Hjem Miljø

Det blir jordbruksforhandlinger i år også – sjøl om det er stor avstand

0
Foto: Nora May Engeseth, Småbrukarlaget.

Bondelaget og Norsk Bonde og Småbrukarlag meldte fra på søndag at de vil gå til forhandlinger med staten. Fredag la Staten fram sitt tilbud på 3,2 milliarder, det er 1 milliard under det faglagene krevde.

Romy Rohmann.

Sjøl om faglagene melder at avstanden er stor har de nå etter grundig arbeid gjennom helga valgt å gå inn i forhandlinger. Det er venta at forhandlingene skal være ferdige 16. mai.

( Bilde fra Pressekonferansen når staten legger fra sitt tilbud. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/presseinvitasjon-tilbud/id3158066/ )

Tidligere landbruksminister Geir Pollestad (SP) mener at statens tilbud er langt fra nok til å tette inntektsgapet. Til Nationen sier han:

Pollestad viser til løftene i stortingsmeldingen, om at bøndene skal komme på samme inntektsnivå som andre yrkesgrupper innen 2027.

Jeg forventer en betydelig forhandlingsvilje fra regjeringen, som innfrir det klare målet som Stortinget har satt.

Flere andre partier har allerede gått ut og sagt de er misfornøyde med statens tilbud, dette gjelder foreløpig SV, MDG og KrF.

Nå er det slik at det framforhandlede resultatet skal stemmes over i Stortinget til slutt, så hva det endelige resultatet blir veit vi ikke før i juni.

https://www.nationen.no/staten-tilbyr-3-2-milliarder-til-bondene-dette-sier-stortinget/s/5-148-904766

På søndag skriver Bondelaget på sin hjemmeside dette:

Vi går til forhandlingsbordet for å se om det er mulig å få til en avtale. Da må staten bevege seg. Det handler både om å tette inntektsgapet og om å løfte dem som er blitt hengende lengst etter, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter andre grupper. Det kan vi ikke akseptere, sier Gimming.

Jordbrukets krav handler om å styrke bondens økonomi, øke matproduksjonen på norske ressurser og følge opp Stortingets mål om økt selvforsyning og beredskap. Skal målene nås, må inntektsgapet tettes. Produksjonene med svakest økonomi må løftes.

Sau og ammeku må løftes. Dette er produksjoner som betyr mye for matproduksjon, beitebruk, verdiskaping og beredskap i store deler av landet, men som i dag har for svak økonomi, sier Gimming.

https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2026/jordbruket-gar-til-forhandlinger-2

Bonde og Småbrukaralaget skriver dette:

– Det er viktig og avgjørende for norske bønder at vi får til en avtale i år som sikrer jamstilling, i tråd med regjeringas egen målsetting om tetting av gap innen 2027. Slik vi ser statens tilbud er det fortsatt bonden som tar en for stor risiko med hensyn til framtida, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg. 

Statens tilbud legger opp til en inntektsvekst på 1,34 prosent. For sammenligningsgruppa er det forventet en lønnsvekst på 3,9 prosent. 

Bonden må ha samme reelle inntektsutvikling som andre grupper, ellers vil gapet øke over tid. Bøndene forventer lik kjøpekraftutvikling som andre i samfunnet. Det vi blir tilbudt her er en tredjedel av det andre grupper får, sier Solberg.  

Det er helt avgjørende at norske bønder er satt i stand og er motivert for å produsere mest mulig mat de neste årene, særlig med den verdenssituasjonen vi har nå. I tillegg har vi et stort generasjonsskifte som må gjennomføres og dagens unge har lyst til å bli bønder, men de forventer å ha det som andre i samfunnet, selv i etableringsfasen, sier Solberg. 

Å løfte økonomien i sau og ammeku vil være viktig i de videre forhandlingene, sier Solberg.

Her er en oversikt over de viktigste forskjellene til kravet fra faglagene og statens tilbud.

(Bilde/oversikt fra Hjemmesida til NBS)

https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/statens-tilbud-bonden-jamstilles-ikke-i-2027

På tross av et lavt tilbud og det som kan ventes å bli tøffe forhandlinger er det fint å se at faglagene er enige om at sau og ammeku må prioriteres i disse forhandlingene.

Ellers er det gledelig at Staten har foreslått i sitt tilbud en delvis fjerning av samordninga for svangerskap og fødsel. Forslaget innebærer en delvis fjerning for svangerskap og fødsel noe som er en god start.

Forrige artikkelSjakkmatt i Iran eller Zugzwang ved Persiabukta?
Neste artikkelNasjonal uavhengighet og sjølråderett