Tusenvis av lik i ruinene seks måneder etter ødeleggelsen av Raqqa

0
Raqqa er totalrasert etter USAs hensynsløse bombing. Tusenvis av mennesker er drept uten at de "humanitære" politikerne og mediene i vest sier et ord.

Av Will Morrow.

Seks måneder etter at Pentagon sa de hadde «frigjort» den syriske byen Raqqa fra IS, begynner det endelig å komme beretninger om ødeleggelsen forårsaket av den ubarmhjertige beleiringen byen, med luftangrep og artilleribeskytning.


Denne artikkelen av Will Morrow ble først publilsert på wsws.org. Oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen.


Befolkningen på omtrent 100.000 mennesker, en fjerdedel av de som bodde i byen før det amerikanske angrepet, er fortsatt uten vann og elektrisitet. Mellom 70 og 80 prosent av byen ble skutt i ruiner under det amerikanske angrepet. 11.000 bygninger ble skadet eller ødelagt.

Seks måneder etterpå ligger det fortsatt et ukjent antall sivile – menn, kvinner og barn – begravet under ruinene. Det dreier seg om tusenvis av råtnende lik som forpester luften i byen.

Washington Post publiserte den 19. april en åstedsrapport skrevet av journalisten Tamer El-Ghobashy, en tilhenger av amerikansk militærintervensjon i Syria. Han berettet om innsatsen fra 37 nødpersonell som forsøker å finne etterlevningene av de drepte. Siden oktober har de funnet mer enn 300 lik. De har ytterligere 6000 innrapporteringer om menneskelevninger i hele byen som de ennå ikke har besvart. Mange av etterlevningene er så oppråtnede at de ikke kan identifiseres, eller bare kan identifiseres av familiemedlemmer basert på klesplagg.

Yasser Khamis, en av redningsarbeiderne, fortalte avisen: «Folk ønsker å vende hjem til sine nabolag og begynne gjenreisningen. Men overalt vi drar, rapporterer folk om flere og flere lik.»

Dette har gitt opphav til en ny trussel mot byens befolkning: Spredningen av leishmaniasis, en parasittisk hudsykdom spredt av sandfluer tiltrukket av råtnende lik. Khanis bemerket at «Alarmen begynner å høres på dette området, sykdommer og epidemier begynner å spre seg.» Omar Khalf, medlem av de USA-støttede styrkene, fortalte Syria Direct at hjelpearbeiderne forsøker å «fjerne likene før sommeren kommer» for å begrense spredning av sykdom.

Avisen siterer en 66 år gammel innbygger som mistet syv familiemedlemmer i luftangrep. «Vi led under [Den islamske staten], men vi lider enda mer av denne amerikanske frigjøringen.»

Raqqas fire store offentlige sykehus ble alle ødelagt av amerikanske bomber, inkludert det syriske nasjonale sykehuset, som ble bevisst målrettet av amerikanske styrker under de siste dagene av angrepet i oktober. Påskuddet var av at det ble brukt som en «kommando og kontroll»-senter av IS.

Hundrevis av ueksploderte bomber og granater utgjør fortsatt en trussel mot befolkningen, samt improviserte eksplosiver og landminer etterlatt av IS-krigere da de flyktet fra byen. Opptil 200 personer skal ha blitt drept av disse tingene siden oktober.

Det amerikanske angrepet på Raqqa var en krigsforbrytelse av nazistisk størrelsesorden, begått mot en tett befolket by og beskrevet av amerikanske militærsjefer som noen av de dødeligste bykampene siden andre verdenskrig. I juni angrep en 50.000 mann sterk bakkestyrke som i stor grad besto av kurdiske USA-støttede stråmenn, med amerikanske spesialstyrker som veiledere. Deres angrep, støttet av artilleribomardement og flybombing, har ødelagt Raqqas sosiale og fysiske infrastruktur.

En rapport fra den frivillige organisasjonen Airwars antyder omfanget av ødeleggelsen. USA brukte 20.000 bomber over en periode på fire måneder, som overgikk antall bomber sluppet på Afghanistan i løpet av det foregående året. Vitneuttalelser, gjengitt av mange medier, inkludert New York Times, indikerte at det amerikanske militæret brukte hvit fosfor, et brudd på folkeretten.

Det syriske observatoriet for menneskerettigheter, en britiskbasert gruppe med forbindelser til de USA-støttede syriske «opprørerne», rapporterte at bare i perioden fra 14 til 22 august, døde 168 sivile i amerikanske bombinger.

Beleiringen fant sted parallelt med det amerikanske militærets ødeleggelse av Mosul. Trumpadministrasjonens forsvarsminister James Mattis, som da han var general ledet ødeleggelsen av den irakiske byen Fallujah i 2004, erklærte at angrepet på den irakiske byen var basert på en «utslettelses-taktikk», snarere enn en forsiktigere framgangsmåte. Antallet mennesker drept i Mosul er ennå ikke bekreftet, men en rapport fra kurdisk etterretning anslår at det kan dreie seg om så mange som 40.000.

Beleleiringen av Raqqa, som ble erobret av IS i juni 2014, hadde som mål å konsolidere amerikansk kontroll over de syriske territoriene øst for elven Eufrat, som flyter gjennom sentrum av Raqqa. Her er særlig den oljerike Deir el Zor-regionen interessant. Angrepet på Raqqa ble gjort uten at Syrias regjering godkjente det, i strid med syriske suvernitet, og er en del av den syvårige CIA-kampanjen for å styrte Bashar al-Assad ved bruken av muslimske fundamentalistiske krigere som stråmenn.

En gravende reportasje publisert av BBC i november, med tittelen «Raqqas skitne hemmelighet», viste at Pentagon tillot hundrevis av IS-krigere å flykte fra Raqqa til andre områder i Syria da beleiringen nærmet seg slutten. Tilstedeværelsen av IS-krigere i Syria har vært begrunnelsen for å opprettholde en permanent ulovlig stasjonering av amerikanske tropper i landet.

De store mediebedriftene har vært nesten helt tause om de stadige avsløringene av de amerikanske krigsforbrytelsene i Raqqa. Man kan bare forestille seg den enorme avis- og fjernsynsdekningen hvis russiske, iranske eller syriske regjeringsstyrker hadde bombet, snarere enn amerikanske.

Dette hykleriet skjer på grunn av vestlige medias rolle som et talerør for styresmaktene og etterretningstjenester. New York Times og Washington Post har oversvømt befolkningen med fordømmelser av det påståtte angrepet med «kjemiske våpen» i Ghouta den 7. april, som ble arrangert av CIA for å gi et påskudd for amerikanske, franske og britiske luftangrep på syriske regjeringsbygninger.

Medias begrensede dekning av Raqqa reflekterer bekymringer i etterretningsorganene. De er redde for at en stor folkelig motstand mot de amerikansk-støttede okkupasjonsstyrkene vil gjøre det mulig for den syriske regjeringen å få tilbake kontrollen over området. I artikkelen den 19. april siterte El Ghobashy etterretningstjenestemenn i Raqqa, som sa at «frustrasjonen kunne åpne døren for at den syriske regjeringen skulle vende tilbake og fylle tomrommet, til fordel for president Bashar al-Assads viktigste støttespillere Russland og Iran – og svekkelse av amerikansk innflytelse i regionen.»


Med velvillig tillatelse fra World Socialist Web Site. Oversetters anmerkelse: Airwars er en frivillig organisasjon støttet av bl.a Soros-nettverket. I tillegg har den en tendens til meget konservative anslag av antall døde.

http://www.wsws.org/en/articles/2018/04/25/raqq-a25.html

Forrige artikkelVita hjälmarna delaktiga i Turkiets fördrivning av kurder
Neste artikkelJimmy Dore svarer på angrepet fra CNN
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).