefiendtlig politikk.

Her er deltakerlista for møtet deres i 2015. Som du vil se er dette toppledere i noen av verdens rikeste selskaper, som AXA Group, Deutsche Bank, Royal Dutch Shell, Google, Airbus, JP Morgan, HSBC, F. Hoffmann-La Roche, UniCredit, Siemens, Raiffeisen Bank, Goldman Sachs. Det er et stort antall nåværende og tidligere toppolitikere (f.eks. folkemorderen Henry Kissinger), et stort knippe mediefolk og folk fra noen av de største stiftelsene og tenketankene. (Av de norske deltakerne ser man jo at dette ikke bare er elite.)

Det finnes noen flere sånne møteplasser for monopolborgerskapet. Den største er naturligvis World Economic Forum, som er langt mer utøvende enn Bilderberg. De lager politikk, og de gjør sånt som å opprette Forum for Young Global Leaders som de bruker til å markedsføre globalistisk politikk. De sier om seg sjøl at de er «Bold, brave, action-oriented and entrepreneurial, these individuals commit a portion of their time to jointly shape a better future and thereby improve the state of the world.» I stiftelseskomiteen sitter Norges kronprins Haakon, og det er de som står bak Global Dignity Project, som blant annet har hjemsøkt norske skoler.

Til sist vil jeg nevne Trilateralkommisjonen, som det også hersker mange myter om, men som også er et representantskap for monopolborgerskapet og deres politikere. I den norske utgaven av Wikipedia er til og med Trilateralkommisjonen en underkategori under oppslaget konspirasjonsteorier sammen med kornsirkler og Sions vises protokoller. Men kommisjonen finnes, den har en agenda og består av virkelige mennesker. Den italienske avisa Fatto Quitidiano brakte et ganske morsomt intervju med en av dem, italieneren Carlo Secchi. FQ spør:

– Og hvordan ser dere på framtida til Trilateralen?

Vi prøver å styrke dialogen mellom økonomien og politikken for å få institusjonenes og pengenes interesser til å sammenfalle.

…Vår visjon er et system som respekterer finansiell disiplin og et fritt marked, og som er dynamisk, som reduserer skattene og hjelper innbyggerne. Letta og Guidi har deltatt i dette prosjektet.

– Hvor mye betyr Trilateralkommisjonen?

Vi bestemmer ikke hva som skjer, men vi legger til rette for det.

(Planen for å gjøre kupp i Ukraina ble diskutert på Trilateralkommisjonens møte i oktober 2013.)

Studer dem, lær av dem

Jeg skriver ikke dette for å raljere over monopolborgerskapet eller mystifisere det. Tvert om, de er proffe og de er dyktige. Det er mye å lære av dem. Da Vladimir Lenin skrev Hva må gjøres? argumenterte han for at det måtte skapes ei allrussisk kommunistisk avis og skapes et samlet og disiplinert kommunistparti, et parti av profesjonelle revolusjonære. Og man må jo si at boljevikene lyktes med den strategien, i det minste i første omgang. Som kommunist hadde jeg naturligvis satt pris på om det hadde eksistert et kommunistisk parti, men jeg tror ikke tida er moden for det, og enda viktigere: om så var, hadde det vært langt fra tilstrekkelig.

Da jeg var svært ung og diskuterte strategi med Tron Øgrim, sa vi til hverandre gang på gang: organisasjon er fattigmanns kapital.

Det som er problemet i dag er at det store flertallet av folket som er undertrykt av de folkene jeg nettopp har omtalt, ikke er organisert, eller er forferdelig dårlig organisert. Vi har verken kapital eller organisasjon, for å sette det på spissen. Vi er noen fordømte amatører. De som har kapital er ikke bare uendelig mye rikere enn oss, de er uendelig mye bedre organisert og de er smartere enn oss (om enn ikke uendelig smartere). Det første må jeg bare innse at slik er det. Det andre kan jeg ikke godta, og det tredje skammer jeg meg over. Det er ingen naturlov at det er slik. Og vi kan ikke klage på overklassen. De gjør så godt de kan for å holde på makta. Og så få som de er, så lykkes de veldig godt. (Nå hjelper det riktignok å ha kapital for å organisere seg så godt. Disse apparatene koster hundretalls millioner dollar. Men likevel.) Vårt svar må være å organisere oss minst like godt som dem, eller helst bedre – og å bli smartere enn dem. Klarer vi ikke det, kan vi like gjerne levere inn deltakerbeviset.

I artikkelen Mulig modell for å organisere samfunnet på nytt har jeg lagt fram noen tanker om hvordan det

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

42 KOMMENTARER

  1. Men spørsmålet mitt er hvordan vi skal få folk som egentlig tilsynelatende har det for godt, eller i alle fall lever i den tro, til å forstå viktigheten av å organiserer seg? Det virker som det er en gjennomgående motstand i folk mot å stå sammen om felles mål.
    Hva skyldes denne «apatien»?

    • Det er ikke nordmenn som jobber i disse bransjene lenger. De få som er igjen har vel lite tyngde i LO om de organiserer seg. Jeg velger å tro dette er ironi fra Steigan.

    • Jeg synes ikke «at vi har det for godt» er en fullgod forklaring på apatien. Det er vel kanskje slik at man sover bedre på full mage, men etter mitt syn er årsaken å finne i hovedsak i to forhold.
      Det ene er maktelitens grep om våre tanker og handlinger som. Vi påvirkes stort sett gjennom alt som foregår. Handel, kultur, utdannelse og først og fremst media.
      Desto bedre maktapparatet er organisert, jo større muligheter har de for kontroll. Norge er godt organisert på maktens premisser.
      Det andre er pisken. Overvåking og alle former for hets og mental undertrykking av opposisjon.
      Denne kombinasjonen fungerer godt, og så lenge det ikke finnes en organisert motkraft, blir all motstand på individuell basis.
      Den er dessverre sørgelig liten, selv om denne bloggen med sine 663 abonenter gjør så godt den kan.

  2. Jeg påstår ikke at jeg vet hvorfor de fleste i Norge er pasive i forhold til all urettferdighet og ulikhet i veden, men en viktig faktor er vel at de aller fleste har en høg materiell levestandard og stort sett gode dager i det kapitalistiske Norge. Gratis helsestell og skole trekker ikke ned tilftrdsheten med systemet det heller.

  3. Jeg er nok på mange vis hva du kaller blå Steigan, men er i stor grad enig i hva du skriver her, på ett unntak nær, jeg opplever at sosialdemokratiets barn mer enn noen er brutal-kapitalismens barn overlegent mest servile tjenere. Jeg har på mange vis holdt på med mye av det samme som deg, siden 2009, men fra mitt ståsted, og ser akkurat det samme. Kan det hende at vi ikke er så forskjellige som vi tror? Kan det hende at et mer meningsfylt politisk skille i 2015/2016 går på løgn/sannhet, rett/galt, menneskeverd/slave, splitt/hersk enn på noe annet skille?

  4. Senator Daniel Inouye var ingen hvem som helst:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Daniel_Inouye

    «Inouye was also involved in the Iran-Contra investigations of the 1980s, chairing a special committee (Senate Select Committee on Secret Military Assistance to Iran and the Nicaraguan Opposition) from 1987 until 1989. During the hearings, Inouye referred to the operations that had been revealed as a «secret government» saying:
    «[There exists] a shadowy Government with its own Air Force, its own Navy, its own fundraising mechanism, and the ability to pursue its own ideas of the national interest, free from all checks and balances, and free from the law itself.»[19]»

    (På YouTube kan man selv se og høre Inouye si disse ordene.)

    Var Inouye bare en gal konspirasjonsteoretiker? Jeg vet hva «Nautilus» og resten av «skeptikerne» vil svare, men hva tror f.eks. Pål?

    «Daniel Ken «Dan» Inouye (Japanese: 井上 建 Hepburn: Inoue Ken?, pronounced /iːˈnoʊwɛ/ ē-noh-weh; September 7, 1924 – December 17, 2012) was a United States Senator from Hawaii from 1963 to 2012. He was a member of the Democratic Party, and he was President pro tempore of the United States Senate from 2010 until his death in 2012,[2] making him the highest-ranking Asian American politician in U.S. history.[3] Inouye also served as chairman of the U.S. Senate Committee on Appropriations.»

    Er det noen her som er interessert i å grave litt, vil jeg anbefale dere å ta en kikk på bl.a. Northrop Grumman, Lockheed Martin, E-Systems og General Electric. Prøv å kom til bunns i hva slags teknologi disse selskapene holder hemmelig for allmennheten — og for de aller fleste politikere, også i USA. (Det inkluderer den sittende presidenten.)

    • https://www.youtube.com/watch?v=EbFphX5zb8w

      Dette sa han altså allerede på ’80-tallet. Tror dere at situasjonen er blitt bedre siden den gang? Jeg kunne sagt en del om omfanget til denne skyggeregjeringen, og hva den driver med, men alt man sier blir stemplet som «konspirasjonsteorier». Interesserte lesere får heller sjekke ut foredragene til Steven Greer, som snakker i detalj om hva som foregår, og som kildebelegger samtlige av påstandene sine med dokumenter og filmede vitneutsagn fra autoriteter som selv er, eller har vært, på innsiden av sammensvergelsen. Enorme mengder vitnesbyrd og dokumentasjon er tilgjengelig på nettet, helt gratis, for alle som er villige til å grave litt dypere enn førstesiden til VG og Dagbladet.

      Naturligvis finner man også mye svartmaling, stigmatisering og drittkasting om Greer, siden han har mange mektige fiender som trekker i tråder og får betalte shills til å slenge dritt om ham.

    • Hva snakker du om? Og hvordan er kommentaren din relatert til Daniel Inouye?

      Jeg henviser bare til kjensgjerninger om hvem som sitter med makten i verden. Det er ganske viktig å være klar over at folkevalgte politikere ikke er spesielt mektige sammenlignet med diverse skyggeregjeringer og selskaper som opererer utenfor lovverket. Å undersøke Daniel Inouyes oppsiktsvekkende påstander må være av interesse både for Pål og for samtlige faste lesere av denne bloggen.

  5. «Bare man nevner The Bilderberg Group, begynner småmurfene å hoppe opp og ned. Enhver som nevner Bilderberg blir uten videre plassert som «konspirasjonsteoretiker». Men bare rolig, dette er en helt hverdagslig overklasseinstitusjon der de største kapitalistene møter de politikerne de ønsker å påvirke, og der de diskuterer overklassepolitikk i overklasseomgivelser. Ingen ofringer under fullmånen, ingen hemmelige ritualer eller lange, svarte kapper. Bare en sekk med arbeiderfiendtlig og folkefiendtlig politikk.»

    Sant nok. Men hva tenker du om Bohemian Grove? Eller Skull & Bones?

    • https://en.wikipedia.org/wiki/Skull_and_Bones

      «Among prominent alumni are former President and Supreme Court Justice William Howard Taft (a founder’s son); former Presidents George H. W. Bush and his son, George W. Bush; Supreme Court Justices Morrison R. Waite and Potter Stewart;[19] James Jesus Angleton, «mother of the Central Intelligence Agency»; Henry Stimson, U.S. Secretary of War (1940-1945); U.S. Secretary of Defense Robert A. Lovett, who directed the Korean War, William B. Washburn, Governor of Massachusetts; and Henry Luce, founder and publisher of Time, Life, Fortune, and Sports Illustrated magazines.[citation needed]
      John Kerry, U.S. Secretary of State and former U.S. Senator; Stephen A. Schwarzman, founder of Blackstone Group; Austan Goolsbee,[20] Chairman of Barack Obama’s Council of Economic Advisers; Harold Stanley, co-founder of Morgan Stanley; and Frederick W. Smith, founder of FedEx, are all reported to be members.»

      Må man være konspirasjonsteoretiker med tinnfoliehatt for å se noe problematisk i dette?

  6. «They» are rich, mighty and well organized in secret societies. «They» have decided «We» are too many, and have decided to do something about it.

    Who is «They»? «They» are the members of the family dynasties that own and control the 147 companies above, the Military, The Press, The Religious organizations, The Banking Systems and most Governments of the world. They have been intermarrying for generations. They are committed to very dark Spiritual forces, and have plans for a «New World Order», with a World Population less than 1 billion, a One World Government, a One World Military, One religion and a One World Currency.

  7. Jeg tviler mer og mer på at sosialismen kan gjøre et comeback i overskuelig framtid. Folk som Iglesias og Corbyn godtar kapitalistenes spilleregler i for stor grad virker det som, Tsipras orker jeg ikke skrive mer om engang, tragisk figur. Jeg tror heller ikke på ideen om en lederløs struktur, det var vel noe av det som gjorde at Occupy mislyktes, illusjonen om en organisasjon uten maktstrukturer. Noe er i ferd med å skje, men jeg tror verken venstresiden eller fascismen vil lykkes i det lange løp. Interessant blir det.

  8. Ja Pål, vi er nok noen «fordømte amatører»!

    Denne «en prosent» kjenner oss for godt.
    Vi er styrt av følesintrykk (MSM) og «complacency» og dette utnyttes.

    Vi har det jo så bra her i landet i dag – så hvorfor skal vi gjøre noe med denne situasjonen?

    Den politiske situasjonen i dagens verden er særdeles ustabil og farlig.
    «Skapte fiender» kan lett bli reelle og da har vi (nittini prosent) så definitivt tapt.
    President Clinton og utenriksminister Albright la grunnlaget for dette katastrofale veivalget ved NATOs utvidelse østover på slutten av nittitallet.

    Kampen om «hegemoni» eller en «NWO» er drevet av denne «en prosent» og den er ikke av ny dato.
    Denne kampen eller streben er solgt som et argument for å frigjøre stater fra tyranniske despoter.
    Vi har til de grader ukritisk kjøpt denne argumentasjonen.
    Har ikke historien de siste 25 år lært oss noe annet?
    Det som er nytt av i dag er bortfallet av Sovjetunionen og deres interessesfære.
    Dette har til de grader øket appetitten hos denne «en prosent».
    Kan store stater som Russland og Kina underordne seg et hegemoni med sete i Washington og London?
    Jeg tror ikke det.
    Er valget så vanskelig; et likeverdig samarbeide eller liberal/rød/blå og død?

    Hva kan vi gjøre?

    Pål, fortsett ditt utrettelige arbeid.
    Bygge en internasjonal nettbasert politisk plattform med et «minste felles multiplum» eller mere relevant «største f m».

  9. Aktivistene må våke opp og komme seg ut av den fella det er å jobbe kun for enkeltsaker… men det er vanskelig å enes om felles strategi dessverre. Uansett, det arbeidet Pål gjør har fått flere (undertegnede medregnet) til å våkne opp.

  10. Vi blir dynket med søppel i massemedia, på skolen, på arbeidsplassen, på kino, på videospill og andre steder, vi stresser med tid, gjeld, forpliktelser, verv og kroppshysteri, vi neddopes av rusmidler, legemidler, vaksiner, tilsetningsstoffer, sukker og strålinger – klart vi er passifiserte, indoktrinerte og institusjonaliserte. Dette er det mulig å komme seg ut av, men det krever innsats fra den enkelte og familien, først og fremst kutte ned/ut på det forannevte.
    Hva kan gjøres? Først må ha et mål, et sluttprodukt alle kan enigs om. Det er meningsløst å fjerne det etablerte, hvis man ikke har et alternativ. Dessuten MÅ det nye systemet konstrueres slik at det forhindrer at vi kommer i en lignende situasjon igjen i fremtiden.
    Vi har lært at mennesker med makt er korrupte og ønsker mer makt, og de med penger bruker betalingsmiddelet til å konsolidere mer penger og mer innflytelse, og vi har lært Statsdannelsen vil ALLTID utvide sitt «ansvarsområde» og vikle nasjoner og folk inn i stadig flere lover og avtaler. Og vi har lært at skattepengene misbrukes til kriger, bestikkelser, smøringer, egne lønninger og beskyttelse av maktapparatet. Dessuten har vi lært at organisasjoner med skjult aganda, som Frimureriet, Odd Fellow, Rotary m.fl (mis-)bruker sitt nettverk til å påvirke små og store saker.
    Så oppsummert
    1: Vi kan ikke ha Stat.
    2. Vi kan ikke ha sentralbank
    3: Vi kan ikke ha renter på penger
    4: Vi kan ikke ha aksjer
    5: Vi kan ikke tillate losjer
    6: Vi kan ikke tillate skatt, moms, toll e.l.
    7: Vi kan ikke tillate fengseler
    8. Alle har ansvar for seg selv, sin helse og sikkerhet
    9: Alle har ansvar for sin egen skolegang, jobb, lån, pensjon, forsikring og alderdom
    10: All gjeld slettes hvert jubelår (hvert 49. år)

    Det er sikkert mer, men med dette unngås iallefall utrolig mange av dagens problemer, selv om nye sikkert vil dukke opp.

    • ÖL

      När man ser på hur barna växer upp och står i,
      kan man undra om barna nånsin får det som vi?
      Om det finns jobb, om det finns mat,
      om det är drägligt där dom bor.
      Finns det får och kor och vatten och luft?

      Kan dom sola sig gratis, finns det blommor och blad?
      Har dom fläsk och potatis, kan dom ta sig ett bad?
      Framtiden verkar dyster när man grubblar över ett glas öl,
      men man hoppas att barna ändå får ett glas öl.

      Ha det bra i värmen på en Sarakrog.
      Rosenrött och himmelsblått
      ska det va,
      vårt liv är inte bara knog.
      Öl är till exempel gott.

      När man ser på hur barna växer upp och står i,
      kan man undra om barna nånsin får det som vi?
      Om det finns jobb, om det finns mat,
      om det är drägligt där dom bor.
      Finns det får och kor och vatten och luft?

      Får dom döttrar och söner, har dom dragspel och vals?
      Har dom kvar bruna bönor, har dom någonting alls?
      Framtiden verkar dyster när man grubblar över ett glas öl,
      men man hoppas att barna ändå får ett glas öl!

      Hans Alfredsson

      https://www.youtube.com/watch?v=vpGj-hOMpOA

  11. Jeg er bekymret for fremtiden og opplever at analyser av økonomi og maktforhold er nesten helt fraværende både i akademika og i kartellpartiet. Fagbevegelsen er en skygge av seg selv og driver en helt ekstrem samarbeidslinje. Flere analyser viser at inntektsfordeling mv. nærmer seg den vi hadde i starten på 1900-tallet. Flere og flere bransjer blir utrygge eller kriminaliseres. Jeg synes også at vi opplever at mer frittstående personer fra det akademiske miljø nesten er blitt helt fraværende. Jeg er også helt enig i at bombingen av Libya er en av de største skandalene i norsk utenrikspolitisk historie.

  12. Takk for en dyptgående artikkel, jeg har lest det tre ganger over det siste døgnet, og fulgt noen av linkene

    Hva betyr denne organiseringen rent praktisk? Hvis noen hadde spurt meg, ville jeg ikke vite hvor man skulle begynne.

    • Mulig baksiden på en USD-seddel kan være et sted å begynne. Verden er organisert «top town», akkurat som beskrevet i denne artikkelen.
      Utfordringen er å finne dem som er på nivået over disse 147 bedriftene.
      Svaret er sannsynligvis å finne i et lite antall mektige familie-dynastier som, opp gjennom generasjoner, er inngiftet med hverandre og organisert i et antall «secret societies».

      Hva er det de ønsker?

      Er ganske sikker på at medlemmer av denne eliten ser Verden som en hver plantasje-eier. Med dagens utvikling, der produksjonen etter hvert overtas av Roboter, er mennesker som ressurs etter hvert overflødige og blir en belastning for Plantasjen og eierne («useless eaters»).
      Løsningen de derfor søker, er færre mennesker, samt at de som blir betraktet som nødvendige for videre drift, er lettest mulig å lede.
      Taktikken er gjennom å orkestrere diverse finanskriser, satrte kriger, terrorangrep manipulasjon gjennom utdannelse og vaksiner, tilsetningsstoffer i mat, luft og vann. Det hele pakket inn i vitenskapelig utviklet Propaganda.

      Spørsmålsstillingen, etter min bedømming, blir derfor som følger: Er vi fortsatt amatører, eler har vi utviklet oss videre til å bli «uvitende idioter?»

      • «Er vi fortsatt amatører, eler har vi utviklet oss videre til å bli «uvitende idioter?»»

        Det spørsmålet har du muligens allerede svart tvetydig på selv gjennom å stille det.

        En fattigmanns trøst får være at det fremdeles blåser også på toppene, og at alle personer og grupper med reell makt stadig møter kvalifisert motstand mot ytterligere konsolidering og ekspansjon fra likesinnede aktører med tilsvarende ambisjoner. Det at ikke all makt er samlet «i denne sal» eller andre saler, er en av de få bremsklossene som kommer oss uten makt til gode, selv om dette selvfølgelig er mer å betrakte som en bieffekt av titanenes innbyrdes kamp enn som noe reéllt ønske fra noen titan om å gjøre noe godt for folk flest. Litt som det vi kalte «terrorbalanse» under den lunkne krigen.

        • En interessant problemstilling.

          Det finnes personer med påstått innsikt i Elitens «indre liv» som påstår at det pågår interne kamper mellom forskjellige makt-sværer.

          La oss håpe du har rett, og at de får mere enn nok med å bekjempe hverandre – slik at vi øvrige kan få fortsette uforstyrret med våre egne liv.

          • Alt er relativt. «Uforstyrret» er nok hakket mer optimistisk enn jeg våger å håpe. Vi kommer fortsatt til å være tennisballen, spørsmålet er bare om den skal bankes i filler av to eller flere spillere som bedriver tennis, eller av én spiller som trener squash alene mot veggen. Jeg har ikke sett statistikk over tennisballers levetid ved forskjellig typer bruk, men vil anta at betongveggen i squash-hallen sliter enda mer på ballen enn racketen gjør. Uansett, om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres, som Ibsen skrev i Peer Gynt.

    • Takk!
      Denne artikkelen er delvis et lite bidrag til klasseanalysen av monopolborgerskapet. Men den er også en intro til det jeg egentlig jobber med, nemlig et prosjekt jeg kaller Hva må gjøres? 2.0.
      Jeg mener det er mulig å komme langt på ganske kort tid når det gjelder å bygge opp en anti-kapitalistisk og anti-imperialistisk bevegelse. Men det krever en omfattende holdningsendring blant mange folk. Og det er mulig å gjøre dette slik at folk aktiveres og aktiverer seg på det de kan best, samtidig som de deltar i en felles kamp. Det er her jeg mener vi har noe å lære av overklassen. De fører en felles kamp for å holde på kapitalismen, samtidig som de har sine interne kamper og motsetninger. På vår side, «de 99%», gjør vi motsatt. Det er nesten ikke den motsetning som er for liten til å splitte oss og hindre oss i å føre en falles kamp mot Imperiet.
      Når jeg begynner med å beskrive overklassens makt, så er det ut fra prinsippet til Sun Tzu: Kjenn fienden, kjenn deg sjøl og du skal føre tusen slag uten å lide nederlag.
      Et alvorlig problem på «vår» side er vi verken kjenner fienden eller oss sjøl. Jeg håper å komme videre med Hva må gjøres? 2.0 om ikke så lenge. Men egentlig er dette noe som burde ha vært en kollektivoppgave.

      • «Jeg håper å komme videre med Hva må gjøres? 2.0 om ikke så lenge. Men egentlig er dette noe som burde ha vært en kollektivoppgave.»

        Ja, jøss. Men med fare for å høres ut som en fullstendig patetisk, hjelpeløs og ukritisk personlig blodfan av deg, Steigan, vil jeg bare herved få kaste kortene og be deg rett ut: Sett oss i arbeid, for svarte. Vær så snill. Du har antakelig manges velsignelse til å tre inn i frelserrollen for øyeblikket. Merker du ikke suget, lengselen etter «a man with a plan»? En kollektiv bevegelse med felles retning og mål har aldri oppstått av seg selv ut av løse lufta, selv om det selvfølgelig er en vakker tanke. Og jeg stoler på deg og dine intensjoner, mye mer enn på folk med en mindre belastende politisk fortid. Jeg kan ikke love på forhånd at jeg vil gjøre hva som helst for gammelt kommunistpakk, men garantert mer enn ingenting som helst, slik ståa er nå. Fremad marsj i alle retninger holder ikke lenger. Nær-tabloide slagord som kan forene kritiske røster fra hele det gamle politiske spekteret mottas med takk.

        • Arne Johan, hva som skjer her på bloggen, hvor både du og jeg faktisk har valgt, og får lov til, å beholde en rimelig grad av anonymitet, er ikke veldig relevant i denne sammenheng. I den mindre virtuelle virkeligheten må alle som gjør noe annet og mer enn å synse og mene, pent gjøre det under eget navn i full offentlighet. Man må være synlig med hele seg og sin agenda, og være villig til å ta en støyt, ellers har man ikke handlingsrom i det hele tatt. Ikke får man samlet noen medsammensvorne anonymt heller.

          Les heller min henvendelse slik: Min følelse av å stå på sidelinjen uten reell mulighet til positiv samhandling utover babling i kor, er ubehagelig og frustrerende. Derfor forsøker jeg av og til å finne ut om det er noen mer eller mindre likesinnede som ser mer konkrete, praktiske muligheter. En plan. Forskjellen på min handlingslammelse og mange andres, er at jeg glatt erkjenner den med fare for å virke dum. Om noen oppfatter det slik, får de jo bare komme med sine troverdige planer for et potent opprør/ kamp mot det bestående systemet og dets voldsmonopol. Jeg har spurt på ulike måter her over tid, og absolutt ingen har kommet opp med noe som engang kan minne om en plan. Handlingslammelsen er tydeligvis noe som går, men folk har klokkertro på ordets makt selv når ordet kun hviskes mellom en gjeng teoretikere under en stein langt fra maktens sentrum, og mantraet er derfor blitt at det vi gjør (skriver og er indignerte) er det som skal til, bare mange nok gjør det og leser det. Vi er på rett vei nå, liksom. En engels tålmodighet ser imidlertid ut til å være påkrevet for å beholde troen, selv når makten trår inn gassen i sin ende. Eliten løper en halvmaraton før opposisjonen har fått på seg skoene.

          For noen tiår siden visste Steigan, Øgrim, Allern, Haugsgjerd & Co utmerket godt at ingen gir fra seg makt og privilegier frivillig, at ethvert system har en iboende vilje til å bevare seg selv med alle midler, og at det derfor ikke fantes muligheter for en omveltning uten å ta kontroll over samfunnsinstitusjonene med makt, altså vold, om nødvendig med tap av liv som konsekvens. Marxistisk, væpna revvolusjon, intet mindre. Vi er vel ikke helt der nå, i hvert fall er ikke jeg det. At vi ikke er der, har flere årsaker, men en mer ettergivende og avholdende linje fra makthaveres side enn den gang er ikke en av dem. Den absolutte overmakt, ytterligere konsolidert siden AKP’s svermerier, er derimot en av dem. Hvis det eneste det finnes historisk erfaring for at faktisk gjør en forskjell og virkelig åpner for nye muligheter anses både umulig og streng talt uønsket, hva gjør vi da?

          Jeg er kjent med at det finnes en klikk nordmenn som ønsker å utføre politiske attentat og kupp i Norge, de averterer åpent på nettet og søker uten omsvøp desperados som er villige til å skyte norske regjeringsmedlemmer og andre politikere, om nødvendig med eget liv som innsats. Jeg er helt sikker på at flere her vet hva jeg sikter til, da jeg har sett nettstedet deres nevnt her i en bisetning. Jeg tar også for gitt at det finnes andre nettverk som er forberedt på fremtidig mulig voldsbruk, da kanskje spesielt nettverk med faktiske røtter i og forgreninger til den etablerte makten, type Stay Behind/ Gladio. Politiet og forsvaret huser garantert folk som bygger nettverk inni og utenfor sine institusjoner.
          Det jeg vil frem til, er mye det samme som Steigan påpeker i artikkelen sin; at vi er for dårlig organisert. Mindre beskjedne og mer voldsvillige folk med muligens langt mer fascistisk stil enn de fleste her, står allerede langt foran oss i køen av folk som representerer noe radikalt annet enn establishmentet, og gjerne skulle sett umiddelbare omveltninger som rystet maktens grunnvoller. Også de gaper antakelig urimelig høyt hvis de tror det blir lett å fravriste Erna og Jonas liksom-makten uten at vår høye beskytter USA om nødvendig griper direkte inn.

          Og her sitter vi, de tafatte og maktesløses freakshow, som noen andre j***a hippier og drømmer om paradigmeskiftet. Så vidt jeg har forstått innebærer det, når man skreller av tåketale, at mennesket skal bli noe annet enn vår natur så langt har vist seg å være, folk skal frivillig avstå fra å søke, konsolidere og egentlig utøve makt. Og/ eller alle som ikke føler seg tilpass med ståa, skal bli våkne, engasjerte, idealistiske, smarte, selvstendig tenkende men godt organiserte individer, som utgjør en umanipulerbar, gjensidig solidarisk og ansvarlig befolkning som ikke har andre administratorer enn de virkelig er enige om at de vil ha. Og det bør skje fort. Allikevel er ikke strategien så langt noen her foreløpig har formulert, annet enn spredte enkeltinitiativ på de mest ulike fronter og et håp om at det hjelper med høye lesertall på bloggen. En engels tålmodighet er som sagt tydeligvis greia. Pluss griseflaks eller et middels mirakel, spør du meg.

          -Ja, når du sier det sånn, AF, så kan det selvfølgelig fortone seg en smule virkelighetsfjernt, det kan jo det.

          Jeg prøver å lodde dybden her, Arne Johan. Steigan synger foreløpig halvkvedede viser om Hva må gjøres? 2.0, jeg gjør meg så troskyldig og naiv jeg bare kan, og tilbyr min hånd og mitt hode til den som mener å ha den planen jeg så langt ikke har sett snurten av. Dersom Steigan hadde sagt som så: «Flott, vi trenger folk! Du er ganske god til ditt eller datt, så du kan starte med å gjøre dette (fyll inn, jeg aner ikke som sagt), du der borte er en ressurs på dette området (fyll inn igjen), så du kan gjøre det, osv.», hadde jo det vært aldeles utmerket, og jeg ville antakelig strukket meg et godt stykke for å gjøre en praktisk innsats bare noen kunne gi den minste anvisning om det første skrittet mot et delmål jeg kunne stå sånn noenlunde inne for selv. La meg legge til at det ikke eksisterer politiske bevegelser eller partier fra før her i landet som frister meg til å melde meg til tjeneste på den måten.
          Jeg har jo egentlig ikke filla sansen for «den sterke mann», autoriteter av noe slag, massebevegelser eller evner innen praktisk politikk overhodet, og hadde på ingen måte forventet å bli tatt på ordet av Steigan her og nå. Hadde han gjort det, hadde jeg vel forbløffet sagt «I’ll be damned!» og ment at bordet fanger og spurt hvor og når vi skulle møtes for å konspirere videre.
          Men det jeg vel egentlig mer regnet med som best case scenario, var vel nettopp å påpeke gapet mellom vage, dårlig formulerte håp og fromme ønsker på den ene siden, og det momentum som må til for å gjøre en radikal forskjell på den andre siden. Jeg ville prøve å erte opp alle med vage planer til å gjøre dem mindre vage, og Steigan er selv den som har gått lengst i å si at det arbeides med planer. Siden jeg er utålmodig, var det fristende å kaste ballen tilbake og rett og slett prøve å mase litt om å få se litt planer også snart, ikke bare høre rykter om dem, så man selv kan vurdere om de virker mer substansielle enn hva som hittil har vært tilfelle. Og ja, jeg har allerede lest boka hans; Sammenbruddet. Det hjalp litt, men ikke nok. Om han i så fall faktisk ville hatt med meg på laget, er et helt annet spørsmål. Jeg er vel ikke sikker på om det hadde vært så lurt av ham, egentlig. Jeg kunne vel kanskje koke kaffe.

          Men at du vil latterliggjøre tanken på at Steigan skulle være noen dårligere kandidat til å formulere problemløsninger og ta en midlertidig rolle som propell og primus motor enn andre, fordi dine kommentarer av og til blir slettet her, imponerer ikke mye. Det ber du jo så inderlig hardt om av og til, at du ikke behøver å prøve å spille indignert en gang.
          Jeg blir nesten litt skuffet over at du som liksom er genuint opptatt av kommunikasjonsstrategier, internettmekanismer og memer, og som (selv om vi er veldig uenige om ideologiske spørsmål) i hvert fall fremstår som en som gjerne vil gjøre noe mer enn å prate drit i all fordragelighet og uendelighet, og sier du er forberedt på mulig revolt i ikke altfor fjern fremtid, faktisk ikke er smartere enn å trampe rundt som en elefant i glassmagasinet med greiene dine.
          Jeg er imot all sensur, det gjelder deg også. Men det plager meg heller ikke så mye som det burde når det skjer, for jeg er overbevist om at du kan bedre hvis du vil. Du er i stand til å avsløre dobbeltmoral og hykleri, komme med interessante faktainnspill (og sikkert litt bløff innimellom, selvfølgelig), du er villig til å ta på deg den stygge masken eller slemming-rollen, sjonglere med selvbeskrivelser som rasist og eugeniker – og alt dette vet jeg du kunne gjort ørlite mer elegant, slik at du hadde kommet unna med nesten hva som helst uten å bli slettet av Steigan. Han er overhodet ikke veldig urimelig, og han har sagt fra og erkjent at han gjør det.
          Men nei, du vil vel egentlig dra det dithen at du blir slettet nettopp for å bli det, og så kunne ta offerrollen og peke på Steigan etterpå. Det kler deg dårlig. Det kan også virke som om du gjør det for å slippe å ta en ordentlig diskusjon om noe som helst rundt dine kontroversielle synspunkter. Hit & run, som det heter på nynorsk.

          Hvis Steigan etter hvert ikke lenger lar tvilen og åpenhetsprinsippet sitt komme deg til gode, men sletter deg rutinemessig uavhengig av hva du skriver, er det rett og slett et slitasjeproblem og prioritering av tidsbruk fra hans side. Du kunne lett unngått den situasjonen dersom du hadde hatt en bedre plan fra starten, du også. Men greit nok, du plasserer deg jo tydelig nok på denne måten, og det jo fordeler med det også.

      • Ett av skrittene i retning av å vekke folk må være å samle hele venstresiden og arbeiderbevegelsen under en parole og å legge ned striden som skjer mellom de forskjellige grupperinger. Det overordnede målet for alle er vel egentlig det samme og da må den enkelte gruppe/organisasjon la stolthet, prinsippfasthet og feil man mener andre måtte ha ligge, og heller jobbe mot det som er et felles mål.
        Eller?

  13. «Studer dem, lær av dem».

    «Between Two Ages: America’s Role in the Technetronic Era» av en av elitens viktige agenter Zbigniew K. Brzezinski er for tiden utsolgt på Amazon, og finnes ikke som Kindle-edition.
    Technocracy Rising: The Trojan Horse of Global Transformation av Patrick M. Wood kan imidlertid være et godt alternativ alternativ.

  14. Om man leser seg grundig opp på den europeiske situasjonen,så har ikke den krigerske globalkapitalismen «kommunistpartier» og «venstresider» som sin hovedfiende. Tvert om så er «venstresida» i f.eks både Frankrike og Tyskland understøttere av både imperialistisk globalisering og multikulturalisering. I siste valg i Frankrike understøttet de Hollande-regimet som har vært krigersk sentral både i Libya-Syria og Malikrigene.
    Som gjentatt av Steigan utallige ganger og i polemikk fra medlemmer av Rødt blant annet: den europeiske arbeiderklassen har for lengst forstått at Sverigedemokrater og Nasjonal Front bedre ivaretar deres interesser enn «kommunistpartier» og «Venstresider».
    Det er slett ikke noe merkelig i at norske Klassekampen omtaler Nasjonal Front som «fascister» og dette tiltross for at partiet udiskutabelt er landets folkeparti nr 1. Det gjør alle selvutnevnte «venstresider».
    Det er helt feil som mange her vurderer,at det skulle være stillstand og apati i den europeiske arbeiderklassen. Tvert imot er den i stor og militant bevegelse, noe man lett kan finne ut ved å se på videoene fra Geldermalsen 16 des.
    Den «antikapitalistiske og anti-imperialistiske bevegelsen» som Pål etterlyser er i definitivt i opptur,men problemet er at «kommunistpartiene» har sett seg bedre tjent med å bygge nisjeer inne globalistkapitalismen – noe som er tindrende tydelig om man orker lese Klassekampen.
    En kommer derfor ingen vei med Påls prosjekt om man ikke tar et oppgjør med den såkalte «venstresida» ideologiske krigføring for globaliseringen. Det er problemets kjerne.

  15. Du skriver tidvis gode artikler om borgerskapets makt. Jeg bruker siden din som ressursside. Samtidig slutter det ikke å overraske meg at du stadig klager over at kommunistene i Norge ikke er godt nok organisert – og nettopp bare klager over dette.

    Du nevner Lenins klassiker «Hva må gjøres?» i denne artikkelen. Det å vente på den perfekte situasjonen og den perfekte organiseringa er ikke en leninistisk metode. Det er en metode for å ikke gjøre noe som helst og ikke få til noe som helst når det kommer til folk.

    Det å tro at noe perfekt kommunistparti finnes, at noen leninistisk «allrussisk avis» finnes, at det i hele tatt et grunnlag for noe sånt finnes, FØR en legger ned krefter i å bygge dette er frelselære.

    Massene er de virkelige heltene, men om vi skal bygge opp et kommunistisk parti må dette kommunistiske partiet bygges opp og styrkes gjennom revolusjonær kamp. Først i det små. Uten organisering av folk vil ikke de massene, uansett hvor revolusjonært potensialet er, ha noe som binder dem sammen og gir dem enhet. De kan være 99% tilsammen, men hver for seg er de ikke en promille.

    Nå har du vært med på å bygge opp Arbeidernes kommunistparti. Dette partiet hadde mangler, men alt i alt var det et sterkt parti som i all hovedsak var bra. Det evna å mobilisere og organisere massene.

    Partiet dødde ut og mista kontakten med folk, på samme tid og sammen med at mange andre partier opplevde det samme. Det som gjorde AKP bra var ikke at man venta på det perfekte grunnlaget, men at man tok tak i organiseringa av folk og bygde opp rundt seg.

    Kommunister må organisere seg i revolusjonær kamp. Vi kan lese så mye vi vil om monopolkapitalen og kriseteori, men kunnskap om å organisere folk og organisasjon kommer først og fremst som følge av kampen. Ikke spontant og ut av ingenting, men gjennom å strategisk bygge utifra der en står.

    • Skal man skape et kommunistisk parti fx må det finnes kommunister. Da Tron Øgrim og jeg i 1968 tok initiativet til å skape Klassekampen hadde vi allerede hundrevis av kommunister. I dag er det svært dårlig stilt.
      Jeg er tilhenger av Sun Tzus uttalelse: Kjenn fienden, kjenn deg sjøl og du skal seire i tusen slag uten nederlag. (Fritt sitert.) Men da må man ikke juge for seg sjøl. Situasjonen i dag er akkurat så dårlig som jeg beskriver den. Men det lar seg endre, blant annet ved at folk våkner og ser at denne organiseringa du snakker om er nødvendig. Men den kan ikke kopiere fortida. Det må helt nye metoder til, samtidig som man tar vare på de gamle erfaringene. Det er det jeg jobber med.

  16. Husker deg og dine disipler da dere hadde sommerleir i Vangrøftdalen nær vår seter,det måtte vel være på mitten av 50 tallet ! kan det stemme?

  17. […] Elitebegrepet er utviklet av C. Wright Mills i boka The Power Elite fra 1956. Det er ikke et marxistisk begrep, men det er heller ikke nødvendigvis i motsetning til en marxistisk analyse. Marx studerte forholdet arbeid og kapital, og det er fortsatt grunnleggende. Men Marx gjorde ikke i noen særlig grad en analyse av forholdet mellom politikk og kapital. Bruker man metoden til Marx konkret på dagens samfunn kan man faktisk berike den gjennom å se på hvordan maktelitene er blitt kapitalens forlengede arm, slik at man kan kan forstå konkret hvordan kapitalens diktatur utøves. (Les: Vi er noen fordømte amatører.) […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.