Ja, imperialismen og de store korporasjonene har kontroll over FN

0
Illustrasjon: Shutterstock

Det er kjent at FN ikke er den verdensorganisasjonen for å tjene freden og menneskeheten som mange hadde håpet på. FN har lenge tjent imperialismens interesser, og nå er organisasjonen også i høy grad tatt over av de multinasjonale korporasjonene. Sindre Mørk har tydeligvis ikke fått med seg dette, men han er ikke den eneste som bør klandres. De som burde ha oppdaget og analysert denne utviklinga har simpelthen ikke fulgt med i timen.

Kontrollen over FN

Sindre Mørk kritiserer en video der «Steigan og Jaquesson … påstår at finansfyrstene også har kontroll over FN.»

Til dette skriver Mørk:

«Dette finnes det ingen beviser for. Dessuten er det åpenbart at de ulike fraksjonene i borgerskapet ikke er tilstrekkelig koordinerte til å kunne lansere en verdensomspennende plan for å overta alle små-bedrifter. Kapitalismen er «alles kamp mot alle» og det å få til kollektiv handling er vanskelig både for kapitaleiere og arbeidere. Forholdet mellom klasseinteresser og politisk strategi er mer komplekst, har flere «frihetsgrader» både for arbeiderklassen og for kapitaleiere.«

Her befinner Mørk seg i en platonsk idéverden. Han argumenterer utfra et ideelt skjema for at finanskapitalen ikke kan ha noen slik kontroll – men han undersøker det ikke. Og som sagt, det er han ikke alene om. Det er en forsømmelse fra en generasjon kapitalismekritikere at man ikke har studert den revolusjonen finansoligarkene har gjennomført,og som også har ført til at de har sikret seg avgjørende kontroll over FN.

Yanis Varoufakis viser overbevisende til hvordan finansoligarkene har løsrevet seg fra den virkelige økonomien og nå kan gi blaffen i den. Dette nådde et kvalitativt nytt nivå gjennom koronakrisa 2020, men revolusjonen har pågått i minst to tiår. Dette har gått under radaren for omtrent alt som er av venstresideskribenter, og slett ikke bare Mørk.

At FN har tjent imperialismen i mange tiår behøver vi ikke utdype her. Det er bare å se på hvor mange imperialistiske kriger og sanksjoner som er gjennomført med FN-mandat, så ser man det.

Men den fullstendige korrumperinga og privatiseringa av FN er et nytt fenomen. Den har sammenheng med at FN er grovt underfinansiert, ikke minst fordi USA har holdt tilbake og kuttet drastisk i sine tilskudd til FN og fordi medlemslanda samlet ikke bidrar tilstrekkelig til å holde organisasjonen i live. Det har åpnet dørene på vid vegg for ulike former for politisk og økonomisk korrupsjon.

I 2015 sto for eksempel de tre oljediktaturene Saudi-Arabia, Kuwait og De forente arabiske emiratene tilsammen for over 62 millioner dollar i tilskudd til FN-systemet i 2015. Samme år ble hodekapperregimet i Saudi-Arabia valgt ut til å lede en viktig komité for FNs menneskerettskommisjon. Vi er ikke de eneste som peker på det absurde i dette. Men «money talks».

Siden 2012 har underfinansieringa av FNs virksomhet økt:

Denne figuren er fra FN-utredninga Financing the UN Development System Pathways to Reposition for Agenda 2030. I den rapporten fra 2017 søker FN etter andre måter å finansiere virksomheten på enn tilskudd fra medlemsland, og det er ikke tilfeldig at det det nettopp er de multinasjonale korporasjonene som er tiltenkt en nøkkelrolle. Det kom også fram i rapporten: UN Global Compact,‘Private Sector Investment and Sus- tainable Development: Principles for Responsible Investment’ fra 2015. Global Compact har egen nettside for privat investering i FN.

World Economic Forum tok kontrollen over FN

I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.

Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.

Opprop mot det strategiske partnerskapet

Nå har minst 240 frivillige organisasjoner undertegnet et opprop mot Strategic Partnership Framework. De kaller det en overtakelse av FN fra WEFs side. Oppropet finnes her.

Gjennom partnerskapsavtalen oppnår WEF å omdefinere det internasjonale samarbeidet. Det som var multilateralisme mellom medlemsland erstattes av det milliardærklubben kaller «multistakeholderisme», der multinasjonale korporasjoner defineres som likeverdige parter og som deler av styringssystemet.

En sektor der monopolkapiutalens kontroll over FN-systemet er svært påfallende er Verdens helseorganisasjon – WHO.

Ifølge Wikipedia har WHO og Verdensbanken etablert det de kaller International Health Partnership (IHP+). Verdensbanken er som kjent en del av Bretton Woods-systemet som siden annen verdenskrig har vært en av garantistene for USAs globale hegemoni. Og hvem er så partnere i IHP+? Wikipedia skriver:

IHP+ has partners from around the world including developing countries, civil society organizations (CSOs) and development partners. Originally, 26 signatories including 7 countries, 18 bilateral and multilateral partners, and the Bill & Melinda Gates Foundation signed the IHP+ Global Compact.

WHO driver også noe som heter Alliance for Health Policy and Systems Research, og hvem er med i den alliansen?

De tyngste aktørene der er Bill & Melinda gates Foundation og Gavi, the Vaccine Alliance, som igjen Består av The Bill & Melinda Gates Foundation, Unicef, WHO og Verdensbanken.

Konklusjon: Ja, finanskapitalen har tatt kontrollen over FN-systemet, og gjennomføringa av Agenda 2030 vil kreve at de gjør det i enda høyere grad. Hele Agenda 2030 er basert på «public-private»-modellen, det vil si privatisering. Dette er agendaen til World Economic Forum og det er agendaen til FN.

Andre spørsmål

Smadring av den produktive økonomien og den digitale industriens overtakelse.

Mørk mener at vi overvurderer i hvor stor grad nedstenginga av økonomien har ødelagt de små og mellomstore bedriftene og i hvor stor grad den har tjent finanskapitalen, men igjen argumenterer han platonsk, idémessig:

For hoteller, restauranter, frisører, konserter og fotballkamper lar seg i liten grad «monopolisere» ytterligere og i liten grad på en måte som gjør at lokalsamfunnene ryker. For restaurantene og frisørene må jo være lokale. Dessuten kreves såpass lite kapital for å åpne en frisørsalong at «hvem som helst» kan åpne en.

Men i virkelighetens Italia blir nå de små og mellomstore bedriftene smadret i hopetall. La Repubblica melder om Roma som «svart by», turismen er død og innen oktober regner man med at 26.000 småbedrifter vil ha gått konkurs. I mindre byer kan det være verre, for der er disse bedriftene det limet som holder lokalsamfunnet sammen. Nå er de insolvente, de har ikke kreditt. Allerede i april meldte IlSole24ore om at det 9000 flere konkurser i Italia enn i 2019. Det er bare begynnelsen. Landet står foran en konkurstsunami. Pengene fra EU kommer aldri fram til dem. Regjeringa har gitt løfter, men på grasrota rår fattigdommen. Da blir det flåsete av Mørk å snakke om hvor lett det er å starte ei frisørsjappe.

Mørk skriver: «Det nærmer seg klart en konspirasjonsteori i negativ forstand når en indikerer at regjeringene iverksetter monopolborgerskapets plan for å overta alle småbedrifter.»

Vi har aldri sagt at monopolborgerskapet tar sikte på å overta alle småbedrifter. Monopolkapitalen gir, som Varoufakis riktig sier, fullstendig blaffen i den virkelige økonomien. De kan smadre den, uten å tape, og fordi Amazon, Alphabet og de andre teknogigantene har tjenester som har profittert voldsomt på krisa, kan de skoggerle hele veien til banken, mens den virkelige økonomien ligger i ruiner.

Samtidig som USAs økonomi gjorde sitt største fall noensinne, kunne de fire store teknogigantene rapportere om rekordprofitter. Fallet i økonomien var på 9,5 prosent i forhold til samme periode i 2019, eller 32,9 prosent annualisert. Teknogigantene «the fearsome foursome» Alphabet (som eier Google), Apple, Amazon og Facebook gjorde derimot en samlet profitt på 33,9 milliarder dollar. Dette skriver økonomen Michael Roberts.

Les: Ingen krise for teknogigantene – de blir bare rikere

Taliban i USA

Mørk skriver at vi sammenlikner Black Lives Matter med Taliban. Han har ikke helt skjønt vår kritikk. Det vi kritiserer er den billedstorminga, ikonoklasmen, som plutselig er blitt på moten i USA. Som ideologisk fenomen har den utvilsomt fellestrekk med Talibans ødeleggelse av statuer og monumenter.

Les: Taliban i USA

Her avslutter vi våre svar på Sindre Mørks kritikk. Vi vil takke ham for at han kritiserer oss. Åpen, kritisk debatt er en forutsetning for å utvikle en bedre forståelse av samfunnet og hvordan vi skal forstå den vanvittige epoken i kapitalismens historie som vi gjennomlever nå. Det hadde vært fullt mulig for Mørk å framføre denne kritikken uten å «bryte med» steigan.no. Vi har aldri tatt sikte på å bli ei rettroende kjerke, og vil heller ikke gjøre det i framtida. Men vi vil fortsette å drive faktabasert journalistikk og grave i forhold som myndigheter og kapitalmakt ønsker å holde skjult. Smarte folk gjør klokt i å fortsette å lese steigan.no.

Her er Sindre Mørks Kritikk: Steigan.no og covid-19 – en kritikk

Og her er svarene:

Koronakrisa viser at vi trenger uavhengig og kritisk presse mer enn noen gang

Koronakrisa og klassekampen

Om godtroenhet, masker og propaganda


Forrige artikkel– Spekulantene gir blaffen i den reelle økonomien
Neste artikkelMye sludder også i Aftenposten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).