Hjem I nyhetene

Kina demonstrerer ro og overlegenhet under Trumps besøk

0
Donald Trump og Xi Jinping.

Besøket til Donald Trump har vært preget av pomp og prakt, og en bevisst framvisning av Beijing som en «futuristisk hovedstad» som skal vise Kinas overtak og ledende rolle i framtidsteknologi. De har vist fram førerløse elektriske kjøretøy, humanoid-roboter og annen avansert automatisering i bybildet. Beijing har framstått som et utstillingsvindu for kinesisk høyteknologi. Og det har ikke unnlatt å gjøre inntrykk verken på amerikanske medier eller den amerikanske næringslivsdelegasjonen.

Trump reiste med en stor delegasjon av amerikanske tech-topper for å diskutere markedstilgang, AI-samarbeid/konkurranse og handel. Kina benytter anledningen til å vise styrke på områder der de har gjort raske fremskritt, som humanoid robotikk og autonom teknologi. Mediaomtale (f.eks. NBC, Washington Post) trekker frem Kinas race mot å dominere humanoid-roboter akkurat nå under besøket.

Dette er kinesisk mjuk makt på sitt mest avanserte.

Dette har et tydelig anstrøk av konfusiansime. Kina har aktivt revitalisert konfusianske elementer i utenrikspolitikken siden 2000-tallet – via Confucius Institutes, «harmonisk verden»-retorikk, Belt and Road, og teknologisk showcase. Det handler om å projisere moralsk og sivilisatorisk autoritet, motvirke «Kina-trusselen»-narrativet og bygge innflytelse gjennom tiltrekning snarere enn tvang.

Jernneven i silkehansken

Men under overflaten av harmoni, inne i silkehansken, så å si, ligger jernneven. Den harde realiteten er at USA ikke kan rokke Kina. Kina har våpen, teknologi, industri og ressurser til å motstå hva enn USA måtte finne på og de viker ikke en millimeter i Taiwan-spørsmålet.

Xi Jinping sa til Donald Trump at Kina og USA må unngå Thucydides-fellen (Thucydides Trap). Det er egentlig en fornærmelse mot USA pakket inn i moderasjon.

Thukydidsfellen er et begrep som ble popularisert av den amerikanske statsviteren Graham Allison for å beskrive en tilsynelatende tendens til krig når en fremvoksende makt truer med å fortrenge en eksisterende stormakt som en regional eller internasjonal hegemon. Begrepet ble mye brukt i 2015, og gjelder først og fremst analyse av forholdet mellom Kina og USA.

Uttrykket ble inspirert av den antikke athenske historikeren og militærkommandanten Thukydid, og ble skapt av den amerikanske statsviteren Graham Allison rundt 2011. Basert på en observasjon av Thukydid i sin historie om den peloponnesiske krigen om at «det var Athens fremvekst og frykten dette innpodet i Sparta som gjorde krig uunngåelig».

Han posisjonerer Kina som den stigende makt (Athens rolle) og USA som den etablerte hegemon (Sparta). Dette impliserer at USA er på defensiven og potensielt i relativ nedgang – en subtil måte å si «vi er framtida, dere er fortiden» uten å si det rett ut.

Det fungerer som en advarsel: Hvis USA reagerer med frykt og forsøker å holde Kina nede (f.eks. gjennom teknologi-restriksjoner, allianser eller Taiwan-støtte), risikerer dere krig – akkurat som i Peloponneserkrigen. Det skylder skylden for eventuell konflikt over på den etablerte makten.

Samtidig pakker han det inn i harmonisk språk: «Kan vi unngå fellen og skape et nytt paradigme for stormaktsrelasjoner?» Det høres ut som et fredelig, konstruktivt forslag – klassisk kinesisk diplomati. Flere vestlige kommentatorer ser det som aggressiv retorikk forkledd som visdom.

Samtidig var det umulig for Trump å reagere negativt på det. Denne retorikken tvinger motparten til å forholde seg til narrativet uten å kunne avvise det som ren fiendtlighet. Trump valgte å legge skylda på Joe Biden.

Harde realiteter

Forrige artikkelRegjeringa krever utslippsfrie fartøy, rederne raser, men EU avgjør
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).