oss 100 kroner!
Den konstruerte matkrisa er en unnskyldning for å få gjennomført en total omlegging av matproduksjonen og matforsyningen
Av Romy Rohmann.
Det «grønne skiftet» blir brukt for å innføre The Great Food Reset og dette ser vi at skjer mange steder nå.
Vi får servert ulike løsninger på regisserte problemer. Det skrives mye i media om matkrise og det foreslås ulike løsninger på dette, som bla at verdens matmangel kan løses med bruk av ulike former for genredigering, insekter på menyen og produksjon av labkjøtt.
Åpenbare løsninger som å støtte bønder til økt produksjon, øke sjølforsyningsgraden, framsnakke et kosthold på lokale ressurser, opprettelse av kornlagre og trygg, stabil og billig energi til bla veksthus er det ikke politisk vilje til å prioritere. Dette fører sjølsagt til at importen av mat øker, noe som igjen slår beina under lokale produsenter, og at gårdsbruk legges ned.
I Norge legges det ned gårdsbruk i rekordfart, og i Nederland blir bønder betalt for å gi opp drifta. Energikostnadene er nå så høye over hele Storbritannia at landets landbrukssystem viser tegn til kollaps. I Bulgaria legger også mange drivhusprodusenter ned virksomheten av samme grunn. Landbruksnæringa i hele Europa demonstrerer og krever endringer.
Hadde problemet med matproduksjon og matforsyning vært reelt hadde vi ikke tillat denne raseringa av matproduksjonen. Hvordan tillater våre regjeringer dette, ja endatil oppfordrer til nedleggelse. Hvorfor har ikke vår AP/SP-regjerning fått fortgang i arbeidet de har lovet i Hurdalsplattformen om økt sjølforsyning, anser de ikke matkrisa som så viktig sammenliknet med andre saker. Mat til befolkninga er utfra hva jeg vil anse, noe av det viktigste myndighetene må ha kontroll over. Mener de at det er greit å importere den maten vi trenger fra andre land framfor å dyrke jorda og støtte opp om matproduskjonen i sitt eget land?
finnes her nød og sult
skyldes det svik
(fra Nordahl Grieg: Til ungdommen)
Det er sjølsagt matmangel i verden. FN melder om at etter tiår med nedgang i antallet som sulter i verden er tallet nå økende. I en slik situasjon er det svært underlig at ikke matproduksjon og økt sjølforsyning står høyest på prioriteringslista i alle land. Dersom vi i Norge for eksempel hadde gjort det vi kan for å produsere mat på alle tilgjengelige teiger og brukt utmarka til beiteland for dyra, ville behovet for import fra andre land redusere denne matmangelen.
Vi har tidligere her på Steigan.no skrevet om arbeidet med Nordiske kostholdsråd og kapitlene som er ut på høring.
Bærekraftkapittelet som nå er på høring, vil true mer enn folkehelsa. Det kan slå beina under norsk jordbruk, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten.
Kort fortalt betyr dette at vi skal ha færre husdyr, spise mindre kjøtt, melk, egg og poteter.
Vi skal spise mer skogsbær og nøtter, søtpoteter og labkjøtt, mindre fisk, mer skalldyr og tang.
I våre nordiske land er selvforsyningsgraden høy for animalske produkter og lav for plantebaserte produkter, og dette er en naturlig tilpasning til et kjølig klima.
Vi får håpe at disse motsvarene som kommer vil påvirke resultatet av arbeidet, men det kan virke som det er andre krefter enn norsk matforsyning som står på dagsorden for norske myndigheter. Som vi har sagt tidligere her på Steigan.no
Når angrepene på landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke gå rundt å tro det er tilfeldig lenger. Nå er det kanskje på tide å begynne og tenke at det faktisk er slik at myndighetene mener at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.
Genteknologiutvalget arbeider med og skal komme med en NOU som skal offentliggjøres 1. juni 2023.
Den norske genteknologiloven kom for tretti år siden, og er restriktiv, Det er ingen genmodifiserte organismer som er godkjent til bruk i mat eller fôr i Norge. Vi har også en definisjon av GMO i den norske genteknologiloven (GTL) som omfatter alle organismer utviklet ved hjelp av genteknologi, også de nye metodene, som for eksempel CRISPR. Denne NOUen vil sjølsagt danne grunnlag for diskusjonen om endringer i lovverket.
Genteknologiutvalget skriver på sin hjemmeside:
Klima- og miljødepartementet og Regjeringen har som hovedbegrunnelse for opprettelsen av utvalget pekt på at vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag på genteknologiområdet. Dette skal gi et godt grunnlag for videre politikkutforming. NOU-en vil bidra til å legge til rette for brede diskusjoner om genteknologi på tvers av fagdisipliner og samfunnsområder. Utvalget skal drøfte og belyse risikobilder, etiske dilemmaer og veivalg.
Nationen har et oppslag den 3. mars:
Landbruksministeren påpekte at det har vært liten etterspørsel etter tradisjonelle genmodifiserte organismer i Norge, og at både bønder, forbrukerne og dagligvarebransjen har hatt en restriktiv holdning.
Nye undersøkelser tyder imidlertid på at det nå er mer positive holdninger, især for genredigerte produkter som fremmer samfunnsnytte og bærekraft.
Nå har det ikke vært laget noen forbrukerundersøkelser om dette siden 2020 og det ble gitt ut en rapport som sammenliknet forbrukernes syn i 2020 med en tidligere undersøkelse.
GMO-mat eller ikke – Har det vært endringer i forbrukernes syn på genmodifisert mat fra 2017 til 2020? der står det klart i konklusjonen s. 36
Studien avdekket at det hadde skjedd svært liten endring i synet på denne teknologien i løpet av disse årene.
Forsker Annechen Bahr Bugge skriver også på Oslo Mets hjemmeside om rapporten:
Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til genmodifisering i matproduksjonen i løpet av disse tre årene?
Resultatene viser at det fortsatt er stor forbrukerskepsis til genmodifisering i matproduksjonen, sier forsker Annechen Bahr Bugge, som har gjennomført undersøkelsen.
En nylig studie gjennomført av Bioteknologirådet og GENEinnovate konkluderte med at stadig flere blir positive til genmodifisert mat, og at mer kunnskap i befolkningen trolig vil gjøre folk enda mer positive til teknologien.
SIFOs konklusjoner er noe annerledes, noe Bugge redegjør for i rapporten. Idealet er å ha et mest mulig råvarebasert kosthold basert på ferske og friske produkter.
SIFOs studie tyder nemlig på at forbrukernes syn på genmodifisering er vel så mye et verdispørsmål som et kunnskapsspørsmål. Dette er i tråd med tidligere SIFO-studier, som viser at norske forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten blir produsert.
Idealet er å ha et mest mulig råvarebasert kosthold basert på ferske og friske produkter som har blitt skånsomt behandlet, gjenstand for begrenset raffinering og minimal bruk av medisiner og tilsetninger, sier Bugge. Hvilken aksept og tillit forbrukerne vil ha til matvarer som er produsert med bruk av genmodifisering, vil således påvirkes av hvorvidt dette ses på som naturlig, ekte og autentisk mat, sier hun.
Nationen skriver videre:
I sommer skal det legges fram en norsk offentlig utredning (NOU) hvor spørsmålet om fremtidens regulering av genteknologi og genredigering.
Borch sa at NOUen vil danne et viktig grunnlag for regjeringens videre arbeid på dette politikkområdet. Bioteknologirådets tilråding og NOUen vil også gi norske myndigheter et godt grunnlag til aktivt å medvirke til regelverksprosessen i EU, ifølge ministeren.
Ministerens vurdering er at genredigering er ett av flere verktøy som kan spille en rolle i det grønne skiftet og en bærekraftig bruk av naturen.
Det er derfor viktig å sikre at regelverket følger med på utviklingen og ivaretar konkurransekraften for norske avlsmiljøer, avsluttet ministeren.
Genteknologiutvalget skriver også videre på hjemmesida si:
Utvalget skal også vurdere om lovverket bør justeres for å sikre at den teknologiske utviklingen kommer samfunnet til gode, uten skade på helse og miljø.
Så får vi se både med det videre arbeidet med de nordiske kostholdsrådene, NOUen om genmodifisering og ikke minst det kommende jordbruksoppgjøret, om hvordan de norske myndighetene forholder seg til matkrisa og sjølforsyningsbehovet framover.
