oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Stein Ringen, som er gjesteprofessor i politisk økonomi ved King’s College, har skrevet en kronikk i Aftenposten om Vladimir Putin og Russland, som inneholder så mye usannheter at det reiser alvorlige spørsmål om hva slags kompetanse mannen har til å uttale seg om internasjonal politikk.
Ringen skriver:
”Det er ikke lett å forstå Russlands adferd overfor resten av verden. De invaderer naboland – Georgia og Ukraina – annekterer Krim. De fører en skjult krig i Øst-Ukraina. I Syria støtter de et dødbringende regime som bruker ulovlige masseødeleggelsesvåpen, blant annet kjemisk gift og vilkårlige sylinderbomber. I Storbritannia har de begått ett politisk motivert mord og ett mordforsøk, begge med ulovlige kjemiske våpen.
Over hele Europa gir de økonomisk eller agitatorisk støtte til høyreradikale partier og organisasjoner. I Storbritannia drev de propagandaarbeid for skotsk uavhengighet og Brexit ved landets to avgjørende folkeavstemninger.”
Snur opp-ned på krigen i Georgia
Her er det mye jobb med rødblyanten. Ta Georgia først. Vi antar at Ringen skriver om krigen i 2008. Da var det beviselig Georgia som gikk til angrep på Sør-Ossetia.
Denne aggresjonen fra Georgias side var en del av eventyrpolitikken til den seinere korrupsjonsdømte Mikheil Saakasjvili. NTB skrev i 2008 i en melding som er gjengitt i ABC Nyheter:
Observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sier ifølge det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at styresmaktene i Georgia bidro til å utløse konflikten med Russland.
Ifølge OSSEs militærobservatører i Kaukasus la georgierne detaljerte planer om å erobre Sør-Ossetia, skriver Der Spiegel.
Observatørene skal ha kommet med beskrivelser av hvordan Georgia forberedte seg på militæraksjonen. Georgiske soldater kan også ha begått krigsforbrytelser. Blant annet skal de ha beordret angrep mot sovende sivile sørossetere.
Men professor Ringen klarer å snu opp-ned på ansvarsforholdet, og det uten forsøk på dokumentasjon.
Russisk invasjon i Ukraina? Når da?
Ta så Ukraina:
Ringen hevder at Russland har invadert Ukraina. Når? Hvordan?
Det faktiske forholdet er at det ble gjennomført en såkalt fargerevolusjon mot den folkevalgte regjeringa i Ukraina. Denne fargerevolusjonen ble styrt fra den amerikanske ambassaden i Kiev med tung støtte fra CIA og andre vestlige etterretningstjenester. Dette framprovoserte et statskupp 22. februar 2014 med nazi-militser i spissen.
Journalist Peter M. Johansen skrev i sin tid en grundig gjennomgang i avisa Klassekampen av handelsesforløpet som førte opp til dette kuppet.
Ingen bør være overrasket over at opprøret i Øst-Ukraina kom. Det første kuppregjeringa gjorde var å frata det russiske språket sin posisjon i det ukrainske samfunnet. Det var en grov provokasjon mot det russisktalende flertallet i øst og mot russisktalende minoriteter ellers i landet. (Det var også brudd på prinsippene til EU og Europarådet, uten at man der brydde seg så mye om det.) Så ble russiskhatende fascister og nazister tatt inn i regjeringa – for sikkerhets skyld i den delen av regjeringa som har med voldsapparatet å gjøre. Begge deler var egnet til å øke frykten i øst for hva som kunne komme. Opprøret i Donetsk og Luhansk var et sjølforsvar, og det som har kommet etterpå viser at de russisktalende der hadde god grunn for sin frykt.
Kuppregjeringa i Kiev satte i gang en omfattende krig mot dem. Denne krigen har ført til store tap av menneskeliv og store materielle tap, både for Ukraina og utbryterrepublikkene. Utbryterrepublikkene i Donbass har ganske riktig fått militær og materiell støtte fra Russland.
Men årsaksforholdet og rekkefølgen er viktig, og der står ikke professor Ringen til bestått.
Les:
George Soros opptrådte som viseregent av Ukraina
Innlemmelsen av Krim i Russland
Russland har ganske riktig innlemmet Krim i den russiske republikken. Man kan godt kalle det en anneksjon, men i så fall en anneksjon som er ønsket og støttet av en overveldende del av befolkninga på Krim. Krims løsrivelse fra Ukraina står folkerettslig sterkere enn Kosovos løsrivelse fra Serbia, for på Krim ble det gjennomført en folkeavstemning, det ble det ikke i Kosovo.
I en skarp polemikk mot folkeavstemninga på Krim-halvøya og mot at løsrivelsen av Krim ble sammenliknet med løsrivelsen av Kosovo fra Serbia, sa Barack Obama:
Nå var det ikke noen folkeavstemning i Kosovo. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt av provinsforsamlinga i Kosovo – uten noen forutgående folkeavstemning. Avstemningen ble fordømt av det serbiske mindretallet og av Serbia. Dermed var det heller ikke noe samarbeid med FN eller med Kosovos naboer.
Professor Ringen har neppe studert dette, og om han skulle ha gjort det, klarer han igjen å gi en framstilling som er tilpasset hans åpenbare agenda: demonisering av Russland.
På vidotta i Syria
Bedre blir det ikke når professor Ringen begir seg inn i minefeltet Syria. Der gjør han alt galt.
” I Syria støtter de et dødbringende regime…” Regjeringa til Bashar al-Assad er tross alt valgt av det syriske folket, og det er uten tvil den som har Syrias sete i FN. Ikke en gang USA og de andre vestmaktene som i over sju år har ført en ulovlig stedfortrederkrig mot landet, har gjort noe forsøk på å bestride det.
”Dødbringende”? Hvem startet stedfortrederkrigen? Som Frankrikes tidligere utenriksminister Roland Dumas sa i et TV-intervju: han snakket med ledende britiske tjenestemenn to år før voldshandlingene startet som sa at britene forberedte å sende væpnede ”opprørere” inn i Syria. Qatars daværende statsminister har innrømt at landet påtok seg lederansvaret for å støtte og finansiere stedfortrederkrigen.
Les:
Tunnelene under Douma og internasjonal betongkapital
Har Ringen sett TV-bildene fra jihadistenes tuneller i Ghouta? En veritabel underjordisk festning som må ha kostet hundrevis av millioner og ha krevd materiell og avansert ingeniørvesen.
Videre: ”som bruker ulovlige masseødeleggelsesvåpen…” Kildekritikk, professor, du har hørt om det? USAs utenriksdepartement har innrømt at ”opprørerne” i Syria har brukt kjemiske våpen. Propagandaorganisasjonen White Helmets, som ble skapt av britisk etterretning og som er nært knyttet til al-Qaida, har gang på gang kommet med påstander om syrisk bruk av giftgass, men dette er på ingen måte dokumentert. Hva er professorens kilder? Ingen som han oppgir i hvert fall.
”vilkårlige sylinderbomber”. Alle bomber er lagd for å drepe, om de er sylinderformet eller ei, og i denne krigen er det blitt drept mange mennesker. Det er hevet over enhver tvil. Men igjen ligger ansvaret på intervensjonsmaktene og deres leiesoldater. De har virkelig gjennomført vilkårlige bombinger mot Aleppo, Damaskus og andre syriske byer. Og hvis Ringen er opptatt av vilkårlig bombing, kan han gjøre en sammenlikning mellom den syriske regjeringshærens frigjøring av Douma med USAs massive og Dresden-aktige utsletting av Raqqa. Men det passer kanskje ikke inn i professorens agenda?
Skripal-saka
” I Storbritannia har de begått ett politisk motivert mord og ett mordforsøk, begge med ulovlige kjemiske våpen.” Professor Ringen har altså løst Skripal-saka og funnet ut at Russland sto bak. Men igjen er kandidaten fullstendig blank når det gjelder dokumentasjon.
Les:
Skripal-saka: Fortsatt ingen beviser for at Russland hadde noe med det å gjøre
Brexit med mer
Drev Russland propaganda for Brexit og for skotsk uavhengighet? Det er mulig de gjorde det, men det burde i så fall kunne dokumenteres, noe professoren ikke gjør. I begge tilfeller dreier det seg om folkeavstemninger der reelle motsetninger i Storbritannia kom til uttrykk. Helt uavhengig av hva Russland måtte mene, eksisterer det et sterkt ønske i Skottland om uavhengighet. Og på samme måte var det misnøye i arbeiderklassen i England som førte til flertall for Brexit. Denne misnøyen var ikke skapt av Russland, men av den europeiske og britiske eliten og den politikken de har ført. Ringen presenterer her konspirasjonsteori som han ikke en gang gjør noe forsøk på å dokumentere.
Les:
Arbeiderklassen stemte for Brexit
Orker vi mer?
Nei, det får holde. Ringens artikkel er et professoralt makkverk fra ende til annen. Den står til stryk, og det hadde vært mest skånsomt mot professoren om Aftenpostens redaksjon hadde latt være å trykke den.
