Om godtroenhet, masker og propaganda

0
EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen er flink til å bruke maske, mens EUs rådspresident Charles Michel strever litt mer. Løse EUs økonomiske problemer kan ingen av dem. Foto: Shutterstock

Sindre Mørk viser en overraskende stor tiltro til offisiell propaganda, WHO og de multinasjonale selskapenes agenda.

I sin artikkel Steigan.no og covid-19 – en kritikk viser Sindre Mørk at han har fullstendig tiltro til den offisielle propagandaen omkring covid-19 og ikke vil høre snakk om kritikk. Han mener blant annet at det i april var grunn til å tro på matematiske beregninger av en dødsrate på mellom 1 og 2,5 prosent. Han viser til matematikeren Taleb, men han kunne like gjerne ha vist til Imperial College.

I en rapport som ble publisert fra Imperial College 26. mars 2020 het det at dersom man ikke gjorde noen tiltak ville 40 millioner mennesker dø. Men hvis man gjennomførte politikken med stengning og sosial distansering ville man kunne redusere tallet til 10 millioner. Dette var også bygd på såkalte datamodeller.

På steigan.no påsto vi allerede da at disse tallene var helt hinsides, og det gjorde vi ikke fordi vi er helseeksperter, men fordi det vi sa samsvarer med erfaringene fra samtlige epidemier opp til da. Og fordi vi visste at de samme miljøene hadde gjort samme feilen tidligere.

Neil Ferguson, som var professor i matematisk biologi ved Imperial College sa i 2005 at opptil 200 millioner mennesker kunne bli drept av svineinfluensaen. Da man oppsummerte tallene i ettertid viste det seg at bare 282 mennesker hadde dødd av dette viruset mellom 2003 og 2009.

Hvorfor skulle vi da ha tillit til Ferguson når han i april 2020 sa at inntil 40 millioner kunne dø av covid-19? En sak er at Mørk kunne tro på slike modeller da, men i august 2020 må han jo se at vår antakelse var mye nærmere sannheten og at Imperial College har bommet voldsomt nok en gang?

Eksemplet New Zealand

Siden jeg fulgte portforbudet og husarresten i Italia på nært hold, var det naturlig at jeg brukte Italia som eksempel i intervjuene på steigan.no, og det var som jeg sa at bortsett fra tre provinser i nord med Milano som sentrum, var det ikke noen epidemi å snakke om i Italia. Seinere har jeg pekt på at de høye dødstallene i Lombardia kan ha hatt tett sammenheng med at helsevesenet der er sterkt privatisert og voldsomt underfinansiert, den såkalte modello lombardo. At dette ikke en gang interesserer sosialisten Mørk, er litt underlig, siden dette jo er noe sosialister er opptatt av.

Les: Hvor mange dør av privatiseringsviruset?

Men Mørk reiser eksemplet New Zealand, som vi ikke har studert tidligere, og det er interessant. Mørk skriver:

Siden samfunn er et komplekst system, kan ting raskt komme ut av kontroll og få ekstreme konsekvenser. Dette ble presist uttrykt av New Zeelands statsminister: «Vi har 102 tilfeller, men det hadde også Italia på et tidspunkt»

New Zealand bør studeres nøye. Statsminister Jacinda Ardern har ikke bare innført en 12 dagers lockdown i august 2020. Hun har også utsatt valget på grunn av epidemien. Da skulle man jo tro at landet var fullstendig overveldet av epidemien, men siden den begynte har New Zealand registrert 1251 tilfeller blant sine fem millioner innbyggere, deriblant 22 dødsfall!

I august 2020 kunngjorde helsemyndighetene på New Zealand at fra nå av vil alle som får påvist koronaviruset bli plassert i tvungen karantene.

Høyesterett i New Zealand har slått fast at den første lockdown var i strid med landets lover, og at det var uriktig å tvinge folk til å holde seg hjemme.

Med 22 dødsfall på mer enn et halvt år virker det som om statsminister Ardern skyte spurv med kanoner når hun går inn for enda en lockdown og utsettelse av valget. Det er underlig at Mørk vil holde fram henne som noe positivt eksempel.

Maskeballet

I Vesten har det aldri vært noe påbud om bruk av masker ved tidligere epidemier. Bruk av masker er kjent fra asiatiske land, men i Europa og på det amerikanske kontinentet har de aldri vært påkrevd.

Det var heller ikke anbefalt av helsemyndighetene i vår. WHO ga råd mot det. Helsemyndighetene i USA sa at folk kunne bli sjukere av å bruke masker. Centers for Disease Control & Prevention har vaklet fram og tilbake.

Mørk bruker mye plass på å argumentere for masker, men det vitenskapelig grunnlaget for det er og blir svakt. En fagfellevurdert studie publisert på bmj.com viser at flere tidligere undersøkelser og også undersøkelser i 2020 viser at:

«The evidence is not sufficiently strong to support the widespread use of facemasks as a protective measure against covid-19”

Forfatterne av denne studien ender likevel opp med å anbefale maskebruk fordi de tror at det kan ha en effekt.

Og rapporten drøfter ikke hvilke negative virkninger maskebruken kan ha på redusert pustekvalitet, for folk flest, men særlig for folk med luftveisproblemer fra før, for spredning av bakterier og virus – og heller ikke for det psykososiale miljøet.

Mørk er heller ikke opptatt av det. Han prøver å latterliggjøre oss når vi anekdotisk nevner en italiensk kvinne som spøkefullt sa at «det å klemme hverandre er blitt en revolusjonær handling».

Men denne spøken setter søkelys på noe verken myndighetene eller Mørk er opptatt av, nemlig at vi mennesker er sosiale individer. Vi trenger å ha nærkontakt med hverandre. Vi trenger å se ansiktene til hverandre, smilene, tårene, glede og tristhet. Og vi trenger fysisk kontakt, også hudkontakt. Mesteparten av menneskelig kommunikasjon er ikke-verbal. Forsvinner ansiktet, forsvinner mye av kommunikasjonen. Hørselshemmede får med seg samtaler ved å lese på leppene. Hvordan gjøre det når leppene er gjemt bak ei maske?

Politikken med sosial distansering og bruk av masker er svært anti-human, og den vil høyst sannsynlig få en stor samfunnsmessig kostnad. Vi vet allerede at selvmord og narkotikamisbruk har skutt i været på grunn av lockdown og skolestengning.

Robert Redfield, som er direktør for CDC i USA, sier at lockdown og stengte skoler har en uforholdsmessig negativ virkning på den mentale helsa til unge mennesker.

«Vi ser nå, dessverre, langt flere selvmord enn vi ser dødsfall fra covid. Vi ser langt flere dødsfall av overdoser.»

Massiv propaganda

Det Mørk ikke ser ut til å være klar over er at vi er utsatt for en massiv og ensidig propaganda der kritiske stemmer blir kvalt og også rennomerte vitenskapsfolk blir blokkert, sensurert og sagt opp fordi de ikke godtar den ensidige propagandaen.

At det skulle drives en slik massiv propaganda ble avtalt på et møte 18. oktober 2019. På den covid-scenario-øvelsen som ble kalt Event 201 var dette med å kontrollere mediene et svært viktig punkt. Denne øvelsen ble organisert av The Johns Hopkins Center for Health Security, World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation. I punkt 7 i anbefalingene heter det:

«Regjeringer vil trenge å samarbeide med tradisjonelle og sosiale medieselskaper for å undersøke og utvikle kjappe tilnærminger for å motvirke feilinformasjon. Dette vil kreve å utvikle evnen til å oversvømme medier med rask, nøyaktig og konsekvent informasjon. Offentlige helsemyndigheter bør samarbeide med private selskaper og pålitelige samfunnsledere. slik som ledere av trossamfunn for å fremme faktainformasjon til ansatte og innbyggere. Pålitelige, innflytelsesrike selskaper i privat sektor bør skape kapasitet til raskt og pålitelig å øke offentlig kommunikasjon, håndtere rykter og feilinformasjon og forsterke pålitelig informasjon for å støtte offentlig formidling. Nasjonale offentlige helsebyråer bør jobbe i nært samarbeid med WHO for å skape evnen til raskt å utvikle og publisere konsistente helsemeldinger. For sin del bør medieselskaper forplikte seg til å sikre at autoritative meldinger blir prioritert og at falske meldinger undertrykkes, inkludert ved bruk av teknologi.» (Vår uth. red.)

De som har fått jobben med å sørge for å strømlinjeformen denne propagandamaskinen på verdensbasis er vår gamle kjenning Hill+Knowlton.

En gammel kjenning sørger for at vi skal mene det riktige om covid-19

I kontrakten mellom Hill+Knowlton og WHO heter det:

Ved å bruke vårt proprietære globale analyseverktøy Sherlock +, vil H + K identifisere påvirkere i viktige regioner basert på deres relevans, rekkevidde og engasjement. Influencers har forskjellige styrker og tjener forskjellige formål, og vi vil klassifisere ledende stemmer på etter tre kategorier:
• Makroinfluencere – de med stort antall følgere (1M +), som kjendiser for større forsterkning av WHO-meldinger.
• Mikroinfluencere – de med mindre, men svært engasjerte følgere. som fungerer som pålitelige rådgivere og informerte kilder.
• Skjulte helter – de uten vesentlig følge, men som likevel former og veileder samtaler, for eksempel helseeksperter som ofte vises på nyhetsprogrammer.

Virkninga av denne massive bruken av «influencere» merker vi daglig.

Etter vår oppfatning bør ethvert samfunnsengasjert menneske prøve å gjennomskue denne propagandaen, men for sosialister, revolusjonære og samfunnskritikere er det en plikt å sette seg inn i og avsløre hvordan milliardærenes mediemaskiner manipulerer oss i koronakrisa, slik de gjorde under Irak-krigen. Ellers vil de ha utpilt sin rolle.

Les: Steigan.no og covid-19 – en kritikk

Koronakrisa viser at vi trenger uavhengig og kritisk presse mer enn noen gang

Koronakrisa og klassekampen


Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelTangen-sirkuset fortsetter
Neste artikkelNRKs konspirasjonsteorier
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).