oss 100 kroner!
Flere og flere fagpersoner går kraftig ut mot artiklene som Helsedirektoratet har lagt fram i arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR)
Av Romy Rohmann.
Dette bærekraftkapittelet som nå er på høring, vil true mer enn folkehelsa. Det kan det slå beina under norsk jordbruk, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten.
Prosjektet som Helsedirektoratet har ansvar for, der flere hundre forskere har vært involvert, høster nå også kraftig kritikk fra ei gruppe forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Som vi har skrevet om her på Steigan.no tidligere har Norsk Bonde og Småbrukarlag og Bondelaget kommet med kritiske bemerkninger, det vil antakelig være mange slike innen høringsfristen går ut.
I en høringsuttalelse går ei gruppe forskere ved Nibio kraftig ut mot en av de vitenskapelige artiklene som tar for seg bærekraftsvurderingene. De mener blant annet at det er få kilder, manglende referanser og omfattende bruk av artikler som ikke er fagfellevurdert. Nationen skriver om dette 15. februar.
«Noe av dette materialet mangler ikke bare en vitenskapelig kvalitetssjekk, men innholdet er også høyt omtvistelig», skriver de i uttalelsen.
«Man kan få et inntrykk av «cherry picking» når man leser de ganske fragmenterte diskusjonene», skriver Nibio-forskerne videre. Uttrykket brukes om å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger.
De peker videre at rapporten lider av flere mindre og større feil og misforståelser «som avslører at forfatterne og deres lokale eksperter har en ganske begrenset forståelse av agronomiske spørsmål generelt, og spesielt for de nordiske produksjonssystemene».
En av de to forskerne som trakk seg fra arbeidet før den ble lagt ut på høring var Audun Korseth.
Korsæth reagerte kraftig på konklusjonen i en av artiklene han skulle bidra som fagekspert, forteller han til Nettavisen.
Konklusjonen som ble laget var at man skulle kutte kraftig på kjøtt, meieriprodukter og egg. Det ble bare trukket fram hva som var negativt med slike produksjoner fra et miljøperspektiv, mens ingen av de positive sidene ble tatt med, sa Korsæth til avisen.
Artiklene Helsedirektoratet har lagt ut kan du lese her.
Nå har også Ola Nafstad, assisterende direktør i Animalia gått ut i et debattinlegg i Nationen 12. februar med følgende kritikk av den ene artikkelen, Overview of food consumption and environmental sustainability considerations in The Nordic and Baltic region. Han skriver dette:
Denne artikkelen er én av totalt fem artikler som utgjør bærekraftsdelen i det vitenskapelige arbeidet. Artikkelen kommer blant annet med følgende konklusjoner og anbefalinger:
*Reduser husdyrholdet og forbruket av kjøtt, melk og egg, og erstatt det med blant annet skogsbær.
*Undersøke muligheten for å redusere forbruket av fisk og erstatte det med skalldyr og tang.
*Vurdere en omfattende tilbakeføring av dyrket mark til barskog.
Artikkelen kommer dermed med anbefalinger som, om de gjennomføres, dramatisk vil redusere matproduksjonen og potensialet for matproduksjonen i Norge og drastisk svekke vår matsikkerhet og vårt bidrag til verdens matforsyning fra havet.
De ser da helt bort fra at kommersiell produksjon av hasselnøtter for humant konsum i dag foregår mange breddegrader lenger sør, eller at våre eikenøtter er giftige og det anbefales å kontakte Giftinformasjonen om man spiser flere enn fem.
Artikkelen foreslår å delvis erstatte potetdyrking med blant annet dyrking av søtpoteter som et tiltak mot potetsykdommer, uten å nevne at søtpotet er en varmekjær tropisk plante som i svært begrenset grad kan vokse i Norden.
Les: Nye kostråd basert på eikenøtter og blåbær?
Eli Gjerlaug Enger PhD, forsker i Norsvin SA skriver i en kronikk i Bondebladet den 13.Februar:
Hun skriver at det arealet som svineproduksjonen legger beslag på er også feil i artikkelen.
Artikkelen har en svært snever bruk av kilder. Særlig når det gjelder «Gjennomsnittlig miljøpåvirkning per kg matvare». Her er det gjennomgående ingen god vitenskapelig forankring og det som legges fram har ikke relevans for norske eller nordiske forhold.
For få forhold rundt bærekraft er vurdert. Forhold som er tatt med er beslag av landareal, klimagassutslipp, vannforbruk og forurensing av fosfor og nitrogen. Disse forholdene er forsøkt håndtert i en metode for planetens tålegrense, kalt «planetary boundaries». Metoden er viet stor oppmerksomhet, men den er ikke forklart og har heller ikke noen god vitenskapelig forankring.
I artikkelen er det utelukkende brukt globale tall for alle produksjoner. Dersom den i stedet hadde brukt norske klimatall for gris, ville disse vist at svinekjøtt er en matvare med lavt klimaavtrykk. I Norge har vi verdens mest fôreffektive gris. Den spiser et klimavennlig fôr, og gjødsla blir godt utnyttet. Landarealet som svineproduksjonen legger beslag på er også feil i artikkelen. Vannforbruk er både feil og ikke relevant, da vann ikke er en knapphetsfaktor i Norge, og fordi fôrkorn jo uansett bare får vann fra naturlig nedbør.
Artikkelen har en svært snever bruk av kilder. Særlig når det gjelder «Gjennomsnittlig miljøpåvirkning per kg matvare». Her er det gjennomgående kun brukt én kilde (Poore, J., & Nemecek, T., 2018). Denne litteraturen er basert på et globalt gjennomsnitt, men opererer likevel med doble verdier av tallene FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) bruker.
Norsk og nordisk landbruk har for mange av disse parameterne bare halve nivået av FAO, og feilen som oppstår ved å bruke den litteraturen blir derfor svært stor. For eksempel kan vi i Norsvin, som kjenner norsk svineproduksjon godt, vise til at norsk gris er beregnet til å ha 3,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt, mens FAO og bærekraftsartikkelen bruker henholdsvis 6 og 12,3 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøttprodukt som et globalt gjennomsnitt. Det er fire ganger for høyt for norsk landbruk!
Dette bærekraftkapittelet som nå er på høring vil true mer enn folkehelsa. Det kan det slå beina under norsk jordbruk, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten.
Kort fortalt betyr dette at vi skal ha færre husdyr, spise mindre kjøtt, melk, egg og poteter.
Vi skal spise mer skogsbær og nøtter, søtpoteter og labkjøtt, mindre fisk, mer skalldyr og tang.
I våre nordiske land er selvforsyningsgraden høy for animalske produkter og lav for plantebaserte produkter, og dette er en naturlig tilpasning til et kjølig klima.
Vi får håpe at disse motsvarene som kommer vil påvirke resultatet av arbeidet, men det kan virke som det er andre krefter enn norsk matforsyning som står på dagsorden for norske myndigheter. Som vi har sagt tidligere her på Steigan.no
