oss 150 kroner!
Besøket til Donald Trump har vært preget av pomp og prakt, og en bevisst framvisning av Beijing som en «futuristisk hovedstad» som skal vise Kinas overtak og ledende rolle i framtidsteknologi. De har vist fram førerløse elektriske kjøretøy, humanoid-roboter og annen avansert automatisering i bybildet. Beijing har framstått som et utstillingsvindu for kinesisk høyteknologi. Og det har ikke unnlatt å gjøre inntrykk verken på amerikanske medier eller den amerikanske næringslivsdelegasjonen.
Trump reiste med en stor delegasjon av amerikanske tech-topper for å diskutere markedstilgang, AI-samarbeid/konkurranse og handel. Kina benytter anledningen til å vise styrke på områder der de har gjort raske fremskritt, som humanoid robotikk og autonom teknologi. Mediaomtale (f.eks. NBC, Washington Post) trekker frem Kinas race mot å dominere humanoid-roboter akkurat nå under besøket.
Dette er kinesisk mjuk makt på sitt mest avanserte.
Dette har et tydelig anstrøk av konfusiansime. Kina har aktivt revitalisert konfusianske elementer i utenrikspolitikken siden 2000-tallet – via Confucius Institutes, «harmonisk verden»-retorikk, Belt and Road, og teknologisk showcase. Det handler om å projisere moralsk og sivilisatorisk autoritet, motvirke «Kina-trusselen»-narrativet og bygge innflytelse gjennom tiltrekning snarere enn tvang.
Jernneven i silkehansken
Men under overflaten av harmoni, inne i silkehansken, så å si, ligger jernneven. Den harde realiteten er at USA ikke kan rokke Kina. Kina har våpen, teknologi, industri og ressurser til å motstå hva enn USA måtte finne på og de viker ikke en millimeter i Taiwan-spørsmålet.
Xi Jinping sa til Donald Trump at Kina og USA må unngå Thucydides-fellen (Thucydides Trap). Det er egentlig en fornærmelse mot USA pakket inn i moderasjon.
Thukydidsfellen er et begrep som ble popularisert av den amerikanske statsviteren Graham Allison for å beskrive en tilsynelatende tendens til krig når en fremvoksende makt truer med å fortrenge en eksisterende stormakt som en regional eller internasjonal hegemon. Begrepet ble mye brukt i 2015, og gjelder først og fremst analyse av forholdet mellom Kina og USA.
Uttrykket ble inspirert av den antikke athenske historikeren og militærkommandanten Thukydid, og ble skapt av den amerikanske statsviteren Graham Allison rundt 2011. Basert på en observasjon av Thukydid i sin historie om den peloponnesiske krigen om at «det var Athens fremvekst og frykten dette innpodet i Sparta som gjorde krig uunngåelig».
Han posisjonerer Kina som den stigende makt (Athens rolle) og USA som den etablerte hegemon (Sparta). Dette impliserer at USA er på defensiven og potensielt i relativ nedgang – en subtil måte å si «vi er framtida, dere er fortiden» uten å si det rett ut.
Det fungerer som en advarsel: Hvis USA reagerer med frykt og forsøker å holde Kina nede (f.eks. gjennom teknologi-restriksjoner, allianser eller Taiwan-støtte), risikerer dere krig – akkurat som i Peloponneserkrigen. Det skylder skylden for eventuell konflikt over på den etablerte makten.
Samtidig pakker han det inn i harmonisk språk: «Kan vi unngå fellen og skape et nytt paradigme for stormaktsrelasjoner?» Det høres ut som et fredelig, konstruktivt forslag – klassisk kinesisk diplomati. Flere vestlige kommentatorer ser det som aggressiv retorikk forkledd som visdom.
Samtidig var det umulig for Trump å reagere negativt på det. Denne retorikken tvinger motparten til å forholde seg til narrativet uten å kunne avvise det som ren fiendtlighet. Trump valgte å legge skylda på Joe Biden.
Harde realiteter
- Kina produserer flere biler årlig enn USA, Japan, Tyskland, India og Sør-Korea til sammen.
- Kinas skipsbyggingsindustri har en estimert kapasitet over 230 ganger større enn USAs.
- Kina installerer nå flere industriroboter årlig enn resten av verden til sammen.
- Kina forbrukte over 10.000 TWh med elektrisitet i 2025, det første landet i menneskehetens historie som krysset den terskelen. USA produserte omtrent 4430 TWh.
- Kina bruker nå godt over dobbelt så mye elektrisitet som USA.
- Kina støpte mer sement mellom 2011–2013 enn USA brukte i hele det 20. århundret.
- Kina uteksaminerer omtrent 4 ganger så mange STEM-studenter per år som USA.
- Målt i kjøpekraftsparitet (PPP) er Kinas økonomi nå dramatisk større enn USAs, ofte estimert til omtrent 46 billioner dollar mot 32 billioner dollar.
- Kina produserer nå flere kommersielle skip enn resten av verden til sammen.
- Kina har over 50.000 km med høyhastighetsbane, USA har nesten ingen.
- Kina produserer omtrent halvparten av verdens industriprodukter i nøkkelsektorer som stål, skipsbygging, solpaneler, batterier og sement.
- Kinas containerhavner dominerer global handel.
- Shanghai alene flytter langt mer last enn noen amerikansk havn.
- Kina har blitt den største handelspartneren for 157 land, og overgår USA i kommersiell rekkevidde.
- Kina la til 315 GW med solkapasitet alene i 2025. USA la til 43,2 GW samme år.
- Kina installerte over 7 ganger mer solenergi på ett eneste år enn USA.
