Støre vil ha ny «månelanding» – gigasatsing på hydrogen

0
Lost in space. Støre vil ha ny månelanding sju år etter Stoltenbergs kræsjlanding. Bakgrunnsbilde: Shutterstock

Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre. Dette gjengis nærmest henrykt av avisa Klassekampen, som gjengir Ap-lederen slik:

«– Vi ser tydelig den lange fortellingen om Norge som energinasjon, hvor vi kunne gå fra vannkrafta, inn i olja, inn i gassen, og inn i havvind. Hydrogen ligger som det åpenbare neste store alternativet for oss, sier Støre.»

Dersom Ap får dette til, kan det både bety enorme inntekter og tusenvis av industriarbeidsplasser, ifølge Støre.

– Det antydes at inntektene man kan få fra hydrogen som skilles ut fra naturgass, kan være flere hundre milliarder kroner mot midten av dette århundret, i tillegg til 20.000–30.000 arbeidsplasser, sier Støre.

NB: Hydrogen er ingen energikilde

I sin egen kommentar skriver Klassekampen:

«Hydrogen som energikilde er utslippsfritt, med vann som eneste avfallsstoff. Med høy energitetthet, mye energi på liten plass, har hydrogen mange bruksområder.

Det kan for eksempel erstatte fossilt brensel i transport som krever for mye energi til at det kan drives med batteri. Det gjelder blant annet tankskip, anleggsmaskiner og trailere. I tillegg kan hydrogen erstatte fossile brensler i industrien eller brukes til oppvarming.»

Klassekampen fortsetter å gjøre denne feilen som vi har advart mot tidligere. Vi må gjenta: Hydrogen er ingen energikilde! Hydrogen er en energibærer.

Avisa Klassekampen hadde et stort oppslag 28. desember 2019 under tittelen Det grønne i det blå som handlet om framtidas energikilder med stikktittelen Hva skal vi satse på etter 50 år med olje? Også i den artikkelen ga man inntrykk av at hydrogen er en energikilde, og vi ba dem om å slutte å spre denne misforståelsen. Det hjalp tydeligvis ikke.

For å produsere hydrogen, må du bruke energi, mye energi. Brukt i bil, får du tilbake vel en femdel av den energien som gikk med til å framstille hydrogenet.

Jan Herdal skriver på oljekrisa.no:

«Hydrogenbiler er elbiler. Strømmen til motoren framstilles av en hydrogendrevet brenselcelle. Brenselcelleeksperten Ulf Bossel fastslo allerede i 2006 at en hydrogenbil basert på komprimert hydrogen vil kreve 3 ganger så mye strøm pr. mil som en elbil.  

Av den strømmen som puttes inn i en hydrogenbil, får du tilbake 23 prosent i form av framdrift. En vanlig elbil leverer 69 prosent, ifølge Bossel. Konverteringene fra strøm til hydrogen og tilbake til strøm er svært energikrevende. En slik energisløsing vil ingen ha råd til under kommersielle vilkår.»

Å bruke elektristet til å produsere hydrogen for så å bruke hydrogen til framdrift, gir ingen mening, skriver Bossel. Prisen vil bli fire ganger høyere enn om du bruker strømmen direkte fra nettet.

Ikke nullutslipp

Foreløpig er den eneste tilgjengelige teknologien Norge rår over for å produsere hydrogen å bruke naturgass. Det vil si fossil energi. Og dermed sitter man igjen med CO2, akkurat som om man hadde brukt naturgass direkte. Forskjellen er at man har fått et kjempestort energitap i overgangen fra naturgass til hydrogen, og utslipp får man like fullt.

Støres og Arbeiderpartiets svar på det karbonfangst og lagring av CO2. Har ikke vi hørt dette før?

I 2006 stod Kristin Halvorsen på Stortingets talerstol og garanterte med hånda på hjertet (intent mindre!) at det ville bli rensing av CO2 på Mongstad fra 2014.

Og i nyttårstalen 2007 var det at daværende statsminister Jens Stoltenberg kom med sitt månelandingsprosjekt:

«- Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene, sa Stoltenberg i talen, som ble sendt på TV klokken 19.30 1. nyttårsdag.

– Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.»

De rødgrønne brukte 7,2 milliarder kroner på utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO2. 1,2 milliarder ble brukt på forskning på fullskalarensing på Mongstad.

I 2013 måtte man slå fast at dette var penger kastet rett ut av vinduet og at hele månelandinga hadde kræsjlandet. Den oppskrytte karbonfangsten hadde mislykkes totalt.

Støre vil ha oss til å tro på Stoltenbergs eventyr igjen

Nå er det gått ytterligere sju år og det har ikke skjedd noen teknologiske gjennombrudd som tilsier at det som var umulig i 2007–2013 er blitt mulig i 2020. Likevel forteller Støre Stoltenbergs eventyr på nytt. Forskjellen er bare at han er klar for å pøse mange flere milliarder ut av vinduet. Og han har fått med seg industrifløya i Ap, som gleder seg til å få subsidier og miljøungdommen i partiet, som ikke har noe greie på energipolitikk og teknologi, men som liker luftige visjoner.

Også regjeringa Solberg ville bruke milliarder på karbonfangst, nemlig mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.

I en rapport om karbonfangst og lagring fra 2017, som ble utført på oppdrag fra regjeringa, var konklusjonen at Norge bør droppe sine prosjekter for å fange og lagre CO₂, for de er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Men realiteter har aldri forhindret politikere fra å fortelle eventyr. Problemet er at Støres folkeeventyr blir utrolig kostbart i en situasjon der Norge utenom oljesektoren allerede går med underskudd. Det vil ikke løse noen klimaproblemer, men det vil opplagt skape en rekke store private formuer for dem som er smarte nok til å spekulere i dette.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.