oss 100 kroner!
Det er «Zugzwang» – trekktvang – for Biden i Ukraina. Det er hans tur til å flytte, men alle trekkene hans er så dårlige at hvert mulig trekk kan bety at spillet er tapt, og i sjakk kan man ikke bare slå en pasning, slik som i fotball, skriver den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar.
Av M. K. Bhadrakumar.
New York Times rapporterte tirsdag at en «pro-ukrainsk gruppe» saboterte Nord Stream-rørledningen i Østersjøen 27. september 2022
Det er en vesentlig forskjell mellom Washington Post-rapporten fra 18. juni 1972 av Alfred Lewis som formidlet nyhetene om Watergate-innbruddet og den oppsiktsvekkende påstanden fra New York Times tirsdag – ifølge en CNN-rapport – at «etterretning antyder at en pro-ukrainsk gruppe» saboterte Nord Stream-gassrørledningene.
WaPo rapporterte om Watergate flere måneder etter Richard Nixons dundrende valgseier for en andre periode som president, mens Times’ påstand har blitt fremmet selv før Joe Biden har annonsert sitt kandidatur til valget i november 2024.
En felles tråd kan imidlertid være at mens Lewis-historien ble fulgt opp en dag senere av to unge Post-reportere Bob Woodward og Carl Bernstein, håper Times-rapporten også å være en historie under utvikling, men med et motsatt formål.
Hvis Watergate-avlyttingen tvang Nixon til å trekke seg til slutt, er det store spørsmålet om Nord Stream-sabotasjen også vil bety slutten for Bidens presidentskap?
Det er tidlig ennå. Men gjenklangen av Times’ påstand merkes allerede i Europa – ikke minst i Ukraina og Tyskland – selv om rapporten var nøye formulert for å holde ukrainske ledere utenfor saken.
Times-rapporten er ikke troverdig og tilsynelatende gjenspeiler den ikke det dominerende synet til de amerikanske etterretningstjenestene, og Biden-administrasjonen har ennå ikke identifisert en skyldig i angrepet. Kort sagt, dette er ikke det siste ordet om sabotasjen!
Det er smart tenkning – med et øye på Seymour Hersh, kanskje? I mellomtiden har Ukraina blankt benektet involvering, og tyske medier understreker at det ikke er bevis for at ukrainske myndigheter beordret angrepet eller var involvert i det. Åpenbart prioriterer Kiev og Berlin (og Washington) at krigen må fortsette som før. Og ingen av dem er i posisjon å forsvare seg med å slå tilbake.
Men Moskva er tydelig hånlig. Kreml-talsmann Dmitry Peskov sa til RIA Novosti:
«Det er klart at de ansvarlige for terrorangrepet ønsker å distrahere oppmerksomheten. Det er åpenbart at dette er rigget til for mediene.»
Faktisk er det slik at, da han ble spurt om Times-rapporten, henviste John Kirby, som burde være høyst meningsberettiget, siden han er koordinatoren for USAs National Security Council for strategisk kommunikasjon, spørsmål om etterforskning av europeiske myndigheter og unnskyldte seg med å si at han «ikke kom til å gå i spissen for dette etterforskningsarbeidet». Kirby spiller safe.
Så, som Lenin ville ha spurt: ‘Hvem kan vinne på dette?’ Det vi har her er utvilsomt en høynivålekkasje plantet i Times av den amerikanske etterretningen. Den er antakelig ment å tjene som en prøveballong for å se hvor langt den vil fly, spesielt i Europa, eller for den del bare kan være, som Peskov sa det, ting med «åpenbar feilinformasjonskampanje koordinert av media.»
Uansett, noen høyt oppe i Biden-administrasjonen spiller med høye innsatser. Dette skjer på et tidspunkt da Biden selv av Seymour Hersh har blitt direkte knyttet til ordren om å gjennomføre ødeleggelsen av Nord Stream – en handling som kan klassifiseres som internasjonal terrorisme. Og selvfølgelig har Biden ennå ikke kunngjort sitt kandidatur til valget i 2024.
Slik situasjonen er nå, vil ikke kandidat Biden at Nord Stream-skandalen skal være nok en blylodd rundt halsen hans. Poenget er at hvis han stiller til valg, noe han sannsynligvis har til hensikt å gjøre, kan Biden være sikker på at de skandaløse Ukraina-historiene om ham og sønnen Hunter Biden, som dateres tilbake til hans tid som visepresident, vil storme tilbake på scenen.
Avhøret som den amerikanske ambassadøren i Estland senator George Kent ble utsatt for av senator Tom Cruz under høringene om hans utnevnelse i Tallinn i desember antydet at republikanerne har mye dop på Hunter Bidens aktiviteter i Ukraina og at de bare venter på det rette øyeblikket for å slå til.
Kent, som er karrierediplomat og tidligere assisterende assisterende statssekretær for europeiske og eurasiske anliggender er i kikkertsiktet til senator Cruz. Kent har tre tjenesteperioder i Kiev – andre gang som nestkommanderende i ambassaden fra 2015 til 2018 og den tredje som chargé d’affaires i 2021 under Biden-presidentskapet.
I forrige uke, igjen, vendte senator Cruz tilbake til temaet. Denne gangen rev han en flenge i statsadvokat Merrick Garland og anklaget justisdepartementet for å lekke ukontrollert i et kalkulert forsøk på å redde Bidens rykte.
Implikasjonen fra Times-rapporten om at en «pro-ukrainsk gruppe» kan ha stått bak Nord Stream-angrepet kan tenkes å bli sett på som en tilslørt trussel mot regimet i Kiev for å fortelle dem hvilken side brødet deres er smørt på hvis det blir et råkjør.
Så langt har Zelensky spilt på lag. Biden bøyer seg bakover for å blidgjøre Zelensky, hvis det kan være noen indikasjon på hvordan landet ligger at idéen om å sparke den ukrainske forsvarsministeren Oleksiy Reznikov, en nær alliert av presidenten, ble skrinlagt .
Vestlige medier rapporterte rikelig om at en utrensking var på gang i Kiev, men da sporet nådde frem til Reznikov og Zelensky satte hælene i bakken, forsvant de amerikanske inspektørene som var kommet fra Washington for å undersøke korrupsjonsskandalen i det ukrainske forsvarsdepartementet.
Faktisk er Biden nødt til å forsøke å beholde makten utover 2024, ellers blir han ekstremt sårbar. Derfor trenger Biden sårt en ny periode. Han kan ikke være for sikker selv om en annen demokratisk kandidat vinner i 2024. Gud forby, hvis republikanerne griper presidentskapet, vil Biden og hans familiemedlemmer kjempe med ryggen mot veggen.
Men mynten har også en bakside. Bidens kandidatur vil plassere Nord Stream, Hunter Biden, Ukraina-krigen og så videre som midtpunkt i valgkampen. Er det verdt risikoen?
Ærlig talt er det en «Zugzwang», trekktvang, for Biden. Det er hans tur til å flytte, men alle trekkene hans er så dårlige at det å måtte flytte kan føre til at spillet er tapt – og i sjakk er det ingenting som «pasning» heller, slik det er i fotball.
Sabotasjen av Nord Stream er en del av Ukraina-spørsmålet. Den som ødela den rørledningen gjorde det med den hensikt å eliminere eventuelle gjenværende utsikter til en gjenoppliving av den russisk-tyske alliansen etter den kalde krigen i Europa bygget rundt de to landenes energisamarbeid og gjensidig avhengighet.
Biden-teamet trodde i ren naivitet at sabotasje av Nord Stream ville være et geopolitisk mestergrep for å ydmyke Tyskland og gjøre det til en vasallstat, ødelegge alle broer som fører fra Russland til Europa, og konsolidere USAs transatlantiske ledelse. De overså, av ren hybris, at det fortsatt var og ble en feig kriminell handling.
Det forsterker sakene ytterligere at krigen i Ukraina henger sammen med Bidens beslutning om å ødelegge Nord Stream (som ifølge Hersh dateres tilbake til september 2021.) I dag kan Biden ikke enkelt avslutte krigen, siden han også er avhengig av Zelensky (som vet altfor mye om Hunter Bidens eskapader i Kiev.)
Vil Biden-administrasjonen lykkes med å stanse Nord Stream-skandalen? Hersh vil garantert ta opp igjen emnet. Biden kan ikke flykte fra forbrytelsen nå. Det slutter ikke å være en forbrytelse.
Bidens gjenværende alternativ kan være å kunngjøre at han kommer til å stille til valg i 2024 fordi Build Back Better Framework fortsatt er under arbeid.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
