oss 100 kroner!
Av Tollef Hovig.
Jeg har tidligere beskrevet den fasen av kapitalismen som vi nå er inne i, som kapitalismens alderdom. Et hovedtrekk i den fasen er at kapitaleierne ikke er i stand til å skape seg tilstrekkelig overskudd, hverken i produksjonen (noe som fungerte fram til 1970-tallet) eller ved at de private bankene skaper mer penger og kreditt (noe som fungerte i perioden renten falt fra 18% på 1980-tallet til den traff 0 i 2019). I den fasen vi er inne i nå, må kapitaleierne skaffe seg overskudd ved omfordeling fra det arbeidende folket, eller ved en økende mengde sentralbankpenger/kreditt.
Jeg beskrev i midten av november 2022 at utviklingen i alderdommen mest sannsynlig vil ta form av nedadgående sykluser. Det kan være greit å se hvor i den første syklusens utvikling vi er nå. For å klare det må jeg nok ty til en del grafer, som alle nok ikke er like glade i. Utviklingen i høyinntektslandene er ganske likeartet. Forskjellig størrelse og næringssammensetning, gjør at noen land ligger litt lenger fram i syklusen enn andre, men utviklingsbanene er ganske like. Jeg veksler derfor litt på hvor jeg henter statistikk fra.
Prisøkninger
Før vi starter har jeg lyst til å si et par ord om årsaken til prisøkninger. Det er to årsaker økonomene har til prisøkninger (bortsett da fra krigen i Ukraina som politikerne henviser alt ondt til). Den ene er sterk etterspørselsøkning etter covid-sponsingen, den andre er forstyrrelser av forskjellige årsaker, i forsyningskjedene av varer og tjenester. Hvis vi ser på etterspørselsteorien, kan vi sjekke USA, hvor prisøkningen har vært svært høy. Dersom teorien er korrekt, burde det offentlige eller private forbruket ligget i en vesentlig høyere bane enn normalt. Som vi ser av grafen under, ligger utviklingen av det private forbruket nå omtrent som forventet. Det kan neppe begrunne prisøkninger.
Privat forbruk
Dersom vi ser på det offentlige forbruket ligger det noe lavere enn forventet, særlig etter at man begynte å stramme til. Det offentlige forbruket kan derfor heller ikke forklares som årsaken til prisøkningen.
Offentlig forbruk
Fortjenesten i produksjon og finans
Økning i forbruket kan derfor ikke forklare prisøkningen. Når det gjelder forstyrrelser i forsyningskjedene, kan det kanskje i beste fall være en medvirkende faktor, men ingen hovedsak. Det er lett for at man leter etter årsaker til prisøkning i forhold som har kommet til i tiden før, men i dette tilfellet tror jeg årsaken er å finne i noe som har blitt borte. I den fasen jeg liker å kalle kapitalismens voksenalder fra 1980-tallet til 2020 ble kapitaleierne finansiert gjennom økning av gjeld til de private bankene. Å finansiere utbyttebetaling gjennom lån var ganske vanlig. I denne perioden holdt finanskapitalen produksjonskapitalen i stramme tøyler. Det var relativt lett å få lån, dersom man kunne dokumentere at forretningene man søkte lån til hadde et potensial for overskudd, men kapasiteten måtte dokumenteres. Kapitaleierne ble under dette regimet utsatt for konkurranse, også globalt. Når perioden tok slutt i 2019 var produksjonskapitalen svanger med prisøkning for å få opp overskuddene sine. Når de ikke lenger kunne øke lånene til samme kostnad, var prisøkning eneste vei til å øke overskuddet. Hvis vi ser utviklingen i bedriftenes fortjenester over litt tid, ser vi følgende utvikling i USA:
Vi ser en ganske lav utvikling av fortjenesten fra år 2000, til tross for at den er godt hjulpet både av verdistigningen på kapital, og lån til fortjeneste. Når spillereglene endret seg i det kapitalismens alderdom starter i 2020, skyter prisøkninger og fortjeneste i været.
Dersom vi tar et litt nærmere blikk på denne syklusens utvikling, ser vi følgende:
Toppen for fortjenesten ble nådd i 2021, og fortjenestene i produksjonsbedriftene er nå på vei ned. Økende rente gjør at banker og finanskapital nå tapper produksjonsbedriftene for fortjeneste, samtidig som økende priser i andre bransjer gir økende kostnader. Vi kan illustrere utviklingen av at bankene overtar fortjenesten med en graf fra EU, men utviklingen er den samme i andre høyinntektsland.
Vi ser at tidsmessig går benkenes fortjeneste opp i takt med renteøkninger, og fall i produksjonsbedriftenes fortjeneste.
Lønninger
Ok det med bankene, men det er sikkert økende lønn som fører til fall i produksjonsbedriftenes fortjeneste, sier da mange hobbyøkonomer. La oss se hvordan lønningene i USA har utviklet seg:
De er faktisk på vei ned. De har gått ned 4,1% i løpet av 2022. I USA snakkes det høyt om at sysselsettingen har bedret seg, og ting er så bra. Hvis vi ser nærmere på hvor økningen i sysselsettingen har kommet, ser vi at det bare er økning i antall deltids drittjobber (blå søyler), mens heltidsjobbene har blitt litt færre (brune søyler).
Fall i fortjeneste kan neppe komme fra økende lønninger. Vi får håpe det endrer seg.
Aksjeprisene
Hva blir konsekvensen av den nedadgående trenden i produksjonsbedriftenes overskudd, og finanskapitalen som nå håver inn så mye de kan. Det vil mest sannsynlig føre til at bedriftene vil få behov for mer kontanter og kreditter. Det må de skaffe seg der de kan. Under kapitalismens forrige fase (kapitalismens voksenalder) lånte man stadig mer og mer penger, hvorav mye ble investert i produksjonskapital (aksjer) eller formueskapital (tomter, boliger mv). Det førte til den langvarige massive prisøkningen på disse kapitalformene i kapitalismens voksenalder. Nå vil bedriftene få et økende behov for kontanter og kreditt, og det vil mest trolig føre til den motsatte utviklingen, at pengene trekkes ut av produksjons- og formueskapitalen.
Hvis vi ser på aksjekursene (produksjonskapitalen) kan vi kanskje se en begynnende tendens til dette:
Standard & Poor topp 500
Dow Jones industrigjennomsnitt
Boligomsetningen
Dersom vi ser på boligomsetningen (antall boliger) er den også på vei ned. Hvilken betydning det får for prisene, varierer i de forskjellige markedsområdene av lokale årsaker. Boligomsetningen i USA under:
Når det gjelder EU så har hussalget i tredje kvartal 2022, falt i 11 av 14 medlemsstater, i forhold til hussalget i samme kvartal 2021. I Norge er det også en viss nedgang, tross i et lite marked og en sterk økning i antall flyktninger som skal bosettes. SSB viser det på denne måten:
I England falt salget med 11% fra januar 2022 til januar 2023.
Bankene skjerper lånevilkårene
Bankene ser denne utviklingen. Den vil nødvendigvis føre til mer mislighold av lån, og i verste fall konkurser. Både i EU og i USA er bankene derfor i ferd med å skjerpe lånevilkårene:
Bankene i EU
Det betyr at bedrifter i problemer, av typen Flyr, vil få vansker med refinansiering, og mest trolig gå konkurs.
Hvor er vi nå?
Prisøkningene er på vei ned, den nådde toppen i siste halvdel av 2022, se under:
Husk at grafen viser hastigheten i prisøkningene, totalt sett har prisene steget med rundt 15%. Det er den omfordelingen det arbeidende folket står overfor.
Å fastslå akkurat hvor i syklusen vi er, blir en litt for dristig øvelse. Hvor langt ned man må før man når bunnen avhenger av flere ting. I USA har man vedtatt ny sponsing av kapitaleierne (helst de grønne) med sentralbankpenger, gjennom det de kaller Inflation Reduction Act (IRA). Hvordan den vil brukes og slå ut i praksis gjenstår å se. I EU er man på vei til å lette subsidierestriksjonene, for i større eller mindre grad å gjøre det samme. Neste syklus vil nettopp starte med massive støtteordninger fra sentralbankene til kapitaleierne. Om omfanget av de subsidiene som nå kommer vil være tilstrekkelige til å bremse en nedtur, og sterte en ny opptur eller om det må mere til, vil vise seg.
Den underliggende utviklingen
Den underliggende utviklingen består i en stadig lavere fortjeneste i høyinntektslandene, til tross for massiv sponsing. Noe som kan illustreres som under:
Situasjonen er imidlertid mer problematisk enn det illustrasjonen viser. Den manglende produktivitetsveksten fører til at mange markedsområder endrer karakter. Fra å være kjøpers marked hvor prisene presses ned mot de laveste produksjonskostnadene, er fler og fler markedsområder i ferd med å bli selgers marked, hvor prisene presses opp mot de høyeste produksjonskostnadene, noe som fører til en massiv overføring fra det arbeidende folket til kapitaleierne. I tillegg fører ting som det grønne skiftet til økende produksjonskostnader i de fleste bransjer. Opplegget med CO2 regnskap, EPD erklæringer, LCA vurderinger etc. fører til godt betalte jobber i den nye middelklassen, men økende kostnader for bedriftene. Slike faktorer er i ferd med å drukne enhver forbedring i produksjonen med økende kostnader. Denne utviklingen vil føre til ytterligere fall i fortjenester, noe som igjen vil føre til mindre investeringer, og at vekst blir til reduksjon i et akselererende tempo.
