oss 150 kroner!
Russland anser Danmarks utplassering av anlegg som produserer militærvarer for Ukraina som et fiendtlig skritt og som bistand til terrorregimet i Kiev, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova. Dette melder det russiske telegrambyrået Tass.
«Vi ser utplasseringen av foretak i Danmark i det kriminelle terrorregimet i Kiev som en kriminell handling som undergraver utsiktene til en politisk og diplomatisk løsning på konflikten, og som er full av risiko for ytterligere eskalering», sa hun på en pressebriefing. «Selvfølgelig anser vi dette som finansiering av terroraktiviteter og tilrettelegging for terroraktiviteter».
Zakharova sa at København «er besatt av rabiat russofobi, er klar til å lukke øynene for involveringen av relevante ukrainske selskaper i korrupsjonsskandaler, er klar til å gå på akkord med de grunnleggende kravene til industriell miljøsikkerhet, er klar til å ignorere meningene til sin egen befolkning».
Det har foreløpig ikke kommet noen offisielle danske kommentarer til denne uttalelsen.
Danmark har konsekvent og sterkt støttet Ukraina siden 2022, både militært, økonomisk og politisk. Statsminister Mette Frederiksen og andre ledende politikere har gjentatte ganger kalt Ukraina «Europas første forsvarslinje» og understreket behovet for langvarig hjelp.
Norge kan rammes av tilsvarende kritikk fra Russland
Man kan naturligvis mene at Danmark står fritt til å ha et tett militært samarbeid med Ukraina, men man bør vite at Russland ser det som støtte til terrorisme og fiendtlige handlinger.
Og en tilsvarende kritikk kan ramme Norge.
Russland har allerede brukt retorikk om at vestlig militær støtte og produksjon for Ukraina er «støtte til terrorisme», «fiendtlige handlinger» og noe som forlenger konflikten. Maria Zakharova og andre russiske talspersoner har tidligere kommet med trusler mot europeiske produksjonsanlegg for droner og våpen til Ukraina.
Norge har inngått avtaler om felles droneproduksjon med Ukraina («Build With Ukraine»). Ukrainske droner skal produseres på norsk jord, med pilotlinje i 2026 og planer om flere tusen droner. Produksjonen skjer i sikre omgivelser i Norge, og dronene doneres til Ukraina.
Dette inkluderer tettere industrielt samarbeid om teknologiutvikling, deling av erfaringer fra fronten og økt produksjon av droner, luftvern og ammunisjon.
Norge støtter også produksjon i Ukraina selv og har gitt betydelig finansiell støtte til ukrainsk forsvarsindustri.
Det er derfor høyst sannsynlig at Russland vil rette liknende anklager mot Norge som mot Danmark – hvis de ikke allerede har gjort det.
Alt tåkeprat til side: Danmark og Norge deltar sammen med Ukraina i krigen mot Russland. Å hevde at så ikke er tilfelle er hårkløyveri, eller for å si som Arnulf Øverland: «Den er så dialektisk fin at den nesten ikke kan tenkes – endelig kan det føres krig uten at freden krenkes».
Alle partiene på Stortinget støtter denne politikken og det gjør også samtlige representanter fra alle partier.
Det er mulig at også det flertall av det norske folket synes at dette er riktig. Men de som gjør det bør tenke gjennom det faktum at dette kan gjøre Norge til krigsmål. Synes de det er så viktig å føre krig mot Ukraina at de vil risikere at hjembyen eller hjembygda blir ødelagt av gjengjeldelsesangrep?
På møtet mellom Keir Starmer, Emmanuel Macron, Friedrich Merz og Vladimir Zelenskij i London ble det klart at de tre førstnevnte vil sørge for:
- Økt produksjon av luftvern, anti-ballistiske missiler og langtrekkende våpen.
- Sterkere militært og industrielt samarbeid med Ukraina.
Det betyr at Europa sklir langsomt, men sikkert i retning av åpen krig mot Russland. Har folkene i disse landene blitt surt om dette? Er det dette vi ønsker?
Vi har vært imot denne krigen fra første øyeblikk, det vil si fra kuppet i Kiev i februar 2014, fordi vi så at denne kunne drive oss inn i en verdenskrig. Vi må dessverre si at det har gått i den retninga vi fryktet.
Det er fortsatt mulig å hindre en full krig i Europa, men da må folket mobiliseres mot maktpolitikerne, for vi ser jo hva de gjør.
