Ikke akkurat «verdens rikeste land»

0

Finansavisen skriver at Norge ikke akkurat er «verdens rikeste land» lenger. Faktisk er vi på vei ned i fattigdommen.

Vi gjengir en del utdrag av en svært interessant artikkel: Kronekrakket er det minste problemet – her er et som er litt større.

Er vi fortsatt verdens beste land? Stadig flere grafer peker i feil retning.

Verdens høyeste husholdningsgjeld, inflaterte boligpriser, økende renter og en krone som har krasjlandet. Samtidig flytter de rikeste ut av landet. Mye går i feil retning for Norge. Men vi har glemt det viktigste: Rekordlave fødselstall.

Hva skjer med geniene i nord? Har vi feilkalkulert?

Kronekrakket

12 kroner for en euro. 11 kroner for en dollar. Valutamarkedet tar aldri feil. Norge er nærmest blitt Europas fattigfolk. Det rammer bredt, og det får konsekvenser i alle deler av samfunnet.

– I verdenssammenheng er vi blitt fattigere. Vi betaler nå mer for alt vi må kjøpe; sykler, barnevogner og klær, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea og fortsetter:

– Folk flest vil ikke bare føle seg mindre rike, de vil også være det. Vi har høy gjeld og renten går opp. Det gjør at vi får mindre penger å rutte med til alt som er morsomt. I tillegg har kronekursen svekket seg kraftig. Alt du skal kjøpe er blitt dyrere.

I verdenstoppen

Høyere renter er dårlige nyheter i et land med verdens mest forgjeldede husholdninger.

Norge er i verdenseliten på alle oversikter over husholdningers gjeld. Ifølge en oversikt fra det Internasjonale pengefondet har husholdningene i Norge en gjeld på rundt 100 prosent av BNP. Av alle verdens land er det bare seks land der husholdningen har mer gjeld.

OECD måler husholdningenes totale gjeld opp mot inntekt. Her er norske husholdninger de som er nest mest forgjeldet i verden. Bare danske husholdninger har høyere gjeld.

Bildet falmer

Verdens beste land elsker å omtale seg selv som verdens beste land. Men noe har endret seg. Ifølge medietjenesten Retriever er forekomsten av ordene «verdens beste land» i en fallende trend. Forekomsten var dobbelt så høy i perioden 2007 til 2013 som den er i dag.

Det er ikke vanskelig å finne områder der Norge er dårligst.

Norsk mat ble nylig kåret til verdens verste. Det var Taste Atlas som sto bak undersøkelsen, som ble omtalt i en rekke norske medier i vinter. Totalt hadde Taste Atlas vurdert 95 land. Italia, Hellas og Spania vant kåringen og kapret hver sine plasser på seierspallen.

Feilinvestert over lang tid

– Vi har feilinvestert over lang tid. Hvert eneste år siden muren falt har vi gjort valg, endringer og prioriteringer som har vært uheldige. Vi har hatt 30 år med økonomisk fest, men vi har benyttet disse årene ganske dårlig, sier Smedshaug.

Kommentar: Og feilinvesteringene fortsetter

Vi må gi Finansavisen rett i mangt og mye her. Og dessverre er det ingen tegn til bedring.

Norske politikere har misbrukt en gigantisk historisk sjanse til å gjenoppruste samfunnet, gjøre oss mer sjølberget, gjenoppruste infrastrukturen og helsevesenet, bygge ut distriktene. Som en hån mot gjenoppbygginga, industri- og boligreisinga etter krigen har norske politikere brukt hundrevis av milliarder kroner på å blankpusse sitt eget image i utlandet.

At den norske krona nå blir ansett som en søppelvaluta er ikke rart når norske politikere kaster bort fantasilillioner av den som om den var søppel.

Les: Hvorfor gjør Norges bank krona til en søppelvaluta?

Norge er blitt den dumme fetteren som man inviterer til fund raising parties fordi arrangørene vet at da kommer det en norsk politiker sprekkeferdig av lyst til å kvitte seg med noen titalls milliarder oljekroner bare for å få den gode følelsen av å tilhøre det internasjonale jetsettet.

Erna Solberg har øst titalls milliarder kroner over terrorister i Syria og den erkekriminelle farmasøytiske industrien. Høyre og Arbeiderpartiet har løpt beina av seg for å bade Clinton Foundation og Bill Gates i oljemilliarder.

Både de rødgrønne og de blå har øst hundretalls millioner kroner over til Clinton Foundation. Hvorfor?

Forskjellige regjeringer har gitt støtte til regnskog og andre tiltak i utviklingsland uten noen påviselig positiv virkning.

Norge brukte 13 milliarder kroner på å skape staten Sør-Sudan, penger som stort sett har gått til korrupte lokale krigsherrer.

I noe som kalles en «gigasatsing på hydrogen» skal det brukes mange milliarder, man sier ikke en gang hvor mange. Og mange av dem skal brukes på det Stoltenberg og Solberg har mislykkes med, nemlig karbonfangst og lagring.

Norge har gitt milliarder av kroner til å «redde regnskogen», uten at det lar seg gjøre å vise til noen vesentlig effekt – hvis man da ser bort fra at korrupte politikere og smarte spekulanter i land som Indonesia og Brasil har blitt søkkrike.

Det totale norske bistandbudsjettet nærmer seg nå 40 milliarder årlig. Også her er det nå «klima» som seiler opp som det viktige satsingsområdet. Regjeringa Solberg la opp til å bruke om lag 4,8 milliarder kroner på klima, miljø og hav i 2019. Men man har knapt nok administrasjon til å håndtere bruken av disse enorme summene, eller for den del kvalitetssikre resultatene. Og Støre vil ikke være dårligere. Alt er lov bare det kalles «klimatiltak». Kim N. Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge vil ha 100 miliarder dollar årlig over i det såkalte «grønne» klimafondet (GCF), som er opprettet av FNS klimakonvensjon. Han er intervjuet om dette i Dagsavisen.

Les: Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»

Et samlet Storting har forpliktet Norge til å overøse våpenindustrien og ukrainske oligarker med nærmere 90 milliarder kroner.

Og nå skal man altså via «Forsvarsforliket» mer enn doble det antall milliarder Norge skal bruke på krig og krigsforberedelser.

Vi skrev i 2020 at «Vi holder oss med en svindyr politikerkaste», og vi må dessverre si at vi ikke overdrev.

De er den moderne utgaven av Johan Falkbergets Bør Børson Jr., den naive oppkomlingen som svingte seg opp under jobbetida eller det Falkberget selv kalte «den verste tulltiden».

Forrige artikkelDen våte drømmen er å splitte opp Russland i mange småstater
Neste artikkel– Rødt er åpen for et forsvarsforlik, klar til å mer enn doble militærutgiftene